PÅ NETFLIX FRA 16. NOVEMBER: Flere store stjerner er ikke nok til å lyse opp klisjé-kollasjen «Verdens beste jul».
Å anmelde julefilmer fra strømmetjenester er en egen øvelse. Det krever at du legger all kynisme til side og lukker opp din hjertedør på mer enn gløtt. Samtidig må du kunne svelge forslitt formelfortelling og produksjonsdesign som kan se ut som om skolens amatøroppsetning paret seg med glansbilder. Med det utgangspunktet så jeg «Best. Christmas. Ever!» på Netflix.
Filmen har samtidig hovedroller som alle har vært store stjerner: Heather Graham var nærmest en supernova i «Boogie Nights» (1997) og «Austin Powers: Spionen som spermet meg» (1999). Jason Biggs var «big» i fire «American Pie»-filmer mellom 1999 og 2012, og Brandy Norwood, selveste skuespiller/modell og R&B-stjerne Brandy, er kanskje aller mest kjent for hiten «The Boy Is Mine» med Monica fra 1998. Hun spilte også i TV-serien «Moesha» og var med i «Fryktens sommer 2» (1998).
Så her jekker Netflix opp forventningene. Uten at de innfrir på noen måte.
Juleskeptiker møter julejubler
Graham er ingeniøren og tobarnsmoren Charlotte Sanders som har en «ventejobb» i påvente av drømmejobben som oppfinner. Biggs spiller mannen Rob (med uvisst yrke) som én gang i tiden var kjæreste og spilte i band med Jackie Jennings (Brandy) som Charlotte var studiementor for. Hvert år sender Jackie et julenyhetsbrev til Sanders-familien, som skeptikeren Charlotte ser på som rent skryt og oppspinn.
Men når familien skal kjøre til Charlottes søsters nye hus for julen, taster sønnen inn adressen fra nyhetsbrevet, og vipps ender de opp hos Jackie, mannen Valentino (Matt Cedeño) og datteren Beatrix (Madison Skye Validum).
ANMELDELSE: «Neighbours»: Vond tragedie med varmt blikk
Flere forviklinger fører til at de lander på å feire julen hos Jennings-familien, og Charlotte får anledning til å undersøke om de er så perfekte som de fremstår i julebrevene.
Starter med snert
«Verdens beste jul» starter med at Charlotte snakker rett i kameraet mens vi får en humoristisk og syrlig oppsummering av hennes liv og hva hun synes om «vellykkede» familier. Men den ironiske distansen smelter raskt inn i platt blødmelandskap.
Charlotte er faktisk ikke så imponert over eget liv, barn eller mann. Dette gjenspeiles også i at kose-apekatten Bob har en større rolle enn Sanders-datteren Dora (Abby Villasmil). Sønnen Grant (Wyatt Hunt), derimot, får mer å jobbe med som selverklært julenissen-forsker sammen med den genierklærte Jennings-datteren Beatrix.
ANMELDELSE: «Gutten og hegren»: Smellvakkert eventyr
Dessverre er Beatrix ikke i nærheten av sjarmerende. Hun er skrevet mer irriterende enn samtlige bedrevitende vidunderbarn jeg har sett på skjerm, noe som blir umulig for Validum å balansere – selv med en serie smil dynket i søtningsstoffer.
Gjenkjennelig
Filmen er skrevet av «Priavate Benjamin»- (1980), «Foreldrefellen»- (1998) og «Juledagboken»- (2022) manusforfatter Charles Shyer sammen med Todd Calgi Gallicano.
Mary Lambert, som regisserte Netflix-julefilmen «Et slott til jul» med Brooke Shields og Cary Elwes i 2021, står for regi. Tidligere var hun kanskje mest kjent for å ha regissert «Pet Sematary»/«De levende døde» og flere Madonna-videoer på 80-tallet.
«Verdens beste jul» er for så vidt også innom litt skrekk og musikk i sin julefilmversjon: Når det er skummelt kleint og du tror det ikke kan bli kleinere, blir det det, og så synger Brandy litt innimellom.
Jeg er prinsipielt motstander av å kritisere hva andre velger å gjøre med kroppen sin. Men i en film der det å uttrykke et bredt spekter av følelser med ansiktet er essensielt, må jeg få påpeke at panner som formpresset julemarsipan er en ulempe. Når oppsperring av øyne og lett rynking på nese blir eneste mimikk, hjelper det lite på nyansering eller oppmykning av tidvis stokk stive replikker.
Grep som hyppig gjentagelse av dialog via stemmer i hodet og et halvhjertet forsøk på nisse-legemeliggjøring, teller heller ikke på den positive siden.
Men filmen er ikke uten kvaliteter: Det er mye gjenkjennelig i «Verdens beste jul»: Følelse av middelmådighet og sjalusi, skepsis mot overdreven vellykkethet, kynisme mot juleglede. Barn som vil ha bevis på julenissens eksistens, voksne som vil ha bevis for løgn og bedrag.
For lite magi
Det er likevel usikkert hvem filmen ønsker å treffe. Skuespillerne i 40- og 50-årsalderen signaliserer klart den eldre foreldregenerasjonen, men så er det drysset over noen symbolske barn. Med en fortelling full av referanser til sjalusi og «voksne» aktiviteter, gir ikke det automatisk en «familiefilm».
Jeg er klar over at filmen har truffet, den ligger på Netflix’ toppliste, men det betyr ikke at den er god.
Fortellingen om en helt middelmådig familie er en ganske dårlig julefilm, også målt etter strømmejulefilmstandard. Det irriterer meg faktisk litt at den ikke er verdens verste julefilm, for det hadde gitt en mye bedre tittel på denne anmeldelsen.
Men «Verdens beste jul» har rett og slett for lite magi til å fungere som førjulsstemningsskaper. Det vil si, den skaper noe stemning: Jeg bannet flere ganger.
