Hvem fortjener din stemme?

Jeg var i førstegangstjenesten, omringet av gutter. Over alt hvor jeg så var det gutter, men han jeg ville ha? Han var ingen gutt, men en mann. Troppssjefen vår, Løytnant Roland, var iøynefallende fra første dag jeg så han. Lyst hår, markert kjeveparti og brede skuldre, som en gresk gud! Fra de brede skuldrene smalnet det nedover, slik det burde gjøre, før de perfekte vide hoftene hans videreførte de muskuløse lårene, og ikke minst bakdelen. Åh, den rumpa. Uansett hva han gjorde, demonstrerte, eller viste. Uansett hva han hadde på, klarte jeg ikke konsentrere meg om noe annet enn synet av Guds gave til kvinner. Da jeg ikke trodde han kunne bli heitere, dukket han opp, som lyn fra klar himmel, med et tredagers-skjegg en bare kunne måpe av. Denne mannen hadde så anlegg til skjegg at han sendte halvårsskjegget til småguttene i troppen i skammekroken.

Det var skytteruken i rekrutten, og vi befant oss på skytefeltet i Blåtind. Tidligere, under troppssjefens time, hadde «Mr. Perfect» fortalt at han ikke lenger kom til å være troppssjefen vår. Hvem skulle nå være mitt «eye candy» resten av året? Han skulle bli befal for BNKO og jeg kom ikke lenger til å se han hver dag, dagdrømme om han mer. «Magasin i, lad våpen» skrek Troppssjefen, og samtlige gjorde nettopp det, og avfyrte skudd mot skivene. Dagen nærmet seg slutten og jeg tok meg selv i nærmest å sikle et par ganger, mens Løytnanten demonstrerte forskjellige stillinger. Den spretne, faste og trente rumpa hans var like flott som alltid på vei ned fra knestående til liggende skyting. En iling gikk gjennom kroppen i det han utbedret stillingen ved å løfte på hoftene. Rumpa gikk opp, og smalt ned igjen i det han flyttet venstre ben utover. Før jeg viste ordet av det var alle rekruttene på vei til pakning, og han på vei mot meg. Det knytta seg mellom bena da han tok en tung og fast hånd på skulderen min, og sa «Går’e bra? Du har virka ukonsentrert i det siste.» Ukonsentrert? Jeg hadde konsa som faen jeg, det var bare det at jeg hadde konsentrert meg om rumpa og underlivet hans. «Nei, det går bra.» sa jeg, lite overbevisende. Han så meg spørrende inn i øynene. «Det kan være jeg er litt skuffa over at du ikke kommer til å være befalet mitt mer.» «Kan være? Eller er?» sa han med den faste, lett humoristiske tonen sin. «Er», svarte jeg og så ned. «Men…», sa han høyt, mens han dro ut ordet, slik som bare Lt. Roland kunne få til å bli sexy som faen. «Kan ikke du bare gjøre deg klar til visitasjon sammen med de andre, og så blir du og jeg igjen her etterpå og tar en prat?» Med både lettelse og ytterligere forvirring nikka jeg.

I det Troppen rundet svingen fikk han et lekent blikk og eplekjekt glis som fikk truser til å falle. «Sånn» sa han, mens han gikk mot varmesbua og gjorde tegn til at jeg skulle følge etter. Da jeg var på siden av han fortsatte han «…da var det bare deg og meg da.» Han så på meg, studerte ansiktet mitt, mens han holdt opp døra til bua. I det vi gikk inn, bad han meg ta av meg HK’en og GRU’en mens han knepte opp knappene på arbeidsuniformen så brystmusklene og bicepsene bulte ut i den formsittende t-skjorten under, som var som skapt for akkurat denne mannen. Jeg ble helt øm i kroppen, og kjente at jeg bet meg i leppen. Da jeg så opp møtte jeg blikket hans og innså at jeg hadde blitt tatt på fersken i å sjekke han ut. «Liker du det du ser?» sa han glisende og pekte på stolen jeg kunne legge 2. linje på. Mens vi fortsatt sto, lente han seg fremover, tok en hånd på veggen av hver side av skuldrene mine og sa «jeg klarer ikke holde meg unna lenger, det er derfor jeg bytter tropp.»

Plutselig befant jeg meg i drømmeland. Klemt mellom veggen og Løytnanten. Han så meg ømt inn i øynene før han sakte lente seg mot meg, til det kun var millimeter som skilte leppene våre. Tiden sto stille, og det føltes som en evighet, før han endelig ga meg det jeg hadde lengtet sånn etter. Det heteste kysset noensinne. Ute var det kaldt, men med denne muskuløse mannen presset mot meg, var jeg varmere enn noen gang. Han puster hardt i øret mitt i det han spør om jeg er klar. Jeg nikker og klamrer hendene om ryggen hans, kjenner at han allerede har begynt å svette. Med en hånd om hver av skuldrene hans kjenner jeg alle bevegelsene han gjør med armene. Løytnanten har klart å fjerne trusa mi på bare noen sekunder. Nesten raskere enn han gjør magasinbytter.
Skaftet hans glir frem og tilbake over klitten min før han med ett skyver seg inn i meg, fyller meg med sin manndom. Blikket hans mørkner, han blir mer konsentrert og seriøs. Å se denne mannen, denne skapningen, så velutstyrt, muskuløs og helt fortapt i meg er uvirkelig. Jeg dras ut av tankene mine i det han øker tempoet og flytter hendene fra brystene mine, lar de skli nedover, langs magen, hoftene mine og helt ned til hvor våre kropper smelter sammen. Jeg krummer ryggen og utbryter at jeg ikke holder ut mye lenger. Hele kroppen spenner seg i nytelse og et kraftig stønn unnslipper. Med Løytnanten over meg, får jeg se han som jeg aldri har sett han før. Han rakner, slipper seg løs, og mister all kontroll. Jeg har aldri sett noe så sexy i hele mitt liv. Han faller over meg, lener all sin vekt på meg, peser meg i nakken. Min nye favorittlyd er nå lyden av Roger som kommer. Lyden gir gjenlyd i hodet mitt. «Roger». Er vi på fornavn nå? Jeg befinner meg i en situasjon jeg aldri før har vært i, han er fremdeles befalet mitt. For nå.

Klokka gikk mot 6, men sola varmet godt ennå – til tross for at den lå så lavt på himmelen. Ellen så mot Åsa der hun satt med ryggen til på et sitteunderlag og nippet rødvin i en halvfull trekopp tre meter fra teltet. De hadde begge på seg singlet og en kort shorts – og lufta luktet av sommer, gress og brent bark. Hun snudde seg og smilte med det karakteristiske varme smilet – som på mange måter fanget essensen av vesenet hennes, for det var nettopp det hun var; varm. Ellen fylte vannflasken fra bekken og beveget seg stille mot Åsa, før hun med et lekent blikk tømte innholdet over de nakne skuldrene til Åsa, og over den hvite singletten.

Reaksjonen kom umiddelbart; et høyt hvin sang gjennom trærne, men ingen var i nærheten til å høre det. Åsa kastet seg over Ellen, la henne i bakken uten stor anstrengelse, og presset Ellens varme hender over hennes eget hode. Ellen kunne kjenne Åsas varme pust, bare centimeter fra hennes egen. Hun lo uskyldig, men kjente et slør av varme spre seg først til kinnene – så til lårene. Hun visste ikke hva det var. Var det de fyldige leppene med den blålige fargen av rødvin? Var det det de breie hoftene og den myke huden? Var det den våte singletten som komplimenterte og fremhevet den smale midja og de faste brystene? Hun visste ikke selv, men det spilte ingen rolle – avgjørelsen var allerede tatt. Hun kysset henne.

Ellen hadde ikke helt innsett selv hva hun hadde gjort, og de bare så paft på hverandre – men slo ikke ett eneste øyeblikk ned blikk-kontakten. Åsa så overrasket ut, men ikke på grunn av kysset – men på grunn av hva kysset hadde fått henne til å føle. Hun pustet tungt, lente seg sakte mot Ellen – og berørte leppene hennes mykt med sine egne. De så på hverandre igjen, men nå var noe annerledes. Ingen varme eller overraskelse preget Åsas ansikt – det var preget av noe en best kan beskrive som noe dyrisk, som en tørst. Åsa skjøt ut rompa, så magen og brystene deres var presset mot hverandre – og de fortsatte å kysse. Tempoet var akselererende, og før mange øyeblikk var gått lå de toppløse inntil hverandre, fortsatt med Åsa på toppen. Hun drakk og mesket seg i synet av Ellens slanke, solbrune kropp. Hun la en hånd mellom de lange, deilige bena hennes – mens den andre la press på de fyldige puppene som struttet i den lette sommerbrisen. Hun kysset henne i nakkegropa, og Ellen svarte med å stønne gjennom sammenbitte tenner.

Åsa steg av og la seg på siden av Ellen. Hun lå med hodet i armene hennes, og ble dusjet i kjærtegn og kyss. Åsa la press med hånden rett under Ellens navle, og to fingre gled forsiktig over kanten på trusa. Ellen skjøt opp hoftene umiddelbart, og Åsa kjente fingertuppene ble dekt av en fuktig varme. Ellen stønnet høyt, og trakk av seg shortsen og trusa i én rask, elegant bevegelse. Hun spredte beina vidt, og Åsa lot to fingre gli og leke over klitten. Ellen pustet tyngre og tyngre, og hun merket at hun allerede var nære. Åsa slikket på sine egne fingre, før hun med to fingre og én rask bevegelse fylte henne. Ellen gispet etter luft, og Åsa kunne kjenne den varme, våte, trange fitta pulsere rundt fingrene. Hun la seg med hodet mellom beina hennes, og leppene og tunga sugde, slikket og masserte Ellens varme kjønn – mens hun hele tiden holdt en jevn takt med fingrene. Ellen kjente hun var sekunder unna, og begravde en hånd i det nøttebrune håret til Åsa, mens hun berørte sitt eget bryst med den andre. Hun kom.. Hardt.

Orgasmen raste over Ellen, som ti tusen ruvende bølger bankende mot et skjær. Hun kunne kjenne rykninger av pur nytelse helt fra det tåkelagte hodet til ytterst i de krøllede tærne. Tråder av ren glede gled over bena hennes – og det preget henne, bar henne og løftet henne. Hun kom over Åsas varme tunge og våte fingre, og hun holdt henne når kroppen hennes ristet og hoppet. Hun stønnet ut navnet hennes, og bokstavene føltes som sukkertøy når de forlot leppene.. «Åsa».

De lå i armene til hverandre og strøk på hverandre forsiktig til de begge sovnet. De snakket aldri siden om sommernatta utfor teltet. Det var kanskje til det beste? De visste begge at de aldri ville være mer enn venner, men det var likevel et minne som stod nært begges hjerter. Minnet fulgte de resten av deres liv. Et perfekt minne, udødeliggjort av en deilig sommer, blå lepper og røde kinn.