Snart er de historie, et av det siste tiårest beste og mest nytenkende norske band. Etter å ha overvært deres nest siste konsert i hjemlandet, begynner jeg å skjønne hvorfor det kan være en god idé.
Frontfigur Ådne Meisfjord ser nemlig ut som han har en skikkelig dårlig dag på jobben når 12o Days gjester Slottsfjell fredag kveld. Kristiansunderen ser uinspirert og lei ut – og hele bandet leverer i stor grad på rutine.
Heldigvis har 120 Days nettopp gode rutiner – og kan greiene sine ut i fingertuppene. Så konserten låter bra, selv om den aldri gløder av overskudd – og de tunge, bassdrevne partiene fungerer desidert best. Den harde hyllesten til ungdomsklubben i hjembyen, «Dale Disko», er et klart høydepunkt.
Allikevel skinner det gjennom at bandet ikke stortrives på scena, og de syrete, seige partiene blir fort tamme. Men mot slutten av konserten går vi inn i en god periode med mye dansbar, hard tekno – som gjør nytten etter en lang dag på festival.
En utekonsert før solnedgang er selvsagt ikke riktig ramme for 120 days. Bandet hører hjemme på klubb – og har tradisjon for å komme betydelig mye mer til sin rett når de spiller innendørs og på nattestid. Lysshowet og røyken på scenen er en ting – men bandets motivasjon for å levere ser også ut til å være betydelig svekket av dagslyset.
Heldigvis har bandet nok av sterke låter å ta av – de to albumene deres vitner om et band med usedvanlig høy gjennomsnittkvalitet – og det er de gode låtene denne konserten handler om. Heldigvis vil de leve evig, selv om kvartetten kaster inn årene- og kanskje har vi nådd punktet der det er best å nyte dem i innspilt form.
Trine Aandahl
