De siste årene har det blitt mer og mer populært med urban dyrking. Flere byer i Norge har egne strategier for urban dyrking, og Oslo og Trondheim er blant kommunene som gir tilskudd til felleshage-prosjekter. Samtidig er det flere entusiaster som starter opp sine egne kjøkkenhager på balkongen, i hagen eller i vinduskarmen.
Hvorfor har folk blitt så interessert i å dyrke egen mat, og hvordan lykkes man egentlig med dette?
Nostalgisk følelse
Fride Herfjord (27) er en av mange som har blitt bitt av basillen. Sammen med samboeren startet hun med urban dyrking, først i svigerfarens hage i 2017, og så på balkongen i Trondheim i 2018.
– Det hele starta med at samboeren min hadde lyst til å lære litt mer om hvordan man dyrker egen mat, inspirert av blant annet økofilosofi. Så ble jeg litt bitt av basillen jeg også, forteller Herfjord.
Selv om Herfjord og samboeren først startet med selvdyrking for noen få år siden, har Herfjord lang erfaring med urban dyrking fra sin barndom.
– For meg er det noe nostalgisk over det. Besteforeldrene mine hadde en stor hage i byen hvor de dyrka alt mulig, så jeg har veldig gode minner fra å gå i åkeren og lukte og smake og grave med hendene i jorda etter potet. Det var litt som en skattejakt.
Herfjord forteller at timene kan fly bort når hun holder på ute på balkongen. Urban dyrking har blitt en aktivitet hun finner mye ro i.
– Jeg har en uvane med å fylle hodet med for eksempel podkaster og hele tiden måtte være underholdt. Men når jeg holder på i hagen eller på balkongen, så trenger jeg ikke det. Det blir nesten som meditasjon, jeg blir helt oppslukt i det jeg gjør og kan pusle rundt i timevis.
– Får veldig respekt for maten
Balkongen i Trondheim er fylt til randen av ulike grønnsaker og urter. Her ute gror Herfjord og samboeren blant annet tomater, squash og vårløk. I det ene hjørnet står det også et lite drivhus hvor de tidlig på våren begynner med forkultivering for høstsesongen.
– Det er veldig fascinerende å se en hel plante vokse fra et lite frø. Nå fyller tomatplantene jeg sådde i april hele verandaen.
Herfjord bruker mye tid på å lære seg om urban dyrking, både ved å lese seg opp på ting, se YouTube-videoer og høre på podkaster.
– Min drøm akkurat nå er å finne ut hvordan jeg kan maksimere og strekke dyrkesesongen så mye som mulig, slik at jeg kan høste noe eget gjennom hele året.
Hun anbefaler alle å prøve seg litt fram med frø og jord sånn at man kan se hvor maten kommer fra.
– Ved å dyrke mat selv, så får man veldig respekt for all maten som finnes i butikken. Det er utrolig mye arbeid, plass og tid som skal til for å dyrke mat. Vi kaster mye mindre mat etter at vi begynte å dyrke.
Sosial arena og behagelig fysisk arbeid
I bakhagen til et stort rødt hus i Klæbuveien finner man Trondheim studenthage. Studenthagen ble startet opp i 2015 og er et gratis felleshage-tilbud til alle studenter i Trondheim.
Ved bålpanna står det en gul trillebår full av plantede blomster. Lenger inne i hagen er det plantet rundt 40 ulike grønnsaker og urter i en samling av ulike plantekasser, jordflekker og drivhus.
– Vi har blant annet tomater, litt forskjellige bær, flere urter, og standard ting som poteter, løk og jordskokk.
Dette forteller Odin Løkken Øra (23) når P3.no kommer på besøk. Han har vært aktivt medlem i Trondheim studenthage i tre år. Han forteller at det var ei venninne som først fikk ham interessert i urban dyrking.
– Hun spurte om vi skulle være aktive sammen, og vi var her ganske ofte da vi først starta. Hun har flytta nå, men jeg har blitt igjen i hagen.
Øra trekker spesielt fram gleden han får av det fysiske aspektet ved urban dyrking.
– Det er jo ganske behagelig med fysisk arbeid. Å jobbe i hagen blir litt som en treningsøkt.
Studenthagen er også en sosial arena hvor man kan møte andre mennesker som også er interessert i urban dyrking. Sammen prøver de ut forskjellige ting og lager ofte felles måltider av det som dyrkes.
– Det er noe veldig interessant med å starte med ingenting og så få det til å bli noe man kan spise og nyte. Og så er det jo veldig sosialt, man treffer mange forskjellige folk, sier Øra.
Kraftig vekst
Ryan Wanamaker jobber som fagansvarlig på Voll gård, kompetansesenteret for urban dyrking i Trondheim. Han forteller at han har lagt merke til en jevn vekst i interesse for urban dyrking siden han kom til Voll gård for to år siden.
– Jeg har bare vært i Norge i to år selv, men de som har vært her lenger, sier det har vært en kraftig vekst de siste årene.
Selv har Wanamaker tidligere jobbet i fiskeribransjen, men sluttet med dette da han ble mer bevisst på miljø og bærekraft. Han ønsket ikke lenger å ta fra havet uten å gi noe tilbake. Derfor sluttet han i fiskeribransjen og startet å jobbe på gård, hvor han drev et utdanningsprogram for å lære barn og unge om hvor mat kommer fra.
Han tror flere har hatt den samme følelsen når det kommer til økt fokus på bærekraft og at de derfor blir motivert til å starte med selvdyrking.
– Det er ofte muligheten til å returnere til de tingene vi har gått så langt vekk fra, som føles attraktivt for folk som vil begynne med urban dyrking.
Wanamaker mener at det er flere aspekter som inspirerer folk til å starte med urban dyrking.
– Folk vet ofte ikke hva de egentlig søker etter, men en av de sentrale aspektene er tilhørighet, både til et fellesskap, men også til jorda og de systemene som finnes i denne verden.
Hvordan får man grønnsakene til å trives i byen?
Et av de viktigste tipsene for å lykkes med å dyrke grønnsaker og urter selv, er å se på jorda du bruker.
– Det er jorda som er viktig, du må liksom mate jorda og ikke planten. Så bry deg om jorda og lær litt om hva som skal til for at jorda skal ha det bra, sier Herfjord.
Også Wanamaker trekker fram dette som et viktig aspekt.
– Vi lever i en verden der jordbruk har blitt mindre avhengig av jorda i seg selv, og mer avhengig av kjemisk gjødsel. For mer bærekraftig jordbruk bør vi lære oss mer om hva jord er og hva den trenger.
Wanamaker anbefaler derfor å prøve ut kompostering. Dette er noe han mener alle kan prøve seg fram med.
– Kompost har utrolig stor verdi, i tillegg til at det er en del av et naturlig kretsløp. Man kan bruke alt fra matavfall og hageavfall til naturlig gjødsel som avføring fra gårdsdyr, om du har tilgang på det.
Forkultivering
Forkultivering er når man starter å plante frø i potter innendørs eller i et drivhus, slik at de blir klare til å plantes ut tidlig nok for den korte, norske sommeren. Dette er en god måte å forlenge sesongen og gi tid til planter som trenger mer tid til å vokse om våren.
– Vi har lært mye om fordelene med forkultivering, både med å kunne starte sesongen tidligere og at plantene blir mer robuste mot dyr, sykdommer eller sopp, sier Herfjord.
For avlinger som urter, tomatplanter og kålvekster er det ofte smart å starte sesongen tidligere med forkultivering. Men det er ikke alle planter som trives like godt om du starter med å plante dem inne.
– Det finnes ulemper med forkultivering også. Forkultivering sakker ned prosessen for de fleste avlingene og kan derfor gjøre at grønnsakene ikke får like mye kraft når den plantes ut i jorda, forteller Wanamaker.
Noen vekster vil gro bedre ved å bli plantet rett ut i jorda om dette er mulig. Wanamaker anbefaler spesielt å plante rotvekster som potet og gulrot rett ut i jorda istedenfor å forkultivere.
De beste grønnsakene å starte med
Hvilke ting man bør starte med, kommer an på motivasjonen og arealet man har tilgjengelig. Allikevel er noen ting lettere enn andre å ta vare på.
Her er noen av Wanamaker, Herfjord og Øras anbefalinger:
Urter
Wanamaker mener at urter er en av de tingene alle burde prøve å dyrke selv.
– Ferske urter er ikke alltid tilgjengelig i butikken, derfor er det spesielt tilfredsstillende å dyrke alle typer urter selv.
Urter er noe de fleste bruker i matlagingen, og de er lette å ta vare på om de sås fra frø.
– De ferske urtene man kjøper i butikken, dør ofte på ganske kort tid, da forholdene de blir oppbevart i, ikke er ideelle. Urtene man dyrker selv, smaker også mye bedre og vil vare lenger.
Bladvekster og kålvekster
Når det kommer til grønnsaker, anbefaler Wanamaker å starte med bladvekster eller kålvekster.
– Avlinger som salat, spinat, ruccola og grønnkål er veldig lett å dyrke selv, og de vil gi mat i overflod.
Akkurat som med urter vil disse smake enda bedre når man dyrker dem selv. De fleste av disse vekstene kan forkultiveres inne før vårsesongen starter og så plantes ut når det blir varmt nok.
Erteskudd
Et tips Herfjord kommer med, er å kjøpe en pakke med tørkede gule erter på butikken og plante disse for å få erteskudd.
– Hvis du trykker ertene litt ned i jorda, så vokser det opp erteskudd. De kan godt stå ganske tett, og du trenger ikke å dekke dem helt til med jord. De smaker litt som erter og funker veldig bra i salater, på brødskiva eller i wraps.
Dette kan hun anbefale til alle på nybegynnernivå, da denne planten er veldig lett å ta vare på.
– Når du klipper av skudd, vokser det ut nye. Det er en kjempebillig og enkel måte å dyrke fram noe grønt, og det er veldig fint å ha i vinduskarmen.
Poteter og jordskokk
Poteter og jordskokk krever litt mer areal enn en vinduskarm, men anbefales for dem som har litt større areal å sette av til urban dyrking. Både poteter og jordskokk er blant avlingene som dyrkes i Trondheim studenthage, og som Øra anbefaler å prøve.
– Det er en grunn til at det dyrkes så mye poteter i Norge, det er jo fordi de trives godt i klimaet. Og så har vi mer tradisjonelle vekster som jordskokken, som var det vi hadde i Norge før poteten ble importert, forteller Øra.
Poteter og jordskokk anbefales spesielt, for dette er hardføre vekster som ikke krever så mye stell.
Her er det viktig ikke å plante hvilken som helst type potet eller jordskokk, da det er lovforbud mot å bruke de typene man finner i matbutikken til dyrking. For poteter må man kjøpe settepoteter som er godkjent av Mattilsynet, og for jordskokk anbefaler Det Norske Hageselskapet typene «Dagnøytral» og «Avella».
Prøv deg fram!
Hvis man er interessert i å starte med urban dyrking selv, kan man få mye ut av å lese seg opp, se videoer eller høre på podkaster. Wanamaker forteller også at kompetansesenteret på Voll gård alltid er glade for å svare på spørsmål.
Allikevel er alle P3.no har snakket med, enige om en ting: Det viktigste er å prøve seg fram.
– Halvparten av oss som er her i studenthagen, vet jo ikke helt hva vi gjør selv, så det er jo litt sånn prøving og feiling, forteller Øra.
