Sofie Martesdatter Granberg
Anmelder
Sofie (26) er fra Lillehammer. Hun jobber frilans som musikkanmelder for blant annet P3 og Klassekampen. Dette er hennes personlige mening.
Litt på etterskudd, men vel overstått «Brat summer»!
Uansett om man tok den helt ut med rustunge, søvnløse klubbnetter eller bare lærte seg «Apple»-dansen, så satte Charli XCXs neongrønne album tonen for sommeren.
Noen måneder tidligere fikk Beyoncés «Cowboy Carter» folk til å kjøpe cowboyhatter og brått erklære sin elsk til den notorisk splittende sjangeren country.
Gjennom året har også Chappell Roans debutalbum «The Rise and Fall of a Midwest Princess» og Sabrina Carpenters «Short n’ Sweet» utmerket seg.
Ikke bare har de gjort det bra på hitlister og produsert gode singler, men også blitt hyllet, løftet og gjenkjent som hele konsepter.
Popalbumets tid
Mens narrativet har vært at unge popkonsumenter bare vil høre refrengene fra TikTok-hits, har ungdommen selv omfavnet albumformatet, ikke minst konseptalbumet.
Og med en bølge av nye kvinnelige popartister har særlig unge jenter trykket LP-er og album-merch til sitt bryst, både på sosiale medier og ute på konserter og festivaler.
Med disse damene i front har det vært et år for renessanse i popmusikken generelt. Skal man tro musikkmediene, som har meldt om albumets død i en årrekke, var det likevel ikke en selvfølge at albumformatet skulle stå i sentrum.
Men når formatet først treffer en av de viktigste målgruppene innen trendsetting, er det ikke rart det får ben å gå på.
En undersøkelse utført av reklamebyrået Gale tidligere i år, viste at 97 prosent av de spurte mente tenåringsjenter hadde direkte innflytelse på dem. Og en hel drøss med viktige trender både i og utenfor musikkens verden har blitt ledet an av unge jenter.
Gi oss helheter
Noe av takken for denne gruppens nyfunne kjærlighet for albumet må utvilsomt sendes til popdronning Taylor Swift. I tillegg til flere nyutgivelser har hun med Eras-turneen klart å gjøre alle albumene sine til en form for konseptalbum.
Samtidig er ikke utviklingen kun Swifts fortjeneste. Og hører man på generasjon Z selv, er albumsuksessene heller ikke så overraskende.
Denne høsten har vi sett et skifte i samtalen om skjermtid og sosiale medier. Mikrofonen har gått fra bekymrede foreldre og politikere til ungdom selv, blant annet gjennom UNG-undersøkelsen som kom i høst.
Unge rapporterer selv at de ønsker mindre skjermtid. Mange prøver å ta grep selv, men sliter med det de opplever som påtvunget avhengighet.
Da er det ikke så rart at vi ser den samme gruppen søke etter helheter utenfor det hurtige, fragmenterte kulturlivet de mates med i sosiale medier – slik som 40 minutter lange album, til fordel for 40 sekunder lange sangsnutter.
Album er frihet, album er penger
Albumet gir artister både mer kunstnerisk frihet, og bedre muligheter til å tjene penger på musikken. «Brat» viser for eksempel frem et speilbilde av personligheten til Charli XCX som enkeltlåtene alene ikke klarer.
I tillegg har albumet gjort det mulig for henne å selge vinyler, konsertbilletter og en syregrønn Ikea-pose til 350 kroner.
Til sammenligning tjener artister kriminelt lite på kun strømming av selv store hits. Og uten å ha spurt dem alle, tviler jeg på at de artistene som går viralt for en kort snutt på TikTok, føler de har fått makset ut sitt kreative potensial.
Selv om Norge ikke akkurat fronter denne utviklingen, som vi nylig fikk se på blant annet Spotify wrapped-tallene, har også norske artister enormt å tjene på at publikum blir sultne på flere gode, gjennomførte album.
Ikke avskriv tenåringsjentene
Så, løsningen på alle krisene i musikkbransjen er unge jenter?
Vel, kanskje ikke bare dem. Unge gutter og jenter følger jo ofte de samme trendene og er like viktige for bransjen. Men det er spesielt jentene som sliter med å bli tatt på alvor.
Å avskrive akkurat unge jenter sine preferanser som enkle, ukultiverte og teite er en altfor vanlig tendens. Ting som treffer denne målgruppa, får gjerne status som så lavthengende at de kun treffer unge jenter, og som noe alle andre kan og burde heve seg over.
Det er et paradoks, når påvirkningskraften til denne gruppen påvises igjen og igjen. Tenåringsjenter har vært drivkraften bak alt fra utviklingen av moderne språk til fremveksten av The Beatles og til at faren din nå bruker Snapchat.
Nå ønsker denne generasjonen seg gode og omfattende popalbum. Hvis resten av verden klarer å ikke le av det, kan de samme platene snart selges til mammaer og pappaer også.
Man må bare håpe at en musikkbransje som har for vane å ta seg selv litt vel høytidelig, klarer å gi 17 år gamle jenter akkurat det de vil ha, uten å stemple det som mindreverdig.
Det har en ny generasjon norske popartister alt å vinne på.
LES MER FRA «P3 GULL»:
