Vokalist Coco Maja Hastrup Karshøj vimser rundt i den lille sorte i solskinnet: Den bedårende stemmen til Coco gir drift under luftige og døsige ballade- og uptempo-låter, hun svaier og beveger seg kattemjukt, alt til vår fornøyelse. Danske Karshøj flørter sammen med de sporadiske vindkastene som kjøler ned nakkene våre i det strålende været.
Les: Alt fra Øya | Se: Bilder fra Øya 2013
Distinkt Jessie Ware-estetikk, til tross, Karshøjs tilsynelatende imitasjon av den britiske britsoul-gallionsfiguren glir over i en overbevisende og naturlig sceneautoritet. Dette er perfeksjonert blåøyd soul, bevist under lekre «Favorite Star», «LFT» og ikke minst Hawaii-vibbene vi får tildelt under «Sea Salt». Med keyboardist som trakterer Moog-synthen, trommeslager og en bassist med et voldsomt drag om munnvikene, leker Karshøj med setlisten som baserer seg på sommerens deilige Avalanche-album.
Hun virker mest komfortabel når uptempo-kuttene blir fremført, da hun utfolder scenepersonligheten maks, men bevares: Utover konserten blir hun gradvis mer bekvem til stor respons fra festivalgjengerne. Sola skinner om kapp med vokalistens artisteri og den nervøse latteren mellom låtene er ikke noe annet enn søtt.
Frykten for at Quadrons tilgjengelige ny-soul kan bli sterilt på en scene er unødvendig. Coco og co. har stålkontroll og sliper uanstrengt av eventuelle kanter, spesielt under Stevie Wonder-aktige «It Gonna Get You» og fjærlette «Crush». Dette er akkurat det vi trenger etter halvferdig løp på årets Øyafestival. Vildt dejlig, rett og slett.
Ali R. S. Pour