Tok med seg teltet og flyktet til skogs

Dette er ikke en historie diktet av Erlend Loe. Dette er en sann historie fra Andreas Tempels noe uvanlige liv. I 2014 slo han opp teltet sitt i skogen på Kringlefjell i Oslo, og der ble det stående gjennom en sommer, en høst, en vinter og en vår. Helt til det en dag ble fjernet av kommunen.

– Å flytte ut i skogen var egentlig ikke et valg for meg, det bare ble en naturlig ting å gjøre, forteller Andreas.

33-åringen har ikke bare navnet Andreas til felles med hovedpersonen i Erlend Loes bøker om Andreas Doppler. I likhet med romanfiguren som bestemmer seg for å ta en pause fra familie, jobb og Oslogryta til fordel for skogen og elgkalven Bongo, er Andreas kritisk til det moderne forbrukersamfunnet.

Bli med Andreas og Leo Ajkic, programleder i P3 sjekker ut, til skogen der Andreas bodde:

Hvor mye penger har du brukt på klær den siste uka? Hvor mye betaler du i måneden for å bo der du bor? Når byttet du ut mobilen din med en nyere modell sist? Å jakte etter materielle goder og penger er ikke noe Andreas vil bruke tiden sin på. Ute i skogen fant han ut hvor lite han faktisk trengte for å leve det han beskriver som et ganske komfortabelt liv.

– I den vestlige kulturen er vi veldig opptatt av det materielle. Så finnes det folk som sier den fysiske verden ikke er noe annet enn en illusjon, men det er kanskje å ta det litt for langt. Jeg vil heller si at det materielle kan blende oss, sier Andreas, som mener vi glemmer at det finnes noe annet enn penger og ting der ute.

Forbruksforsker Ingun Grimstad Klepp ved Forbruksforskningsinstituttet SIFO tror mange kjenner seg igjen i tankegangen til Andreas.

– I vårt friluftsliv ligger en glede og tanke om å kunne klare seg med lite. Det er mange som opplever glede ved å være i naturen og leve av det man har med i sekken, om det så bare er på en søndagstur, sier Ingun.

Politisk sett har det å øke kjøpekraften vært, og er fortsatt, et mål for Norge. Ingun mener at veksten i stor grad omtales som positivt fordi det er med på å sikre økonomien og sysselsettingen i landet. Men det finnes også ulemper. Et stort forbruk er både forurensende og det fører til sløsing. Forbrukerforsker Ingun tror det voldsomme forbruket vi har i Norge gir en følelse av ubehag hos mange.

– Nordmenn kaster mye mat, men jeg tror ikke de gjør det med glede. Jeg tror tanken på at det ikke er riktig å kaste mat, føles ubehagelig for mange.

Som de fleste andre nordmenn har Andreas gang på gang fått høre setningen «Norge er et av de rikeste landene i verden», men han er ikke nødvendigvis enig.

– Sett fra et materialistisk perspektiv stemmer det. Ved hjelp av handel og olje kan vi skaffe oss alt vi trenger, men det betyr ikke at vi er rik på lykke eller spiritualitet, sier Andreas, som mener vi ikke er flinke nok til å stoppe opp i hverdagen og tenke over hvordan vi bruker livene våre.

– Vi begynner på skolen når vi er seks år, så følger videregående, kanskje militæret og deretter ut i jobb. Vi har ikke tid til å stoppe opp og spørre hvorfor er vi her? Hva er vitsen? Er det meningen at vi skal produsere så mye som mulig, komme oss fram og jobbe for å få det komfortabelt som gamle?

Andreas flyttet ut i skogen for å finne svar på noen av spørsmålene sine. For han er ikke svaret å jobbe for andre og bruke lønna på å leie et sted å bo. Han ønsker å være fri, selv om det betyr økonomisk fattig.

– Jeg har hatt et par jobber jeg har trivdes i, men det er vanskelig for arbeidsgiver å imøtekomme folk som meg, som ønsker å være fri. Jeg ønsker å bruke alle kvalitetene mine, men i det effektivitetssamfunnet vi har i dag er det ønskelig at du bare bruker det du er best til, sier Andreas.

Leo lurer på hvordan Andreas tjener penger:

Friluftsloven satte en stopper for Andreas sitt liv i skogen. Til tross for at det ikke er lov å telte der i mer enn to døgn om gangen, fikk teltet stå i rundt ett år. Men en dag hadde kommunen ryddet teltplassen. Akkurat nå bor Andreas i et hus, men snart håper han å finne et nytt fristed for folk som ikke føler seg hjemme i en A4-tilværelse.

Er du en ensom ulv eller er det flere med samme livsstil som deg?

– På et tidspunkt var vi fire stykker som bodde på teltplassen, sier Andreas, som godt kan identifisere seg med en ulv, men ingen ensom ulv.

– Ulven er den som bryter ut av ulveflokken. Ulven gjør det ikke for å være ensom, men for å oppsøke en annen flokk, sier Andreas.

Han stakk fra samfunnet han levde i for å finne en ny flokk. Den tror han at han er i ferd med å finne.

– Det vil være en flokk som tenker litt mer i samme bane som meg selv. Vi skal skape et fristed sammen hvor vi kan leve tett på hverandre og naturen, sier Andreas.

Forbruksforsker Ingun tror mange ville hatt glede av å prøve og klare seg med mindre og se hva det gjør med dem. Hun har snakket med flere som blant annet har gitt seg selv kjøpefrie perioder der de ikke har kjøpt klær. Mange fortalte at de satt igjen med helt andre erfaringer enn de hadde sett for seg på forhånd.

– De opplevde å få bedre tid, og de ble flinkere til å kle seg fordi de måtte være kreative og bruke det de allerede hadde, sier Ingun.

Hun tror mange kunne kjøpt seg mer tid dersom de hadde brukt mindre tid på å handle.

– Forbruk tar faktisk mye tid. Du bruker ikke bare tid i butikker, men det tar også tid og krefter å vedlike holde det du eier.

Hun tror også det finnes flere antimaterialister der ute som likevel er storforbrukere, kanskje uten at de tenker over det.

– Forbruk gjelder ikke bare fysiske ting, det er også varme, strøm og vann. Det er kanskje noe i ikke nødvendigvis tenker over, men som likevel koster. Det er stor forskjell på om du tar du en varm dusj i et kvarter eller noen minutter, og om du dusjer flere ganger om dagen betyr det mye for totalforbruket, sier Ingun.