Syns du det er vanskelig å skjønne hvilke partier som mener hva? Og virker det som om alle sammen egentlig er ganske enige?
Les også: Hva er kommune- og fylkestingsvalg?
Forrige uke satte vi i P3.no opp en avstemming hvor dere kunne stemme frem de politiske sakene som er viktigst for dere. Resultatet ble «skole» med 23 % av stemmene, mens «miljø og klima» og «samferdsel: vei og kollektivtransport» kom på 2. og 3. plass med henholdsvis 16 og 15,5 %. «Bolig og eiendom» og «barnehage» kom aller nederst.
Vil du heller vite mer om miljø, klima og samferdsel? Hopp hit da vel!
Ikke overrasket
– Det var egentlig ikke så veldig overraskende. Skolepolitikk er veldig viktig for unge fordi man tilbringer store deler av dagen sin på skolen, sier leder i Arbeidernes Ungdomsfylking (AUF), Eskil Pedersen.
Han syns også det er veldig bra at miljø kommer så høyt opp som på andreplass.
– Jeg tror det handler om at unge folk vet at hvis ikke vi begrenser klimagassutslippene og prøver å stoppe klimaendringene, så kommer det til å få store konsekvenser for vår generasjon når vi blir voksne. Så vi prøver å ta ansvar for fremtiden ved å være opptatt av miljø.
Henrik Asheim i Unge Høyre legger også spesielt merke til andreplassen i avstemmingen.
– Miljø og klima kommer ganske høyt i forhold til hva velgerne sier på meningsmålinger generelt, og det er veldig bra. Men det overrasker meg faktisk at bolig kommer så langt ned, for det er veldig mange unge som sliter med å finne et sted å bo, sier Asheim.
Er det noen saker du mener burde kommet høyere på listen? Del dine tanker i kommentarfeltet!
Vi stilte alle ungdomspartilederne spørsmål om hva deres parti mener om skole, miljø og samferdsel. Dette ble resultatet:
Skole:
Arbeidernes Ungdomsfylking (AUF):
– Hvorfor skal unge som er opptatt av skole stemme på ditt parti?
– Fordi vi er opptatt av en skole som gir alle like muligheter i livet. En god, gratis offentlig skole hvor alle kan møtes uavhengig av religion, kultur og størrelsen på foreldrenes lommebok.
Konkrete skoletiltak?
Tilpasset opplæring:
– Vi skal få bedre lærere og flere lærere sånn at hver enkelt elev får tilpasset opplæring. Vi vil gi gode muligheter til de som lærer fort, gi dem ekstra oppgaver for eksempel, og så skal vi gi gode muligheter til å lykkes for de som trenger litt mer tid til å lære.
Pusse opp skolebygg og bygge nye skoler:
– Vi vet at det er mange som går på skoler som er ganske gamle og som forfaller, og for at man skal kunne lære bra tror jeg det også er viktig at man har det hyggelig rundt seg og et fint skolebygg å lære i. Det tror jeg bidrar til at flere får læringslyst.
Karakterer og eksamen:
– Vi er litt sånn Ole Brumm i forhold til karakterer og testing, og sier at vi skal ha det, men også skriftlig tilbakemelding. Jeg tror at det er vanskelig å fjerne karakterene, selv om noen tar til orde for det. Men en treer eller en firer forteller ikke så veldig mye om hvorfor du ikke fikk en femmer eller en sekser. Derfor skal vi også gi folk grundig tilbakemelding.
Lærlinger:
– Vi vil satse mer på yrkesfag fordi de utgjør 50 % av elevene på videregående, men får altfor lite fokus. Mange yrkesfagelever får ikke fullført utdannelsen sin fordi de ikke får lærlingplass. Det er veldig urettferdig. Vi mener at det skal være lovfestet rett til læreplass. Hvis du begynner på yrkesfag så skal du få fullført utdannelsen din.
Les også: Mer om AUFs politikk
Fremskrittspartiets Ungdom (FpU):
– Hvorfor skal unge som er opptatt av skole stemme på ditt parti?
– Jeg tror at alle merker at skolen ikke er så opptatt av enkeltmenneskene. Man tror at alle lærer likt, og særlig folk som har yrkesfag merker at det er for lite praksis. Med Frps politikk blir det mindre teori. Hvis du for eksempel går «mekken» eller skal bli frisør, trenger man ikke kunne diktanalyse. Jeg tror også en del flinke elever vil ha mer å strekke seg etter.
– Konkrete skoletiltak?
Valgfrihet:
– Fritt skolevalg, slik at ikke bestekompisen kommer på en skole og du på en annen bare fordi dere bor litt forskjellig. Valgfritt sidemål, så man kan velge om man vil ha bokmål eller nynorsk, og mulighet til å velge privatskole hvis man vil det. Mer tilpasset opplæring.
Evaluering av læreren:
– Du skal ha muligheten til å gi karakter til læreren. Og så vil vi satse på etterutdanning av lærere, for det er veldig mange lærere som ikke er gode nok til å lære bort. De har mye kunnskap, men er ikke gode pedagoger og er veldig lite engasjerende.
Karakterer og eksamen:
– Vi tror det er et viktig redskap. Hvis man skal løse noen av problemene så må man finne ut hva slags nivå folk er på. Og når du har eksamen så blir du testet av noen andre enn læreren din, så hvis du har hatt en krangel med læreren og den kanskje har fordommer mot deg som elev, så kan man virkelig få vist hva man kan på eksamen.
Lærlinger:
– Vi må starte med å fjerne arbeidsgiveravgiften for lærlinger slik at det blir billigere å ansette dem. Det er viktig at man har et næringsliv med private bedrifter som kan ansette lærlinger, og da ønsker vi å selge unna næringseiendommer så bedrifter kan bygge fabrikker, så bøndene kan dyrke mer og så det er lettere å etablere seg. Det vil gjøre at lærlinger lettere får jobb.
Les også: Mer om FpUs politikk
Kristelig Folkepartis Ungdom (KrFU):
– Hvorfor skal unge som er opptatt av skole stemme på ditt parti?
– Vi ønsker en skole som gir utfordringer til alle, både de som gjør det aller best, men også de som har som mål å stå i andre fag. Og så har vi med oss et ekstra perspektiv inn i det, for vi tror at det er så mange flere ting i livet som påvirker hvordan man gjør det på skolen enn akkurat det som er på skolen. Det er for eksempel veldig mange unge i Norge som sliter med psykisk helse, som har utfordringer med angst, depresjon, og spiseforstyrrelser. Og de elevene trenger aller først hjelp med det, før de kan begynne å lære.
– Konkrete skoletiltak?
Helsesøstre i skolen:
– For de elevene som har andre utfordringer enn akkurat det som skjer ved skolepulten, så vil vi ha mange flere helsesøstre, vi vil at helsesøster skal være tilgjengelig for ungdommene når de trenger det.
Tilpasset opplæring:
– Skolen skal gi elevene utfordringer på det nivået de er på. Og der er ikke vi redd for å dele opp klassene litt og si at de som ønsker seg litt vanskeligere undervisning kan gå i det klasserommet og den som ønsker seg litt enklere undervisning kan gå i et annet klasserom. Vi vil ikke ha klassene delt opp fast, sånn at det blir rene eliteklasser og taperklasser, men å kunne gjøre det i noen fag tror jeg er best for alle.
Karakterer og eksamen:
– Jeg tror det er viktig for eleven å få en konkret tilbakemelding på hvordan de gjør det. Men også hva man kan gjøre for å gjøre det bedre. Karakterer i barneskolen har ingenting for seg. For elever som er så unge så er det ikke nødvendig å få et tall. Da trenger man en oppmuntring fra læreren. Når man blir litt eldre så er det greit å kunne sammenligne og prøve å bli bedre.
Lærlinger:
– De fleste av dem som ikke får lærlingplass i dag har gått utdanning som retter seg inn mot arbeidsplasser i det offentlige. Det er et kjempestort problem. Private bedrifter har vært kjempeflinke til å ta inn lærlinger, mens norske kommuner har vært helt elendige. Så her er det bare for politikerne og stramme opp kommunene og tvinge sykehjemmene og de andre offentlige institusjonene i kommunen til å ta inn lærlinger.
Les også: Mer om KrFUs politikk
Senterungdommen:
– Hvorfor skal unge som er opptatt av skole stemme på ditt parti?
– Fordi vi har snakket om en mer praktisk skole i 15 år. Nå har de andre partiene tatt poenget, og nå er det dét som har fokus når skole blir diskutert. Vi vil ha en mer praktisk skole for at flere elever skal bli motivert og færre dropper ut av videregående skole.
– Konkrete skoletiltak?
Få praktisk arbeidslivsfag tilbake:
– Vi ønsker at flest mulig kommuner innfører det praktiske arbeidslivsfaget på ungdomskolen fra neste høst. Et veldig bra fag som det nå er åpnet for at alle kommuner som ønsker kan innføre.
Karakterer og eksamen:
– Vi er for karakterer, men også opptatt av at en karakter ikke sier alt. Derfor er det veldig viktig med en løpende tilbakemelding til eleven om hvordan den gjør det, og hvordan den kan gjøre det enda bedre. Vi vil ha tettere oppfølging og bedre veiledning og tilbakemelding underveis, ikke minst i form av mer bruk av mappeevaluering.
Lærlinger:
– Vi tror ikke løsningen er å lovfeste lærlingplass, det er en lettvint løsning på en stor utfordring. Vi vil heller øke lærlingtilskuddet og fjerne arbeidsgiveravgiften for lærlinger. En annen ting er at mange lærlingbedrifter ikke har tid eller kompetanse til å ta inn lærlinger eller følge opp lærlinger godt nok. Derfor mener vi at det ikke bare handler om økonomi, det handler også om å bedre oppfølgingen til lærlingbedriftene sånn at flere kan ta inn lærlinger. I tillegg må offentlig sektor skjerpe seg.
Les også: Mer om Senterungdommens politikk
Sosialistisk Ungdom (SU):
– Hvorfor skal unge som er opptatt av skole stemme på ditt parti?
– SV har den skolepolitikken som gir alle elever lik rett til utdanning, og vil gå for en skole som er mer tilpasset den enkelte elev, som er mer praktisk, mer relevant, som satser på yrkesfagene, og en skole som er gratis og offentlig for alle.
– Konkrete skoletiltak?
Mer praksis på yrkesfag:
– På videregående skole er halvparten av elevene på yrkesfag, men yrkesfagene blir ofte nedprioritert, har for lite praksis og er for lite relevante for det yrket man skal utdanne seg til. Det handler om å vide ut synet på hva kunnskap er. Det er ikke bare akademia, men også praktisk læring, fagutdanning, og alt det vi trenger for å klare oss både i jobb og i livet. Skolen må være mer enn bare teori og akademia.
Karakterer og eksamen:
– I dag har vi et evalueringssystem som er for dårlig. SV ønsker å se på alternativer til dagens karaktersystem, for du kan bli en veldig god lege uten å være god i historie, du kan bli en veldig god psykolog uten å være best i gym og en god ingeniør uten å være den som er aller råest i norsk grammatikk. Da er det for dumt at snittkarakteren er det eneste som avgjør hvem som får komme inn på hvilken videre utdanning på høyere nivå. Eksamensordningen mener jeg er for tilfeldig. Innsats skal bli belønnet over tid og jeg mener eksamen er en for lettvint måte å evaluere elevene på.
Lærlinger:
– To ting: vi må lovfeste retten til lærlingplass. Alle elever skal ha lik rett til å fullføre videregående opplæring. Det går ikke an at yrkesfagelevene ikke har den samme retten som allmennfagselevene. Vi ønsker også å lage en modell der alle bedrifter og alle kommuner er med og betaler i en felles pott for å fullfinansiere det å ta imot lærlinger.
Les også: Mer om SUs politikk
Unge Høyre:
– Hvorfor skal unge som er opptatt av skole stemme på ditt parti?
– Vi ønsker oss en skole som stiller krav til elevene. Det er alltid noen partier som vil fjerne karakterene, eksamenene og leksene og sånn, det vil ikke vi. Men når vi har en skole som stiller krav til elevene så må elevene få stille noen krav tilbake til skolen.
– Konkrete skoletiltak?
Valgfrihet:
– Fritt skolevalg og valgfritt sidemål.
Bedre lærere:
– Vi vil ha lærerevaluering. Man skal kunne gi en tilbakemelding på læreren sin. Og så ønsker vi en storsatsing på lærerne. For alle har hatt den gode læreren som alle husker og alle har hatt den dårlige læreren som alle husker. Og da må vi gjøre noe sånn at de lærerne vi får inn i skolen nå blir bedre og bedre sånn at du får flere av de gode lærerne og færre av de dårligere.
Karakterer og eksamen:
– Karakterer er viktig for det er en tilbakemelding til eleven på hvordan man ligger an. Og vi ønsker å sette i gang forsøk med det allerede i 5. klasse på barneskolen, fordi plutselig går man på ungdomsskolen og får karakterer i alle fag. Hvis man tidligere kan venne seg til å få karakterer tror vi det kan være bra for elevene. Eksamen er først og fremst en sikkerhetsventil for elevene selv, fordi det er en prøve som rettes anonymt av en lærer som ikke aner hvem du er, og som viser om standpunktkarakteren din er riktig også. Så det er en veldig god rettighet for elevene.
Lærlinger:
– Man får flere lærlingplasser ved å fjerne arbeidsgiveravgiften på lærlinger, det er en skatt på utdanning som gjør at mange bedrifter ikke tar seg råd til å ansette lærlinger. I tillegg så må vi sørge for at fylkeskommunene følger opp de som ansetter lærlinger. Private bedrifter må få insentiver til å gjøre det på en god måte. Vi er veldig imot å lovfeste retten til lærlingplass. Hvis du ser for deg en liten frisørsalong i en kommune som blir pålagt ved lov å ta inn en lærling, som ikke har ressurser til å ta inn den lærlingen eller kan gi god undervisning, så blir det en taper i det spillet og det er lærlingen selv. Så derfor må vi heller sørge for at bedriftene tar seg tid til det og ikke taper penger på det.
Les også: Mer om Unge Høyres politikk
Unge Venstre:
– Hvorfor skal unge som er opptatt av skole stemme på ditt parti?
– Det skal de gjøre fordi Unge Venstre ønsker å skape en friere skole for den enkelte elev. Vi tror eleven vet i større grad selv hvordan han kan lære, enn det politikerne vet.
– Konkrete skoletiltak?
Valgfrihet:
– Fritt skolevalg i hele landet, slik at elevene i større grad enn i dag skal kunne ta ulike fag uavhengig av hvilken studieretning de går på, og ha et prosjekt der man prøver å ha forskjellig gjennomføringstid på videregående. Slik at de som kanskje ønsker å gjennomføre på to år, for eksempel, skal ha mulighet til det. Mens de som trenger litt lengre oppfølging skal ha mulighet til å bruke litt lengre tid.
Bedre lærere:
– I dag er det for mange dårlige lærere i norsk skole. Det er kanskje den største utfordringen vi har. Da må fylkeskommunene tilby gode etter- og videreutdanningsprogram, de må tilby god lønn og de må stille mye høyere krav til dem de ansetter.
Karakterer og eksamen:
– Dette må man i stor grad få avgjøre lokalt. Vi tror de kjenner forholdene best lokalt og at kanskje ulike skoler har ulike behov. Når det er sagt så er jeg veldig for nasjonale prøver fordi vi må ha noen standardmaler å rette oss etter, og vi må ha en måte å se om skolene leverer resultat. Hvis foreldrene og elevene skal ha mulighet til å velge skole fritt, og det bør de ha, så må de også vite om den skolen klarer å levere varene, og da er vi helt avhengige av å ha nasjonale prøver.
Lærlinger:
– De første som må gå i seg selv i lærlingspørsmålet er det offentlige. For de som ansetter færrest lærlinger er faktisk fylkeskommunene rundt omkring. Så for alle de som ikke får lærlingplass, er det ganske berettiget å stille spørsmål til dine fylkespolitikere hvorfor fylkeskommunen ikke stiller med lærlingplasser. Vi bør fjerne arbeidsgiveravgiften, slik at bedriften ikke taper penger på å ta inn lærlinger.
Les også: Mer om Unge Venstres politikk
Miljø og samferdsel:
AUF:
– Miljø er en av de viktigste sakene for oss som er unge. Og vi har gjort mye nasjonalt, men vi må også gjøre masse lokalt. For vi kan ikke kutte klimagassutslippene til Norge ved å gjøre det i Oslo, vi må gjøre det over hele landet, og da skal vi ha veldig ambisiøse mål.
Ta vare på den klassiske naturen:
– Vi er for eksempel imot å bygge ut i marka utenfor Oslo fordi vi mener at det også er viktig for folk som bor i byer som Oslo å ha grønne lunger og god tilgang til natur. Det betyr at vi ikke alltid skal bygge ut nye boligfelt og ny næringsutvikling alle steder.
Kollektivtransport:
– I Trondheim har vi fått på plass en ambisiøs miljøpakke. Der har det blitt litt dyrere å kjøre bil og så har det blitt billigere å kjøre buss og det er flere bussavganger. Så vi må gjøre mer sånt. Vi kjemper også for ungdomskort over hele landet og mener også at barnebilletten bør gjelde frem til du er 18 år og ikke 16 som i dag.
Bompenger:
– Vi er for bompenger hvis det er støtte til det lokalt, og vi mener det er en god dugnad for å få bygd nye veiprosjekter. Vi er også for at bompengene kan brukes til å finansiere kollektivtrafikk slik at det blir fortgang på å bygge ut busstilbudet rundt omkring i landet.
– Hva er viktigst: bedre vei eller bedre kollektivtilbud?
– Begge deler fordi det er helt forskjellig. I noen fylker er for store avstander og for få folk til at man kan ha et godt nok busstilbud for de som velger det. Man må selvfølgelig ha et busstilbud og kollektivtilbud overalt, men det er først og fremst i de store byene at man kan ta det valget. Og i de store byene så er det viktigere for oss å prioritere kollektivt enn å bygge ut stadig nye veiprosjekt.
FpU:
– På miljø og klima så er det mange som tror at vi ikke har noe politikk, men jeg tror at våre løsninger vil ha en del å si. Satse på vannkraft og fornybar energi, og få nyere biler som slipper ut mindre forurensning og som i praksis vil bety veldig mye.
Bygge energieffektivt:
– Der jeg tror man kan spare inn mest er å tenke på det når man bygger ut. Det er veldig mange skoler og bygg som kommunene og fylkene eier som er dårlig bygget. Da må vi sørge for at de er ENØK-tilpasset, at det bruker minst mulig energi og holder på varmen og sørger for at man får brukt strømmen mest mulig effektivt.
Kollektivtransport:
– I distriktene må man nok innse at bil er en nødvendighet. Bilavgiftene bør bli lavere slik at folk kan kjøpe bil. Men det vi har sett enkelte steder er at fylkeskommunene ikke er gode nok til å ha et busstilbud, og da tror vi at en del private bedrifter kan være bedre. Så vi må gi tillatelse til alle private som ønsker å bygge ut. Mer konkurranse tror jeg er veldig viktig.
Vei:
– Her må det bygges ut. Hver gang vi ønsker å få veier på plass, så må Stortingspolitikerne, i et land som har veldig mye penger, være villige til å investere i det som trengs. Men det er klart at vi også prioriterer veier. Vi gir ikke så mye til kultur, det er jeg ærlig på, og vi er ikke de som gir mest penger til å bygge opp antall kommunalt ansatte. Men derfor så kan vi også bruke mer penger på veiene.
Bompenger:
– Fremskrittspartiet har vært veldig skeptiske til bompenger. For det første mener vi at det er en dobbelt beskatning – bilistene betaler allerede fire ganger mer enn det de får tilbake i form av veier. Men så er det også fordi bompenger er en veldig lite effektiv måte å samle inn penger på, så bompenger stemmer vi imot i alle kommuner.
Hva er viktigst av vei og kollektivtransport?
– Da vil jeg mene at det er vei. For det er ganske enkelt å fikse kollektivtransport, mens veier må bygges for å vare i mange år. Og det er helt nødvendig for at bussen kan komme frem. Det hjelper ikke å ha mange busser hvis de ikke har noen vei å kjøre på.
KrFU:
– Det er veldig bra å se at det er så mange unge som er opptatt av miljø og klima, for her er det en hel generasjon som har sviktet. De unge viser at de tar ansvar for fremtiden. Da handler det om å legge til rette for å velge miljøvennlig, ha systemer i kommunen som gjør det lett for innbyggerne, at alle har muligheten til å sortere avfallet sitt, for eksempel, eller å ta bussen til skolen i stedet for å bli kjørt.
Kollektivtransport:
– Det viktigste for oss er å gjøre det mulig å velge kollektivt. Det er sånn mange steder i Norge at det ikke er noe annet valg enn å ta bilen. I praksis så kan man reise ut på onsdag og komme hjem på fredag, men skal man gjøre noe annet enn det så er man tvunget til å ta bilen. Folk skal ha muligheten til å reise frem og tilbake til jobben og butikken, og da trenger vi et kollektivtilbud som virker. Og så vil vi ha ungdomskort for alle opp til 18 år.
Bompenger:
– Noen må betale for veien, enten må vi deler det likt på alle, eller at vi ber de som bruker veien om å betale litt mer. Da syns jeg det er mest rettferdig at de som bruker veien mest betaler litt mer enn det de som ikke bruker veien gjør.
– Hva er viktigst: bedre vei eller bedre kollektivtransport?
– Kollektivtransport.
Senterungdommen:
– Kommunene har en veldig viktig oppgave når det gjelder å gjøre Norge mer fornybart.
Få ned bilbruken ved å bygge smartere:
– Kommunen kan gjøre masse for å tilrettelegge lokalt i forhold til å få ned bilbruken, ved å planlegge smartere når man bygger ut kommunen, ved å tenke på hvor man plasserer skoler, barnehager og så videre i forhold til hvor folk bor. Spesielt når det skal etableres nye boligfelter.
Gjøre bygningene energieffektive:
– Kommunen er i tillegg en veldig stor bygningseier og kan bruke midler på å gjøre sine bygninger mer energieffektive, spare energi og det vil også spare kommunen for utgifter.
Kollektivtransport:
– Det gjelder å finne de kollektivtilbudene som passer i den enkelte kommune og i den enkelte region. I Oslo-området så handler det om å fortsette utbyggingen av jernbanen, t-banen, av trikkesystemet og ikke minst få til flere og hyppigere bussavganger. Mens i distriktene handler det mer om å ikke kjøre så mange tomme busser, men kanskje tenke mer i retning av bestillingsskyss som ungdom og andre kan bruke når de ønsker og ikke til et tidspunkt som ikke passer for dem. Samtidig så ønsker vi å innføre 50 % kollektivrabatt for elever, lærlinger og studenter uavhengig av alder og bosted.
Vei og bompenger:
– Vi ønsker å fortsette satsingen på samferdsel. Bompenger er nødvendig for å få til det samferdselsløftet som vi ønsker oss. Men selvfølgelig skal staten ta sin del av kaka. Vi ønsker å prioritere bompenger på de veiprosjektene som det er trafikkgrunnlag til å ha bompenger på. Vi skal bygge smartere, og lengre strekninger når vi først setter i gang med veiprosjekter, og ikke minst satse på mange mindre utbedringer av trafikkfarlige strekninger for å forhindre ulykker.
– Hva er viktigst: bedre vei eller bedre kollektivtilbud?
– Det spørs hvor i landet du bor. Det viktige er å bygge ut samferdsel på riktig måte. I Oslo-området og rundt de store byene så handler det veldig mye om bedre kollektivtrafikk, i distriktene handler det om bedre veier og riktig kollektivtrafikk.
Sosialistisk Ungdom:
– Miljøsaken er vår generasjons største utfordring. Og når det gjelder miljø er SV det partiet som prioriterer å sette miljøet først. Vi må få ned norske CO2-utslipp, det betyr at vi også må tørre å velge miljø når andre interesser er i kollisjon. Vi må få ned tempoet i norsk oljeutvinning og heller satse på fornybar energi.
Kollektivtransport:
– Det viktigste vi gjør lokalt er å satse på kollektivtrafikken. I mange distriktskommuner går bussen for sjeldent, og i mange bykommuner er den altfor dyr. Og noen steder er den begge deler. Vi er nødt til å satse på å gjøre den både rimeligere og mer tilgjengelig, og det betyr å satse mindre på motorveier. Alle partier kan love billigere buss, men jeg mener at SV er det partiet som prioriterer det også i motsetning til prestisjetunge veiutbygginger som ofte står i motsetning til å få satset skikkelig på tog eller buss.
Bompenger:
– Rushtidsavgift og bompenger kan være et alternativ til å finansiere bedre samferdsel. Jeg mener vi skal være positive til tiltak som gjør det mulig å få ned biltrafikken i byene særlig, og som gjør at vi kan få satset skikkelig på jernbanen og skikkelig på kollektivtrafikken. Det må koste å forurense, og vi må alle være villige til å betale for at vi skal satse på å bygge ut det kollektive nettet.
– Hva er viktigst: vei eller kollektivtransport?
– For meg er det viktigst å satse på kollektivtrafikken. Vi må ha trygge veier, og vi må ha veier som er rassikre, veier som binder landet vårt sammen. Men de store pengene må gå til å satse på jernbanen, på lyntoget, på bussen, og ikke på stadig nye firefelts motorveier.
Unge Høyre:
– Vårt hovedpoeng er at det må lønne seg å være klimavennlig. Jeg tror det er viktig at bedrifter, enkeltmennesker og staten for så vidt, ser at det lønner seg å være klimavennlig.
Satse på fjernvarme:
– Man må rett og slett sørge for at man har en bevissthet i kommunen på å handle klimavennlig. Sørge for at alle kommunale bygg blir varmet opp av fjernvarme og ikke oljefyrer, for eksempel, og man kan bytte ut bilene i hjemmehjelpen med elbiler eller med biler som går på biodrivstoff. Det vedtas klimaplaner i veldig mange kommuner, og der bør man følge med og se hva kommunen faktisk gjør.
Kollektivtransport:
– Nå er jo dette et lokalvalg og det betyr at veldig mye kommer til å handle om nettopp kollektivtrafikk. Vi tror ikke noe på at man skal øke skattene eller straffe folk som kjører bil, men at man skal ha gode alternativer som er så tilgjengelige og billige at veldig mange velger å bruke det.
Bompenger:
– Vi er imot det som heter rushtidsavgift, at man skal ha en ekstra bomavgift i rushtiden, simpelthen fordi folk kjører på forskjellige tidspunkt. Men mange steder trenger man bompenger for å finansiere en vei, og jeg tror mange er villige til å betale bompenger hvis de får veien. Så må man jo sørge for at de pengene man betaler inn går til vei og at man ser resultater.
– Hva er viktigst: vei eller kollektivtransport?
– Det kommer veldig an på hvor i landet du er. I byene er kollektivtrafikk det aller viktigste. Men det er jo sånn at bussen kjører på en vei og det er veldig viktig at den veien også er god. En ting er veibygging i forhold til kø, en annen ting er trafikksikkerhet, særlig ute i distriktene. At man får midtdelere på veien for eksempel. Så veibygging er viktig, men i byene så er kollektivtrafikk kanskje det aller viktigste.
Unge Venstre:
– Det handler om ressursutnyttelse og om klimaet vårt. Søppelproblematikken er veldig stor. Og resirkulering kan veie opp for en god del av de CO2-utslippene vi ser. Nå er ikke dette hovedløsningen, jeg tror kollektivtransport er mye viktigere.
Kollektivtransport:
– I et lokalvalg handler miljøspørsmålet om én ting, og det er kollektivtransport. Det skal være like enkelt å leve miljøvennlig som miljøfiendtlig. Da må vi bygge ut kollektivtrafikken. Bussen skal være billig, den skal være presis og den skal gå ofte.
Rabattordninger:
– Jeg syns det viktigste er å ha rabattordninger for ungdom og studenter som har trang økonomi, men jeg er også faktisk for at det skal være billig å ta bussen for de som har mye penger, for det er ofte de som har mye penger som ikke tar bussen. Og de må også oppleve det som enkelt i stedet for å sette seg inn i en forurensende bil og kjøre til jobben.
Bompenger:
– Veiprising er fornuftig, særlig i de store byene. Det er fordi det skal lønne seg i større grad å ta bussen og banen, i stedet for å sitte én person i en kjempestor bil og lage problemer for alle andre. I tillegg så er veiprising veldig viktig for småbarnsfamilier, for at de skal kunne komme fortere frem når de skal til barnehagen. Det er også viktig for næringslivet slik at de kan komme seg fortere frem når de må bruke varebiler. Veiprising er med på å sørge for at det blir et mer attraktivt alternativ å ta bussen.
– Hva er viktigst: vei eller kollektivtranport?
– Kollektivtransport!
Hva er viktigst for DEG? Legg gjerne igjen en kommentar i kommentarfeltet.
