Spilleren

Sunnmøringen Sigurd (21) har spilt bort over 500.000 kroner de siste månedene.

Hadde han vært dansk, kunne han enkelt trykket på en knapp og fått seg utestengt fra nesten alle pengespillselskap. Regjeringen kaller en slik knapp irrelevant.

I Ålesund fryktet familien det verste da Sigurds spillkontoer igjen viste blodrøde tall i januar.

– Vi ble veldig redde for hva som skulle skje med sønnen vår, sukker mor Jorun. Andelen av spilleavhengige som har forsøkt å ta sitt eget liv er overraskende høy.

Samtidig, på Malta, satt det noen som la merke til Sigurds gambling. I jula fikk 21-åringen tilsendt både en kostbar klokke og champagne i «julegave» fra et spillselskap. Andre selskaper setter inn penger på kontoene hans og lokker med fete bonuser. Og på TV i Norge ruller 62 pengespillreklamer – hver eneste time!

Kjendiser som Ari Behn, John Carew og John Arne Riise tjener godt på å friste nordmenn til å spille odds, rulett og kasino. Selv om Norsk Tipping og Rikstoto har monopol i Norge, skjer 60 prosent av alt nettpengespill på utenlandske selskaper som opererer i Norge.

Fungerer norsk spillpolitikk så godt som regjeringen hevder?

 

Hør dokumentaren | Les alle sakene

 

− Jeg gikk på skolens toalett, satte meg skjelvende på doskåla med hodet i hendene, og gråt i en halvtime.

– Sigurd (21)

 

Tone Damli, Sandra Lyng, John Carew og John Arne Riise er bare noen av kjendisene som har promotert for nettpengespill. Hver time sendes det 62 pengespillreklamer på norske TV-skjermer. Foto: Faksimile
Tone Damli, Sandra Lyng, John Carew og John Arne Riise er bare noen av kjendisene som har promotert for nettpengespill. Hver time sendes det 62 pengespillreklamer på norske TV-skjermer. Foto: Faksimile

 

 

Pengespill som dreper

 

 Flere unge blir hekta, og det norske spillmonopolet fungerer ikke i det hele tatt, mener foreningen for de spilleavhengige. De varsler et folkeopprør.

 

Sigurd (21) har fått en svært dårlig start på livet, økonomisk sett, til tross for at han er sunnmøring og en iherdig arbeidskar. Han ønsker ikke å få hele navnet sitt publisert, av hensyn til framtida.

– Det begynte da jeg var 16 år gammel. Da vant jeg en tusenlapp på en fotballkamp mellom Liverpool og Chelsea, sier Sigurd.

Siden han ikke var 18 år og lovlig spiller, kunne han ikke ta ut pengegevinsten, selv om han fikk spille. Dermed rota han bort hele gevinsten. Og mens andre venter på 18-årsdagen for å få førerkort og drikke på byen, gleda Sigurd seg til å kunne spille lovlig. Det har ikke gått bra.

HØR P3 Dokumentar som podkast!
Bla bla bla. Foto: Privat
Denne mannen avsluttet sitt liv, blant annet etter å ha spilt på hest for 455.000 kroner det siste halvannet året. Foto: Privat

Pengespill i Norge skaper stadig tragiske skjebner.

I september 2016 tok en mann livet av seg i et hus på Østlandet. Mannen var i begynnelsen av 40-årene, jobbet bak fiskedisken på en kolonialhandel på dagtid, og spilte pengespill om kvelden. Samme dag som han tok sitt eget liv hadde mannen et ubesvart anrop fra en av landets utallige kredittbanker på telefonen sin.

Mannen etterlot seg ingen barn, men 600.000 i forbrukslån og kredittkortgjeld. Vår gjennomgang av spillehistorikken hans viser 7025 spill for til sammen 455.000 kroner, bare det siste halvannet året. Mannen hadde vært spilleavhengig i mange år.

Familien til den avdøde ønsker ikke at mannen skal bli navngitt, men synes det er viktig at historien kommer ut. Sannsynligheten for selvmord ved spilleavhengighet er høyrere enn ved rusavhengighet, ifølge Helse Møre og Romsdal. Danske tall viser at 13 prosent av de spilleavhengige har forsøkt å ta sitt eget liv.

− Odds er hasj, kasino er heroin

«Matias» har jobbet for et av de utenlandske spillselskapene som opererer i Norge. I studietida levde han av å spille på odds, og vant etter hvert så mye at han ble tilbudt jobb i et av de store selskapene, som typisk holder til på Malta, Gibraltar eller Caymanøyene. Der jobba han i fire år før samvittigheten sa stopp.

– Etter hvert tenkte jeg mer og mer på Gudfaren og narkotikamafia. Vi skulle liksom lokke flere og flere inn til oss, forteller han.

Bla bla. Foto: Webjørn S. Espeland, NRK P3
Sigurd har hatt tapt penger på utallige obskure spillselskap. Foto: Webjørn S. Espeland, NRK P3

Ifølge «Matias» handlet jobben mye om å friste såkalte stortapere med bonuser som lokkemiddel, mens storvinnerne ble begrenset med «limit» – slik at de ikke fikk satse annet enn småpenger.

– Jeg fikk inntrykk av at oddsspill var hasjen, mens kasino var som heroinavhengighet. Det var på nettkasino, poker og rulett at de store pengene rullet inn i selskapene, mens oddsspill var mer ressurskrevende, sier «Matias».

Han så to tydelige mønster for spilleavhengighet:

1. At stortapere jaget etter å vinne tilbake tapene sine – og taper enda mer.

2. At hurtigheten på spillet hadde mye å si for avhengigheten. I kasino tar det kort tid før du får svar på om det blir gevinst, mens live oddtipping og hest går litt tregere. Tradisjonell sportstipping tar ganske lang tid.


SE OGSÅ
: Maja (16) er familiens pengesjef

For Sigurd fra Ålesund var det også kasino som gjorde ham skikkelig hekta.  Han spilte på sport, og tapte «bare» lønna fra bijobber, før han plutselig vant 300.000 kroner på en «enarmet banditt» på nettkasino i mai i fjor. 300.000 kroner!

Bla bla. Foto: Webjørn S. Espeland, NRK P3
«Gratis» og «Free». To populære ord i Ålesund. Foto: Webjørn S. Espeland, NRK P3

Men det tok som vanlig lang tid å få utbetalt gevinsten; kilder vi har snakket med hevder at flere av de mindre seriøse spillselskapene spekulerer i å gjøre utbetalingsprosessen vanskelig og langsom.
Sigurd ble også misfornøyd da han regnet ut at rundt 80.000 kroner ville forsvinne i skatt og ytterligere 40.000 kroner i tap av studiestipend.

– Det var et eller annet som klikka i huet da jeg skjønte at 120.000 kroner ville forsvinne, og jeg bare ville sitte igjen med 180.000 kroner selv. Så da begynte jeg å spille mye hardere enn før, for å tjene inn pengene som ville bli borte. Men det endte bare med at jeg tapte alt – og mer til, forteller han.

Nattesøvnen forsvant, mens gjelden vokste på utallige kredittkort. Sigurd måtte ta drastiske grep – rett og slett for å overleve.

Oddssetteren «Matias» tror ingen av selskapene tar spilleavhengighet spesielt alvorlig.

– Alle gjør det de er nødt til, og later som de tar det alvorlig. Holdningen er at de like gjerne kan spille hos oss, ellers går de bare til andre selskap. Vi hadde faktisk diskusjoner i selskapet der flere ville ta spilleavhengighet alvorlig, helt opp til ledernivå, sier han.

− Men det finnes jo ingen belønning for å være flinkest i klassen, sånn som det er nå.

− Monopolet fungerer ikke i det hele tatt

– Det som ikke fungerer er i alle fall sånn det er i dag. Vi har null kontroll på de utenlandske spillselskapene, sier daglig leder i Spilleavhengighet Norge, Lill Tove Bergmo.

Organisasjonen har snudd i sitt syn på monopolet til Norsk Tipping og Rikstoto.

– Spillmonopolet fungerer ikke i det hele tatt, og vi kan ikke støtte ordningen da, sier Bergmo.

Nå vil de se på omreguleringen man gjorde i Danmark i 2012, med lisens for rundt 50 utenlandske spillselskaper.

– Det har vært en god løsning, sier Michael Bay Jørsel, sjef for Nordens største og eldste behandlingssenter for spilleavhengige, «Center for Ludomani».

Bla bla bla. Foto: Webjørn S. Espeland, NRK P3
Statssekretær i Kulturdepartementet Bård Folke Fredriksen (H) vil ha advarsler fremfor blokkering eller lisens. Foto: Webjørn S. Espeland, NRK P3

Hvert år behandler de 750-800 mennesker for spilleavhengighet. Også i Danmark har pasientene det siste tiåret blitt yngre – og mange av dem spiller på nettet.

– Pressen spurte meg ofte om ikke avviklingen av spillmonopolet i Danmark ville føre flere sjeler i spillemessig fordervelse. Men når vi ikke kan klippe bort nettforbindelsen til alle de utenlandske spillselskapene, mente jeg det var bedre å la dem være her på lovlig vis. Nå betaler de 20 prosent skatt til Danmark, sier Bay Jørsel.

− Jeg tror ikke vi har fått større problemer med spilleavhengighet her etter liberaliseringen, men det har blitt mer oversiktlig og gjennomsiktig.

En slik løsning har statssekretær i Kulturdepartementet, Bård Folke Fredriksen (H), svært liten tro på.

– Flere lovlige spillselskap vil føre til større press på de spilleavhengige, det sier seg selv, sier Fredriksen.

Argumentet minner om det som ble brukt for å beholde ølsalg borte fra butikkene på Vestlandet de siste tiårene. Fredriksen har også liten tro på «nødbremsen» som danskene innførte da de avviklet spillmonopolet, den såkalte ROFUS: Register over frivillig utelukkede spillere.

– Det er irrelevant her i Norge, siden vi har spillmonopol til Norsk Tipping og Rikstoto, og de har lignende funksjoner, mener Folke Fredriksen.

Statssekretæren henviser også til regjeringens spillmelding fra desember, og trekker frem Lotteritilsynets konklusjon:

Lotteritilsynet konkluderte med at dagens enerettsmodell vil være det beste alternativet ut fra sosialpolitiske hensyn, dersom norske myndigheter lykkes i å stenge uregulerte operatører ute.

Ja, det var det med å stenge dem ute, da.

Også i Norges kanskje vakreste by, Ålesund, skjuler det seg mange spillskjebner. Foto: Webjørn S. Espeland, NRK P3
Også i Norges kanskje vakreste by, Ålesund, skjuler det seg mange spillskjebner. Foto: Webjørn S. Espeland, NRK P3

– Vi har ikke politikere som klarer å gjøre gode grep. Myndighetene vil bare bevare inntektene til gode formål. Hadde de brydd seg om de som rammes hadde spillmeldingen sett helt annerledes ut, sier Lill Tove Bergmo i Spilleavhengighet Norge.

I Danmark forteller Michael Bay Jørsel, som ifølge dansk presse oppfant ordet ludomani (altså spilleavhengighet) i 1992, om meget gode erfaringer med «nødbremsen» ROFUS:

– Alle kan frivillig registrere seg ved å trykke på en stoppknapp for 24 timer – eller for 3, 6 og 12 måneder. Eller for evig. Nå har rundt 10.000 utelukket seg fra å spille. Av de 10.000 har 6.000 gjort det for alltid.

Det betyr at 20 prosent av alle spilleavhengige i Danmark nå har utelukket seg.

– 20 prosent! Det betyr jo at den fungerer veldig bra. Det er utrolig bra med en funksjon hvor man kan utelukke seg selv for godt, sier Lill Tove Bergmo i Spilleavhengighet Norge da hun får høre tallene.

I Norge er antall spilleavhengige rundt 35.000, ifølge pengespillforsker Rune Mentzoni ved Universitetet i Bergen.

– En sånn knapp hadde vært konge. Det høres ut som en fantastisk idé, sier spilleren Sigurd.

Dyr klokke og champagne i «julegave»

Før jul var Sigurd grådig i minus. Selv om han jobbet nesten fullt ved siden av studiene, gikk hele lønna hans til å betale kredittrenter. Han hadde ikke råd til julegaver til familien. Flaut.

– Det var ekstremt vanskelig, jeg var livredd for å miste all respekt og tillit fra familien. Først skrev jeg om problemet anonymt på nettet, deretter fortalte jeg det til brødrene mine, sier Sigurd.

Svært mange spilleavhengige sliter med å snakke om problemene sine.

Sigurd fortalte det til slutt til foreldrene, og sammen fikk de flytta 200.000 kroner i kredittkortgjeld over til et vanlig banklån. 40.000 kroner i årlige renter ble til 4.000 kroner. Samtidig dukket det opp en «hyggelig» julegave fra spillselskapet CasinoCruise på Malta, hvor Sigurd hadde spilt bort nesten 60.000 kroner.

«Hei! Gleder oss til du mottar gaven fra oss. VIP manager CASINOCRUISE.COM Madelein, VIP ACCOUNT MANAGER.»

Bla bla bla. Foto: Webjørn S. Espeland, NRK P3
Sigurd fikk både armbåndsur og champagne fra spillselskapet CasinoCruise. Foto: Spilleren selv.

– Jeg ga klokka til pappa fordi han hadde hjulpet meg, og champagnen gikk til min brors bryllup. Jeg anbefaler ingen å spille for å få slike gaver. Jeg kunne fått mye champagne for 200.000 kroner, sier Sigurd. Han trodde tapsmarerittet var over etter avsløringen for familien. Der tok han grundig feil.

All markedsføring av utenlandske spillselskap i Norge er ulovlig, også gratis klokker og champagne.

– Dette ser vi på som markedsføring og det er et klart brudd på loven, sier Trude Felde i Lotteritilsynet.

Det er like ulovlig selv om markedsføringen skjer fra utlandet, forteller hun – men Lotteritilsynet har problemer med å håndheve de norske reglene i utlandet.

– Hver måned deler vi ut noen gratis gaver, forteller stemmen som svarer på CasinoCruise sitt telefonnummer.

Til de som er virkelig heldige?

– Ja, riktig.

Norske spillemyndigheter mener dette er ulovlig markedsføring. Hva synes dere om det?

– Det må du sende en e-post og spørre om.

Har dere noen etiske vurderinger rundt en slik praksis?

Telefonen blir lagt på. CasinoCruise har ikke svart på e-posten med disse spørsmålene.

Sigurd foretrekker bankrenter fremfor kredittrenter. Foto: Webjørn S. Espeland, NRK P3
Sigurd foretrekker bankrenter fremfor kredittrenter. Foto: Webjørn S. Espeland, NRK P3

Samtidig ruller det 62 reklamer for pengespill på TV i Norge hver time. Det kan vi takke EØS-avtalen for. John Carew, Bernt Hulsker, Tone Damli og Ari Behn er blant kjendisene som har prøvd å friste oss til å bruke mer penger på spill.

Sigurd har vært supporter av Aalesunds Fotballklubb siden han var liten, han heier også på Liverpool, og det store idolet er den tidligere Liverpool-spilleren som som høyst sannsynlig er avstøpt på sokkelen utenfor Aalesund stadion: John Arne Riise. Riise er ironisk nok Norges mest berømte spillambassadør, og solgte blant annet sitt tredje bryllup til et spillselskap.

Hvorfor klarer norske myndigheter å nekte ulovlig reklame for alkohol, og ikke for pengespill?

– Det er fordi utenlandske kanaler tilgjengelig på norsk TV lytter til oppfordringene fra Norge på alkoholreklame, men ikke når det gjelder spillreklame. Derfor vil vi jobbe med et internasjonalt reglementet på dette, sier statssekretær Bård Folke Fredriksen (H), men innrømmer at de er langt unna en slik løsning.

Også Spillavhengighet Norge mener kontroll med eksplosjonen av pengespillreklame er det viktigste.

– Vi ønsker å få folket med på et opprør mot markedsføringen av pengespill. Nok er nok. Det er spillreklamer overalt!, sier leder Bergmo.

I 2015 var det 1500 reklamevisninger for pengespill i døgnet i Norge, til en samlet pris av 609 millioner kroner.

Satt på do og gråt

Over nyttår kom Sigurd tilbake til prestisjeutdannelsen sin i Nord-Norge med ny giv. Han ønsker ikke å offentliggjøre hva slags utdannelse det er, men den stiller krav til god psyke. Hemmeligheten hans var delt med familien, de utallige kredittkortregningene hadde stoppet opp, vekta på skuldrene var borte. Han hadde bare et par tusen kroner igjen på en spillkonto. Han klarte ikke å motstå fristelsen til å logge seg inn en siste gang.

4. januar spilte Sigurd for 9.500 kroner. Han vant en del.
5. januar spilte han for 40.000 kroner – og vant litt til.
6. januar ble det spilling for 80.000. Sigurd klarte ikke å stoppe, pengene ble bare tall på datamaskinen.
7. januar spilte han for 104.000 kroner. Måtte vinne tilbake det tapte.
8. januar forsvant det 420.000 kroner. Sigurd spilte i 20-30 timer i strekk. I desperasjon.
9. januar røk det 178.000 kroner. Da var det slutt.

Slutt på alt. Av penger og livsgnist.

– Klokka var tre om natta, jeg skulle på skolen klokka sju. Jeg tok på meg jakka og gikk halvannen mil, bare for å tenke. Jeg var ekstremt langt nede, forteller Sigurd.

Dagen etter hadde han meteorologi på skolen, men klarte ikke å følge med. Han var redd for å bli kasta ut av studiet, som krever god psyke, og tenkte på hva foreldrene som hadde hjulpet han kom til å si når han igjen hadde spilt bort en formue.

– Jeg gikk på toalettet og satt der i en halvtime på toalettskåla og tenkte, gråt og skalv.

Statssekretær Bård Folke Fredriksen sier at regjeringen har tro på to tiltak for å begrense de 60 prosentene som spiller på utenlandske selskaper:

– Vi vil nå se om vi kan få inn et varsel på nettet, slik at folk som går inn på noen av sidene umiddelbart blir varslet om at dette ikke er et norsk og regulert spill, forteller Fredriksen.

– Vi vil også se på om betalingsforbudet som nå finnes, men som ikke fungerer godt nok, kan bli strammet inn og fungere bedre.

Hva med IP-blokkering av utenlandske selskaper, som blant annet Arbeiderpartiet jobber for?

– Det blir en katt og mus-lek som ikke har noe for seg. Da tror vi at de bare vil bytte IP-adresser, sier statssekretæren.

Arbeiderpartiets Anette Trettebergstuen er av en annen oppfatning:

– Vi har bedt regjeringen gjøre som 15 EU-land har gjort, nemlig å innføre IP-blokkering. Det er et effektivt virkemiddel. Og TV-reklamen må stoppes. Statsråden må skjønne alvoret, for spillmonopolet smuldrer opp hver dag reklamen flommer inn, sa Trettebergstuen til NTB i sommer.

Bla bla. Foto: Webjørn S. Espeland, NRK P3
Familien ble redningen for Sigurd. Foto: Webjørn S. Espeland, NRK P3

Selv mener spilleren Sigurd at begrensninger på kredittkort og forbrukslån vil være til stor nytte. Siden han har jobbet flittig, og samvittighetsfullt betalt alle sine renteregninger fra 12-13 kredittkortselskap, har han ingen betalingsanmerkninger. Dermed kan han heller ikke bli nektet kredittkort i svake øyeblikk – selv om både foreldrene og han selv ønsker det.

I disse dager skal et privat eller offentlig gjeldsregister på høring i Stortinget, noe som kanskje kan begrense at folk foran nettkasinoer kan ordne seg flere hundre tusen i forbrukslån på noen timer.

Sigurd sendte til slutt en SMS til mor i Ålesund. Foreldrene reagerte kjapt og fikk ham hjem. Og inn i akuttpsykiatrien.

Nå, to måneder senere, går Sigurd til gruppetimer med andre spilleavhengige på Sunnmøre hver uke. Han er den eneste som har spilt mest på sport, mens de andre i gruppa sliter med nettkasino.

– Som den yngste i gruppa har jeg mindre gjeld enn de andre og en lettere vei ut, siden jeg er tidlig i fasen. Det er vondt å se at andre har mye større problemer enn jeg.

► Hør hele historien om Sigurd i P3-dokumentaren «Spilleren»


 

«Jeg var selv spiller, jeg følte det i dette øyeblikk. Jeg skalv på hendene, og blodet banket i tinningene».

– «Spilleren» av Fjodor Dostojevskij, som selv var spilleavhengig på kasino og rulett.

Webjørn S. Espeland

Dokumentarist Webjørn S. Espeland


 

Norsk Tipping og Rikstoto har monopol på pengespill i Norge. Tusenvis av nordmenn følger med på lottotrekninga hver uke. Foto: Gorm Kallestad, NTB Scanpix
Norsk Tipping og Rikstoto har monopol på pengespill i Norge. Tusenvis av nordmenn følger med på lottotrekninga hver uke. Foto: Gorm Kallestad, NTB Scanpix

Pengespill i Norge

 

Spill med penger er forbudt i Norge, men det er åpnet for begrensede tillatelser blant annet når målet er å skaffe penger til humanitære og samfunnsnyttige formål – til Norsk Tipping og Rikstoto.

 

► Rundt 35.000 nordmenn er spilleavhengige.
► Rundt 120.000 er risikospillere som står i fare for å bli avhengige. Det er rundt 2,5 prosent av befolkningen – det vil si én elev per to snittklasser på barneskolen.
► Tallet på spilleavhengige sank drastisk etter forbudet mot pengeautomater i 2007. Før valget i 2013 lovet Fremskrittspartiet å fjerne dette forbudet, som partiet omtalte som et «dusteforbud».
► Lotteritilsynet mener at gitt dagens omfang av uregulerte spill, er enerettsmodellen det beste alternativet fordi omfanget av spilleproblemer er stabilt.
► Over 80 prosent av Norges befolkning deltar i en eller annen form for pengespill.
Rundt halvparten spiller minst én gang i uka.
60 prosent av alt pengespill på nettet foregår hos utenlandske selskap, uten tillatelse i Norge.
Ved disse selskapene ble det tapt 1,5 milliarder kroner i 2015.
► Nær halvparten av de som spiller på utenlandske nettkasinoer er risiko- og problemspillere.
► Utenlandske nettselskaper reklamerte for 609 millioner kroner i Norge 2015, med til sammen 1500 reklamevisninger på TV i Norge. I befolkningsundersøkelsen til Lotteritilsynet oppgir 95,2 prosent av de mellom 16-25 år å ha vært eksponert for reklame for pengespill de siste 12 månedene.
► Nordmenn har 100 milliarder kroner i forbruksgjeld. Gjelda stiger med nesten 10 prosent i året med lånerenter på 10-30 prosent. 17 europeiske land har gjeldsregistre.
► Er du spilleavhengig? Det finnes flere gode hjelpetilbud i Norge. Hjelpelinjen er et godt startpunkt.

Kilder: Lotteritilsynet, Hjelpelinjen, Medietilsynet, pengespillforsker Rune Mentzoni ved UiB.

 

– Man må ikke betale spillegjeld

Straffeloven sier at spillegjeld ikke er betalingspliktig.

Etter at denne dokumentaren ble publisert fikk vi en e-post fra jusprofessor Olav Torvund ved Universitetet i Oslo.

– Man er ikke pliktig til å betale spillegjeld, herunder kredittkortgjeld som skriver seg fra pengespill, skriver Torvund. Han viser til straffelovens ikrafttredelseslov § 12 nr 1:

«Af Spil og Væddemaal opstaar ingen Forpligtelse, og en Anerkjendelse af derved stiftet Gjæld er uforbindende. Det samme gjælder Laan eller Forskud, som nogen vidende om Øiemedet har ydet til Brug ved Spil eller Væddemaal.»

–  Det vanskelige juridiske punktet er kravet om at den som yter kreditten må vite hva lånet brukes til. Hvis vi forutsetter at kortselskapene tar en taktisk vurdering, vil de kun gå til sak på ett scenario der de står sterkt. Det kan bety at de ikke vil gå til sak hvis spillegjelden refererer seg direkte fra Norsk tipping, mens det kan tenkes at de velger å kjøre saken for domstolen dersom du har nektet å betale en regning som det kun står Narvesen på, har Torvund tidligere uttalt til DinSide.

Til P3 Dokumentar understreker jusprofessoren at en kjennelse fra Høyesteretts kjæremålsutvalg fra 2003 slo fast at bestemmelsen om spillegjeld også gjelder for lovlige spill.

► Hør hele historien om spilleavhengige Sigurd i P3-dokumentaren «Spilleren»

Webjørn S. Espeland

Dokumentarist Webjørn S. Espeland


 

Hvor ille kan det gå?

 

Spilleren Sigurd har greid å unngå betalingsanmerkninger, til tross for renteregninger fra en haug med kredittkortselskap. Men hva skjer hvis han, og alle vi andre, ikke betaler fakturaene vi får i posten?

 


 

Flere historier fra P3 Dokumentar

 

ill_dok

 

Rolf (19) skammer seg hver gang han onanerer og ser på porno. Nå vil han slutte med begge deler – for godt. Hør og les P3-dokumentaren «To minutters glede».

 

stig-1

 

Stig (24) avslører og henger ut norske menn som avtaler sexmøter med mindreårige jenter. Er det greit? Hør og les P3-dokumentaren «Jakten på barneovergriperne».


 

P3dok som podkast

 

Alle våre radiodokumentarer kan lastes ned som podkast, slik at du kan lytte på dem når du vil – og hvor du vil. Abonner på våre podkaster enten via Itunes eller via RSS.

(NB! All musikk som brukes i våre dokumentarer er ikke nødvendigvis med i podkastversjonene pga. rettigheter. Fullversjonene – slik de blir sendt på radioen – kan du strømme her på vår nettside.)