Avatar (6)
James Camerons første spillefilm på 12 år er en triumf for både fortellergleden og teknologien brukt til å formidle den!
James Camerons første spillefilm på 12 år er en triumf for både fortellergleden og teknologien brukt til å formidle den!
«Avatar» er en stor film på alle måter, og beruset meg med fantastiske inntrykk. «Opplev en ny verden», sier reklamen, og den lyver ikke. Det var akkurat det jeg gjorde da jeg så denne filmen. Kinosalen forsvant, og jeg befant meg på planeten Pandora. Der var det helt fortreffelig å være!
Fantastisk verden og kultur
Jake Sully (Sam Worthington) blir fraktet til Pandora for å ta sin avdøde tvillingbrors plass i en avatar, en skapning skapt av DNA fra både broren og planetens innfødte, Na’viene.
Planen er å lære dem å kjenne, få deres tillit, og overtale dem til å flytte, slik at menneskene kan rykke inn og grave opp verdifulle mineraler. Men Jake blir overrumplet av den fantastiske verden og kulturen som møter ham, og hans lojalitet settes på prøve.
Totalt overbevisende
James Cameron har alltid vært flink til å skape verdener på film, som i «Aliens», «The Abyss» og «Titanic». Verden som møter oss i «Avatar» er hans rikeste så langt. Den lever og puster totalt overbevisende, selv om det meste er skapt i det digitale domenet.
Les også: - Styr unna dette spillet!
Na’viene skildres ved hjelp av motion capture og flinke skuespillere. Cameron har også skapt en ny kultur som virker troverdig. Na’viene har en stammekultur og et forhold til naturen rundt seg som kan minne om det vi har sett og lest om for eksempel indianere.
Ikke ett eneste kjedelig minutt
Joda, her finnes både klisjéer og tilfeller av ufrivillig humor. Noen vil kanskje mumle noe om «new age bullshit», men jeg tar det med et smil og lar meg underholde. Og det er noe filmen gjør! Den er to timer og tre kvarter lang, men tiden flyr avgårde, og det finnes ikke ett eneste kjedelig minutt i «Avatar»!
Den byr på stadig flere situasjoner som overgår den forrige. Cameron kan dette med å bygge opp spenningskurver på film. Men mellommenneskelige relasjoner, eller som her, mellomvesenlige relasjoner, er kanskje ikke hans største satsingsområde. Jakes forelskelse i høvdingens datter, Ney’tiri (Zoe Saldana), fører til noen vakre scener, men får ikke dominere filmen. Det ville ha stoppet berg-og-dal-banen.
Storslått eventyrfilm
Innerst inne hadde jeg mine tvil. Men jeg pustet lettet ut da jeg kunne konstatere at James Cameron fremdeles har gløden i seg til å servere oss nye filmer som pusher grenser. «Avatar» har blitt den storslåtte eventyrfilmen jeg håpet den skulle bli!
Jeg så den i 3D, men er sikker på at historien fungerer like godt i 2D. Den har en så utrolig rikdom på detaljer at den kan sees mange ganger. Jeg skal!
Tags: avatar, film, filmanmeldelse, Filmpolitiet, Filmpolitiet anmelder, filmpremiere, James Cameron, Première, Sam Worthington, sigourney weaver, zoe saldana
Del "Avatar (6)"
-
http://www.nrkp3.no jOnas bRenna
-
Simon
-
KUK
-
http://www.dittnettsted.com/nyheter DNNyheter
-
Jon-Mikael
-
Øyvind
-
M
-
FilmNerd
-
http://www.warlocklevelingguides.com Arnt
-
Hallvard
-
GUNNARRR
-
http://www.sjamanensrike.no Dag Ove Johansen
-
Stein-Erik
-
sander
-
CrapBag
-
http://www.facebook.com/donnormann Henrik Rodem Normann

