Med Sporty Spice, Mel C, fra Spice Girls som forbilde og bakgrunn i punkband var det ikke åpenbart at danske Karen Marie Ørsted skulle bestemme seg for å vie sin fulle oppmerksomhet til dansbar, nonchalant elektropop.
Med årets No Mythologies To Follow viser 26-åringen imidlertid at dét var en god idé. Heftig bruk av repetitive trommemaskiner og hypnotiske rytmer, samt tung inspirasjon (og litt direkte hjelp) fra Diplo, gir musikken et klubbete preg som står fint mot de lette popmelodiene.
Det skinner gjennom i låtene at Mø er full av attitude – og musikken kunne potensielt fungert svært bra live på Pstereos lille scene Basstionen etter mørkets frembrudd. Allikevel faller dansken brutalt gjennom lørdag kveld.
Introen til den fine singelen «Maiden» åpner konserten. Lovende, helt til låta kommer i gang. Mø har med seg et tremannsband, hvilket også kunne blitt bra. Perkusjonen gir riktignok litt mer «trøkk», men ellers tilfører de ikke noe av verdi. Gitaristen humper harry og enerverende gjennom setlisten, og bidrar ikke til annet enn irritasjon.
Mø selv headbanger, danser og beveger seg ustanselig og tvangsmessig rundt. Scenen bak henne er tungt lyssatt, vi ser sjelden ansiktet hennes. Når vokalen i tillegg høres nøyaktig lik ut som på plate er det vanskelig å tro at hun synger mer enn noen få strofer live.
«Walk This Way» blir et kurant unntak fra den ellers intetsigende helheten. Mø får lys i fjeset, ser og høres ut til å synge live og trapper opp kontakten med det festsugne publikumet. Påfølgende «Glass» fungerer også, men kun fordi det er en sterk låt – den kunne like godt vært spilt av via din favoritt-strømmetjeneste på anlegget.
Mellom låtene hoier hun ustoppelig «Trondhjem, come on» og liknende strofer på engelsk – hvilket også er snodig, all den tid de skandinaviske språkene ikke er så forskjellige.
Mø blir aldri mer enn en slitsom party-hisser i front av en Rock Band-spillende guttegjeng denne kvelden. Det er uinspirert, masete og skuffende – og milevis unna den festen hun potensialt kunne skapt.
Det sier jo sitt når konsertens mest betegnende øyeblikk er når Mø «synger» låta «Waste Of Time». Dette er tre kvarter av livet vi aldri får tilbake.
Trine Aandahl
