Siyabång – «Stu»
Vi har alle vært der – du har en avtale, men livet vil det annerledes. Siyabång, rapperen med den mest distinkte stemmen i norsk rap akkurat nå, skildrer nettopp dette gjennom sine øyne.
Av sedvane går Oslo-artisten ordentlig hardt til verks på den snaue to minutter lange bangeren, og han fortjener kudos for flytskifte underveis. Bassen rumler og pianodrivet gir en Scott Storch-følelse takket være en strålende jobb av Eirik Tillerli bak knottene.
Den grove stemmen er sjelden vare, og det betyr ikke så mye at du ikke får med deg alle ordene. Han er åpenbart rå til å plukke ut feite produksjoner, og disse faktorene resulterer i at Siyabång tilbyr en sjelden vibbe i den norske rapfaunaen.
Ali Soufi-Grimsrud
Musikkansvarlig i NRK P3
RebMoe – «Coolest Guy on Campus»
Om det ikkje allereie finst ein subsjanger med det lange og kronglete namnet «sånn feelgood indie-pop som passar perfekt når ein går tur, kjenner på våren og ser det siste av den hersens snøen frå ein endelaus vinter smelte bort», finst den i alle fall no.
Det er nemleg akkurat slik den siste singelen frå RebMoe kjenst. Ein tilbakelent låt om barnleg begeistring og sommarfuglar i magen, med ei nydeleg basslinje i botn. Gode kjensler, eit passande sound og eit velkome bidrag til solfylte vårdagar.
Låten kom riktig nok ut for ei vekes tid sidan, men det får våge seg. I mellomtida har den vore eit såpass hyppig innslag i nynnerepertoaret til underteikna at det einaste naturlege er å spreie ordet.
Sjur Systad Tyssen
Anmelder
Girl in red – «You stupid bitch»
Det er ikke lenge til Girl in red slipper sitt etterlengtede album «If i could make it go quiet». Denne uka kom låta «You Stupid Bitch» som en slags overraskelsessingel fra utgivelsen som er ventet i slutten av april.
Marie Ulven leverer nok en gang poprock av høy kvalitet. Låta oser av følelser og lekenhet. Det er både frekt, sårbart og kult på en gang – klassisk tenåringsattityde. «You Stupid Bitch» er en perfekt oppfølging og et slags motsvar til «Serotonin» som kom tidligere i år.
Her sparker Girl in red mer fra seg, det er høyere tempo og mer energi, samtidig som hun beholder sin klassiske lyd som gjør at det ikke går an å ta feil av hvem låta kommer fra.
Adiele Helen Krüger Arukwe
Musikksjef i NRK P3
Michelle Ullestad – «Klarer du å finne meg?»
«Klarer du å finne meg?» spør Michell Ullestad i avslutningssporet på EP-en «Det var litt mørkt der en periode eller noe». Når du leser dette har du i det minste klart å finne låten – gratulerer, for dette er gode greier!
Michelle Ullestad synger ærlig og åpent om angst, noe som det i seg selv står stor respekt av. Det er ikke bare lett å male et bilde av noe som kan være så komplekst og vanskelig, men her blir det gjort på en nydelig måte. Og jeg synes også at bergensartisten har funnet et uttrykk som faller i smak og som passer artisten. Jeg håper å høre vokalen hennes mer i liknende melodisk indiepop-landskap med store refreng og svevende synther.
Og selv om «Klarer du å finne meg?» handler om noe litt alvorlig, gir den meg en befriende følelse. Kanskje det er den litt lystige og fine produksjonen med de behagelige gitarmelodiene og det gode drivet, eller så setter jeg bare ekstra pris på åpenheten.
Nina Gjertsen
Programleder, «Urørt» og «Absolutt fredag»
3tos – «La alt»
Både ukas koseligste funn på «Urørt» og koseligste låt å legge inn i spillelista!
Dette er lekent, friskt og ukomplisert, med et ekstremt fengende pop-/rnb-refreng som er låtas desiderte høydepunkt! 3tos har heller ikke «overkrydra maten»: Her er det en klar og fin vokal og en instrumental som ikke tar for mye plass.
Selv om jeg synes 3tos kanskje har levert hakket sterkere låter tidligere, for eksempel «Lilla» som 23-åringen slapp i fjor sammen med MAS, fungerer «La alt» som et friskt pust inn i spillelisten min. Jeg gleder meg virkelig til å høre mer fra artisten fremover, og til å ha denne på øret når jeg sykler langs stranda i varm sommerluft om noen uker.
Nina Gjertsen
Programleder, «Urørt» og «Absolutt fredag»
Solå – «Can’t you see»
Skiva jeg har hørt mest på den siste uka er uten tvil Solås debut-EP «Feel What I Feel». Den er intet mindre enn en fire spor lang synth-seiersrekke med bare høydepunkter. Noen av låtene har riktignok dukket opp som singler fra før, men flunkende nye «Can’t you see» må absolutt dras frem.
Låta starter forsiktig, men bygger seg gradvis opp til en eksplosjon av et refreng: Vi snakker følelsesladet vokal kombinert med et besnærende teppe av synther som løfter deg rett til himmels. Hvis du er fan av emosjonell elektronisk musikk som Caribou eller stemingsfulle, filmatiske synth-lydbilder som «Drive»-soundtracket, er Solås verden et perfekt sted å søke tilflukt til akkurat nå.
«I am much more than I appear to be», synger 25-åringen fra Stavanger i det vemodige refrenget. Dersom det er noen der ute som undervurderer Solå, er det på høy tid å slutte.
Eskil Olaf Vestre
Journalist
Lady of Leisure – «Dismantle Me»
Ifølge den sikre informasjonskilden Internett er «lady of leisure» en humoristisk eller ironisk måte å omtale en arbeidsledig kvinne som har mye tid til å gjøre hva hun vil. Og det er et eksklusivt slaraffen-liv jeg får lyst til å leve når jeg hører musikken til den spennende, nye artisten Lady of Leisure.
Emilie Reigstad debuterte under det passende artistnavnet tidligere i år, og imponerte meg allerede da jeg hørte hennes første singel «Spilling Coffee» på «Urørt». «Dismantle Me» viser at hun er på vei i riktig retning med sitt gitardrevne uttrykk og myke vokal.
Det er en lengsel i stemmen hennes som kler det dunkle gitarspillet veldig godt, og det er vanskelig å ikke trekke paralleller til artister som Cat Power, Mazzy Star og Warpaint. Det føles trygt å kalle Lady of Leisure et norsk indierock-spire med internasjonalt potensiale.
Anna Nor Sørensen
Journalist i «Urørt» og programleder i «Absolutt fredag»
Rimmslim – «Kan eg leve av det»
Jeg skal være den første til å innrømme at jeg forventet energisk rap om litt lettbeinte ting da jeg først leste artistnavnet Rimmslim, kanskje også fordi det ligger en låt med tittelen «Bonde og pølse» på hans Soundcloud-profil. For ordens skyld, jeg synes ikke det er noe galt med det. Tvert imot: Er det noe som får meg i godt humør, så er det musikken til artister som Kjartan Lauritzen.
Uansett, så feil kan man ta, for «Kan eg leve av det» er en ærlig skildring av frykten for å miste kreativiteten sin, og om det er mulig å leve av det kreative. Dette er Rimmslims tredje offisielle utgivelse, og den fungerer som en fin introduksjon av han som artist, produsent og ikke minst låtskriver.
Tekstlinjer som «Eg vil ikkje gå lei, redigere sanntid, lage meg min gangvei / Føle for å håpe, eg skal ut å råne, rulla uten nåde» er kledd i en klubb-inspirert hip hop-produksjon, der bassen er verdt å legge merke til på refrengene. Elementer fra klubbmusikken høres tydelig i den svevende synthen og vrengte vokalen som ligger som et ekko i bakgrunnen, og gir den ellers mørke produksjonen et friskt pust.
Det er også forfriskende å høre Nordfjord-dialekta i en sjanger dominert av artister fra Oslo og Bergen. Og for ordens skyld, så synes jeg ikke det er noe galt med heller.
Anna Nor Sørensen
Journalist i «Urørt» og programleder i «Absolutt fredag»
