Ruben Dawnson – «Safely»
Den unge Ruben Dawnson varmar opp til EP-slepp seinare i sommar, og den siste singelen er verkeleg ein fryd for øyret! Som ein gamal indie-entusiast vart interessa mi vekt av dagsferske «Safely» og det faktum at Dawson tidlegare har arbeidd med plateselskapet Kitsuné.
Om låten seier artisten sjølv at det er ein song om å akseptere at vi treng kvarandre og ikkje skal gjere alt aleine, forkledd som luftig sommarpop. Han har heilt rett. Heller ikkje du klarer alt på eigenhand. Ikkje eingong tøffe P3-skribentar klarer det.
Flaks at låtens naturlege og tilbakelente coolness gir ein solbriller ein kan skjule tårene med.
Det er eigentleg berre å spenne på seg sandalane, komme seg ut i sola og nyte den behaglege påminninga. Og finne nokon å dele tida med.
Sjur Systad Tyssen
Anmelder
Mo Ayn + Chirag – «Gardimoen»
På mini-EP-en «Gjeter» gir Mo Ayn fra Skullerud deg elleve interessante minutter i «sett deg ned og lytt»-kategorien. Utgivelsen viser en reflektert type som bærer utgivelsen stødig og selvstendig, og han ligger enda tyngre i sporet når han flankeres av Yosef og Chirag på to forskjellige låter.
Sistnevnte bidrar med kyndige og selvreflekterende linjer på «Gardimoen», noe som kler Mo Ayns musikalske univers. Raplåten er nedstemt selv med harpeklimpring (?) og mjuk bass, og artisten skifter selvsikkert og uanstrengt mellom rap og sang når han forteller om veivalg, oppvekst og progresjon gjennom EP-en. Gode greier, dette.
Ali Soufi-Grimsrud
Musikkansvarlig i NRK P3
Kars – «Skinner»
Kars er noe så sjeldent som en bergensrapper med østlandsdialekt. Nå er han riktignok opprinnelig fra Lille Tøyen i Oslo, men i sitt nye hjem i Vestlandets hovedstad har han funnet et sted å blomstre som artist – og i løpet av hans siste singler har vi fått se Kars fra stadig flere sider.
På dagsferske «Skinner» bekrefter han igjen at han er en spennende stemme å følge med på. Låta har en produksjon som starter på gateplan med minimalistiske pianotoner, og deretter vandrer vi lettbeint gjennom byen geleidet av Kars’ velleverte flyt av ord og beveger oss sømløst nedover trappa, inn i klubben og avslutter på dansegulvet i et instrumentalt house-landskap.
Dette låter uanstrengt, friskt, ungt og lovende for fremtiden.
Eskil Olaf Vestre
Journalist
Boy made flower – «Time Machine»
Det er ikke så veldig mye annet å si enn at sommerens favorittartist er funnet. I ukene som har gått har jeg lyttet mye til Boy made flower sitt forrige slipp, «How I wish», og nå er det bare å fortsette å spille 22-åringen på anlegget.
«Time Machine» er nemlig den perfekte oppfølgeren, med hakket mer energi. Boy made flower sin vokal flyter over den fremtredende r&b-produksjonen med relativt harde beats som får deg til å gynge med. Uredd og profesjonell er to ord som dukker opp, for det høres nemlig ut som dette er noe artisten har gjort en god stund.
Jeg vurderer i hvert fall å la Frank Ocean få hvile litt i sommer, og la Boy made flower ta over noen av plassene i spillelistene mine.
Nina Gjertsen
Programleder, «Urørt» og «Absolutt fredag»
Kispah – «King of nothing»
«King of nothing» åpner med et riff som minner litt om Sonic Youth sin «Teen age riot», ispedd en liten dæsj Smashing pumpkins. De musikalske likhetene fortsetter når vokalen smyger seg inn, og synker rolig ned i en deilig grøt av tjukk fuzzgitar, og bare tidvis popper det opp gjenkjennbare ord om å være blakk (but proud?). Ikke de verste forbildene å ha hvis man nå først skal begå musikk i 2021.
Denne fengende (og korte) låta har hæern fløtte meg også fått plass til en ørliten gitarsolo, noe som i dagens musikalske landskap er like sjeldent og overraskende som enhjørninger, jomfruer på Paradise hotel, eller et kommentarfelt uten krenk!
Kispah har et par låter på Urørt, men ellers er det lite å finne. Bortsett fra at Kasper Dylan Dahl, som han egentlig heter, også spiller i bandet Rvthless, som har noen flere låter under beltet. Jeg krysser uansett fingrene for flere utgivelser fra denne karen fremover.
Morten Skogly
Journalist
