Elizabeth Woolridge Grant, artisten med den drømmende frakobla stemmen, de melodramatiske melodiene og det nostalgiske retro-cinematiske uttrykket har nå kommet med sitt etterlengtede fjerde studioalbum Lust For Life. I løpet av våren har Lana Del Rey fristet fansen med flere drypp fra skiva via de ganske ulike singlene «Love», The Weeknd-samarbeidet «Lust For Life», «Coachella – Woodstuck In My Mind», A$SAP Rocky og Playboi Carti-samarbeidet «Summer Bummer» og sist «Groupie Love».
Tematisk og lydmessig er det mye som fremdeles er det samme som før: Usunne kjærlighetsforhold med fiendtlige menn, gamle biler og dop framført med karakteristisk, slepende stemme innenfor en melankolsk og overflatisk, billedskjønn ramme eksemplifisert banalt ved «Love», «Cherry», «White Mustang» og «Heroin».
Denne plata skiller seg likevel fra sine tre forgjengere, blant annet ved å inkludere en rekke kjente og kjære artister til samarbeid. Det gjelder de tre nevnt ovenfor i tillegg til Stevie Nicks og Sean Lennon, hvilket bidrar til økt variasjon blant de mange balladene som preger albumet. Lust for Life løsriver seg også fra Lana sin etablerte katalog ved å ha en betydelig stødigere og mer sammensatt produksjon med et større sprik mellom låtene, sammenlignet med Ultraviolence og Honeymoon, der de tidvis monotone sangene fløt inn i hverandre.
Lana Del Rey har uttrykt et ønske om å ta et steg vekk fra sitt tidligere mer overfladiske-jeg og heller formidle musikk som reflekterer den urovekkende situasjonen USA befinner seg i om dagen. Der den strålende låta «God Bless America – And All The Beautiful Women In It» ble skrevet som respons til republikanernes angrep på kvinners rettigheter, handler «When the World Was at War We Kept Dancing» om å finne glede i en tid hvor Trump leder landet og «Coachella – Woodstock In My Mind» tar for seg unge jenter iført blomsterkranser i en verden med terror. Den pianodrevede «Beautiful People Beatiful Problems» og gitarklimprende, Beatles’ referende «Tomorrow Never Came» viderefører disse nye tankene, og er forsåvidt en lovende overgang fra litt for mange tekster som romantiserer kjærligheten til slemme gangstere.
Til tross stjernens forsøk på mer politiske bidrag er det nødvendig å påpeke at det hele fremdeles pakket inn i det vakre, stiliserte, slørete og hypnotiske lydbildet som kjennetegner figuren Lana Del Rey portretter. Det har alltid handlet mer om å formidle en følelse eller stemning framfor meningsfull tekst, hvilket gjør at majoriteten av låtene passer best som baktepper til imaginære filmer eller som bakgrunnsmusikk for å gi virkeligheten et mer pastellfarget filter.
Lust For Life markerer likevel, til tross for altfor mange lydspor, en positiv endring med tanke på uttrykk og tematisering eksemplifisert med den triumferende duetten «Lust for Life», RnB-inspirerte «Summer Bummer» og mørke, selvsikre «In My Feelings». Om du fremdeles ikke er overbevist om denne endringen, understreker platecoveret det hele ved å representere det første, der vi får se 32-åringen smile.
Yordana Lieng Jakobsen
