Oppkalt etter Elton John

Highasakite avslører bakgrunnen for navnet sitt.

– Vi har jobba veldig veldig mye og vi brukte lang tid på å jobbe med låtene i studio. I tillegg har vi etter fire år med reising sammen, blitt så vant til hverandre, hva slags musikk vi liker og lignende. Vi hadde en litt klarere plan denne gangen. Det har vært Hard jobbing og litt flaks.

Slik forklarer gitarist i Highasakite – Kristoffer Lo – hvordan det var å lage nok et suksessalbum – Camp Echo – som blant annet fikk terningkast seks av P3s anmelder.

Les også anmeldelsen av plata: Grenseløst

I forrige uke spilte bandet en eksklusiv og intim studiokonsert hos Ruben på P3. 40 ivrige fans hadde møtt opp og resten kunne høre det hele på radio. I tillegg fikk fansen stille sine egne spørsmål til bandet.

 

Hør hele konserten igjen her!

 

 

Hvordan kom dere på navnet deres?

– Det er fra Elton Johns låt «Rocket Man». Jeg hørte på den hele tiden da jeg og Trond startet bandet og så ble det det. Og så slo vi det sammen så det ble ett ord, forteller vokalist Ingrid Helene Håvik.

Fordi det skrives i ett ord er mange usikre på uttalen. Bandet har på sine fem år hørt mange morsomme versjoner og uttalelser av navnet.

– Veldig ofte er det amerikanerne som prøver seg på en japansk-aktig uttalelse av navnet, sier Kristoffer og demonstrerer hvordan noen har uttalt bandnavnet.

Hvilken artist eller gruppe ville dere invitert med dere til å spille en akustisk versjon av «Someone Who´ll Get It»?

– Det er mange. Alle kan bli med! Men vi kan si Nick Cave. Det hadde vært helt nydelig og utrolig kult.

Hvilken karakter er dere i Skam?

Ingrid: Jeg har ikke sett Skam.

Kristoffer: Gjennom en slags felles avstemning i gjengen ble jeg Eva. Jeg er veldig fan og har sett absolutt alt.

Hva er den mest magiske konsertopplevelsen deres?

Ingrid: Jeg tror vi har veldig forskjellige oppfatninger og har opplevd konserter der noen ikke har kost seg, mens andre har kost seg veldig mye, sier Ingrid

Kristoffer: Den siste gangen vi spilte på Rockefeller i oktober følte vi oss ganske trygge på at folk ville komme og på det vi gjorde. Da husker jeg at det var en magisk stemning etterpå og at det bare var gøy og ikke skummelt. Det blir en del konserter og vi har så utrolig mange opplevelser. På Øya-festivalen i 2014 var det noen av oss som synes det var det kuleste de hadde vært med på noen sinne, mens andre ville gå av scenen med en gang, forteller Lo.