– Se for deg at man har pumpet opp fuzzen og faenskapen hos deLillos og co.

Iris Caltwait – «Spring Rush (a hot platonic subatomic crush)»

Etter noen fantastiske, men noe tungsindige, singler fra Iris Caltwait, føles dette som en emosjonell ganerenser for bergenseren.

Hun omtaler den selv som sin «finally-off-antidepressants song» – og det merkes.

Bra for henne, og bra for oss andre, som nå får lydsporet til sommerens kommende fester, i form av en smellvakker pophit. Det er noe med scratchingen midtveis og den nonchalante energien som minner meg om Natasha Bedingfield – og stort bedre kompliment enn det kan jeg knapt gi.

Jørgen Hegstad
Programleder, «Y2K» og «Hegstad»

Shy FLW – «305»

Shy FLW, eller Synne Flo, som hun egentlig heter, serverer deg en sound vi har altfor lite av i Norge!

Den alternative R&B-låta «305» er en perfekt sang for sene kvelder når du trenger å headbange til en digg låt for deg selv. Fengende melodier og en deilig beat, kombinert med drømmende vokaler, gir deg alt det du trenger når du først vil høre på r&b i et litt høyere tempo enn vanlig.

Artisten fra Namsos skriver at hun tar inspirasjon fra artister som Amelia Moore, og det er ingen tvil om at hun holder det samme nivået i denne låta!

Kevin Minh Khuong Nguyen
Produsent i «Baksnakk»

Brenn + Evig Ferie – «Fint vær»

Lillestrøm-duoen Brenn og Innlandet-kvintetten Evig Ferie har slått seg sammen! Det er ikke alltid åpenbart at summen av to gode rockeband blir noe positivt (historien er full av kjipe og kjedelige «supergrupper», spør du meg), men i dette tilfellet ble det heldigvis gull!

«Fint Vær» er norsk sommerrock av den gode, gamle nittitallsaktige sorten, men likevel annerledes – se for deg at man har pumpet opp fuzzen og faenskapen hos deLillos og co. litt, og bytta ut billedskjønn kyst og svaberg med støvete asfalt og engangsgriller.

Låta renner over av iver og livsgnist, og teksten maler opp bilder av idyllisk parkheng og nyforelskelse iblant de drønnende veggene av powerpop-gitarer. Rett og slett trivelig!

Eskil Olaf Vestre
Journalist

Nelly Moar – «Sound Of»

Nelly Moar Drønen er utdannet jazzvokalist fra Griegakademiet, og ble Spellemann-nominert for sin første EP i 2022. Siden debuten har hun eksperimentert innen både soul, R&B og klubb-preget pop, noe som flere ganger har fanget oppmerksomheten til NRK P3 og Urørt.

I dag legger bergenseren discoen til i rekken av inspirasjonskilder, og hun kunne ikke kledd det bedre. «Sound of» er som det norske kjærlighetbarnet til Dua Lipa og Ariana Grande, og Nelly Moar har en vokalprestasjon på høyde med de globale superstjernene.

Ifølge henne selv ble «Sound of» til på en knapp time, og det lille mesterverket har hun kokt sammen med co-låtskriver Haley Shea fra Sløtface og produsent Bjørn Helge Gammelsæter (Ruben, Synne Vo, Lemaitre).

Låten beskriver hun selv som en emosjonell ventil, og et forsøk på å snu en dårlig periode til noe positivt. Hun synger om å være over noe eller noen, men som hun sier selv: Når man erklærer det så høyt, så er man kanskje ikke helt ferdig likevel …

Dette er Nelly Moar sitt år, og «Sound of» er lyden av sommeren 2025 for min del!

Nelly Moar med «Sound Of» er «Ukas låt» på NRK P3.

Janne Monsen Tveit
Spillelisteansvarlig for P3, mP3 og P13

GKR – «SHH»

Islendingen Gaukur Grétuson har tidligere samarbeidet med norske rappere som Eirik Aas, Linni og Nossan. Ikke minst var han med Kjartan Lauritzen i Oslo Spektrum tidligere i vår som medlem av Balestrand Badeklubb.

Men nå har Reykjavík-rapperen, som flyttet til Bergen i 2022, gjort sitt så langt mest overraskende norske samarbeid i mine øyne. Den nyeste singelen «SHH» er nemlig produsert av indierockeren Whammyboy, som var i «Urørtfinalen» i 2021. Det hører man godt, for her får vi islandsk rap over rask og dansbar space-pop. Dette kunne absolutt vært en Whammy-låt!

Det er ikke utypisk islandske rappere å ha et lydbilde preget av luftige, synthbaserte melodier. Anbefaler også å sjekke ut artister som Aron Can, og JóiPé & Króli.

Espen Roness
Journalist

Organ Donor – «dogs»

Her har vi et knippe 17-åringer fra Rogaland som allerede nå, på sin første EP, lager bedre og mer formfullendt støyrock enn band med generasjoner av erfaring bak seg.

Åpningssporet «dogs» er en fenomenal start: gnistrende, taggete, velspilt – og med en så imponerende melodisk forståelse at det nesten er vanskelig å tro at dette er laget av ungdom i videregående skolealder. Dette holder skyhøy internasjonal standard, rett og slett.

Liker du Shellac, Pissed Jeans, Metz og Dinosaur Jr., sier du? Møt ditt kortreiste, nye favorittband.

Jørgen Hegstad
Programleder, «Y2K» og «Hegstad»

Alle mine hunder – «Mørket»

I april annonserte bergensrapperen Lars Vaular og Oslo-elektronika-crooneren Kai Gundelach at de har blitt en duo og nå går under navnet Alle mine hunder. Samtidig slapp de den helt suverene debutlåta «Vind».

Nå kommer endelig mer musikk fra dette interessante prosjektet. «Mørket» er ikke like umiddelbart fengende som «Vind», men byr på mer atmosfærisk, stemningsfullt sjanger-blanderi.

Produksjonen låter som moderne britisk elektronika, mens Gundelachs melankolske og grøtete synging minner meg om 2000-talls-trance, og Vaulars uanstrengte rapping sender tankene tilbake til det liknende sideprosjektet Autobarn (den gangen han var en duo med produsenten Cisco).

Dette er først og fremst nedpå musikk, men samtidig får Vaular også gjort noen hissige stikk i retning både religion, massemedier og sosiale medier.

Eskil Olaf Vestre
Journalist

Yndling – «It’s Almost Like You’re Here»

Yndling er artistnavnet til Oslo-indiemusikeren Silje Espevik. I fjor kom debutalbumet, der hun opererte innen de evig alternative nisjene shoegaze og drømmepop.

Allerede nå er andrealbumet klart, og i dag ble den første halvparten av låtene sluppet på strømmetjenestene. For de som har fulgt ekstra godt med, har det allerede vært mulig å høre høydepunktet «It’s Almost Like You’re Here» en liten stund, men i dag er en ny god anledning til å sjekke den ut – og deretter de resterende fire sporene på «I’m in the Palm of Your Hand».

Den gitar- og effektdrevne låta er storslått og slørete på en gang, og vokalen er insisterende men samtidig lavmælt og introvert – akkurat slik fans av band som Cocteau Twins, Beach House og Slowdive liker det.

Yndling kan åpenbart denne motstrømsmusikkens historie, tilbake til starten av 90-tallet, helt til fingerspissene, men samtidig avslører «It’s Almost Like You’re Here» at hennes låskriverpenn har åpenbar popteft også.