PÅ KINO 20. SEPTEMBER 2024: 1990-tallsstjerna Demi Moore («Ghost», «Uanstendig forslag», «G.I. Jane») gjør et saftig comeback i en modig hovedrolle som krever en høy grad av eksponering.
«The Substance» tilhører nemlig nisjesjangeren «body horror», der regissører som David Cronenberg, John Carpenter, David Lynch, Stuart Gordon og Brian Yuzna har gått i bresjen.
ANMELDELSE: Hvert bilde i «Den ville roboten» har maleriske kvaliteter
I nyere tid har også franske Julia Ducournau utmerket seg med «Raw» og «Titane», mens «The Substance» er laget av landskvinnen Coralie Fargeat, som debuterte med den ekstremt blodige hevnfilmen «Revenge».
Hun tar et skritt videre med sterke virkemidler i sin andre film, som er et mesterlig morbid og gledelig grotesk oppgjør med ungdommelige skjønnhetsidealer.
Det finnes knapt én scene som ikke er overdrevet til det maksimale, men det er også en av filmens beste kvaliteter.
Bestiller en bedre versjon av seg selv
Demi Moore glitrer i hovedrollen som den aldrende fitness-stjerna Elisabeth Sparkle, som i mange år har ledet sitt eget TV-program.
ANMELDELSE: «The Penguin» er en gangstergodbit fra Gotham
Nå føler hun seg truet av yngre krefter, og bestiller derfor «The Substance», et mystisk stoff som lover å skape en yngre og bedre versjon av deg selv.
Den eneste regelen er at man må veksle mellom de to versjonene hver syvende dag, men når Elisabeths yngre utgave, Sue (Margaret Qualley), velger å overskride grensen, kan det få katastrofale konsekvenser for dem begge.
Historien beveger seg altså innenfor et fantasifullt sci-fi-rammeverk, men den underliggende tematikken er virkelig nok, nemlig kvinners forhold til egne kropper og presset om å oppnå et kunstig og overfladisk skjønnhetsideal.
I denne filmen er det gamle menn som utøver presset, først og fremst personifisert av Dennis Quaid som den sleipe TV-produsenten Harvey.
Både han og andre mannlige figurer overspilles kraftig, men det er helt i tråd med Coralie Fargeats tydelige ambisjoner om å hamre inn alle poenger med overdreven tyngde.
Sorthumoristiske beskrivelser
Ved siden av David Cronenberg, må Coralie Fargeat ha Stanley Kubrick som ett av sine andre forbilder, for «The Substance» preges av en stram og detaljert estetikk, der Stanislas Reydellets utsøkte produksjonsdesign fotograferes nydelig og gjennomtenkt av Benjamin Kracun.
ANMELDELSE: «Milliardærøya» vil være laksenæringas svar på «Succession»
Filmens saftige bruk av Pierre Olivier Persins praktiske kroppseffekter, som er helt vilt absurde, vil også få det til å knyte seg i manges mager.
Fargeats metode ser ut til å være å hele tiden gå ett skritt lenger enn man forventer, slik at man får svært groteske og sorthumoristiske beskrivelser av hovedfigurenes fysiske forfall, som mot slutten får nærmest Monty Python-ske dimensjoner.
Både Demi Moore og Margaret Qualley utviser stort mot i de mange nærgående sekvensene, og spesielt Moore tegner mørke og intense bilder av hovedpersonens psykologiske nedtur i en slagkraftig rolletolkning som kan gi henne en Oscar-nominasjon.
«The Substance» kunne med fordel vært redigert litt strammere for å unngå noen overflødige repetisjoner, og Coralie Fargeat tøyer strikken til den nesten ryker når det gjelder innholdet.
ANMELDELSE: «Quislings siste dager» er et historisk drama med en aktuell nerve
Filmen har imidlertid også en høyst relevant tematikk som forsterkes av de ekstreme sjokkeffektene. Hvis han ser den, vil David Cronenberg helt sikkert nikke anerkjennende.
(Norgespremiere på kino: 20. september 2024)