Figurene vi møter i tv-serier har blitt såpass virkelighetsnære, spennende og varierte, at man skulle tro at enhver serieskaper tok seg tid til å se på noen av disse som inspirasjon når man lagde en ny tv-serie.

At hovedrollen i Banshee ikke ser ut til å være annet enn en grunn drittsekk uten formildende eller attraktive trekk virker derfor utrolig rart.

En slem rollefigur som samtidig kan være en man heier på, må begynne å bli et såpass etablert element i tv-serier at det snart er noe man kan ta studiepoeng i på diverse humanistiske fakulteter. Jeg begynner derfor å lure på om skaperne av Banshee har sovet seg gjennom 10 år med tv-serier og figur-utvikling, og gått glipp av hvor mye seere elsker menn som Tony Soprano, Dexter, Al Swearengen eller Eric Northman, for Lucas Hood er definitivt ikke en mann av samme kaliber.

Ivana Millicevic spiller Carrie i "Banshee". (Foto: Cinemax)
Ivana Millicevic spiller Carrie i «Banshee». (Foto: Cinemax)
Hvorfor, Lucas?

Seriens hovedperson (Antony Starr) sniker seg inn i småbyen Banshee for å oppsøke ekskjæresten som han tidligere utførte et diamanttyveri sammen med, et tyveri som gav ham 15 år i fengsel. Han oppdager at diamantene er borte og kjæresten har gått videre uten ham, og stjeler derfor identiteten til byens nye sheriff som dør etter et barslagsmål, for å finne ut om det egentlig er noe for ham i Banshee, og for å fortsette jakten på byttet etter diamanttyveriet.

I løpet av de to første episodene virker det derimot som om han blir i byen for å spionere på ekskjæresten mens han får utløp for et brusende behov for slåssing og skyting. Man oppfatter ikke Lucas som en fyr som gjemmer seg når han er redd, heller ikke som usikker eller bortkommen, men det er vanskelig å vite. Han kommuniserer egentlig ikke så mye, og det er jo litt dumt når du er en hovedperson i en tv-serie.

Slemmingen og tøffingen

Gjennom de to første episodene blir vi også introdusert for følgende bukett av biroller.

– Ekskjæresten Carrie ser ikke ut som om hun er en dag over tredve, noe som gjør det vanskelig for meg å tro på at hun var en mestertyv for 15 år siden. Hun spilles av Ivana Milicevic som jeg stort sett kjenner igjen fra rollene som pen dame/modell/russisk pen dame/russisk modell. Hennes tilstedeværelse gir meg ikke frysninger, men er heller ikke så stiv eller umenneskelig at man kan holde det mot serien.

– Deva, dattera til ekskjæresten, 15 år, opprørsk og typisk rusglad tenåring som kommer til å rote seg borti masse farlig som Lucas må redde henne fra.

– Kai Proctor, slem forretningsmann som eier hele Banshee, men som liker seg best i slakteriet sitt (skummelt slakteri) eller i villaen sin hvor han har slemme hunder som biter de dumme pøblene hans. Han har også horer som står klare til å suge ham når han kommer hjem sånn at vi kan studere jesus-tatoveringa han har på ryggen. Hvor er den høyryggede lenestolen og den hvite katta?

Ulrich Thompson (bakerst) spiller slemmingen Kai Proctor i "Banshee". (Foto: Cinemax)
Ulrich Thompson (bakerst) spiller slemmingen Kai Proctor i «Banshee». (Foto: Cinemax)

– Sugar Bates, tidligere bokser og nå bar-eier. En av de få som vet at Lucas er en lurendreier (Token black guy-alarm).

– Siobhan Kelly, politi og kollega til Lucas. Veldig tøff, blir introdusert ved at hun moser fjeset til en junkie i et bord mens hun roper «shut up!».

– Job, Lucas’ «fixer guy», en transe-aktig og motegal frisør som egentlig er superhacker og mestertyv-hjelper.

Ingen av disse figurene er spennende, ingen trigger nysgjerrigheten eller empatien hos seeren, og de står kun igjen som et oppkok av forventede personlighetstrekk ved de ulike rollene de skal fylle.

Hva har du gjort her, Alan Ball?

Plottet, i den grad det finnes, dras i stykker av en rekke hendelser som bidrar mer til å få Lucas til å virke som en skyteglad idiot enn å skape spenning og nysgjerrighet som drar oss videre i historien. Jeg skjønner ikke hva som skal være spennende her, og det hjelper ikke å dra på med sex og vold, noe HBOs søsterkanal Cinemax tydeligvis har ment skal være en viktig ingrediens i serien.

Skuespillerprestasjonene i serien er ikke utprega ille, og både Anthony Starr (Lucas) og Frankie Faison (Sugar) gjør så godt de kan med det lille de har fått å spille på.

Det som kanskje irriterer meg mest med serien er hvordan den selges inn som at den er «laget av True Blood-skaperen».

Manusforfatterne David Schickler og Jonathan Tropper har hverken skapt eller skrevet True Blood. Det har derimot Alan Ball, som er kreditert som «executive producer», en rolle som gir rom for både nærgående detaljstyring og distansert kontraktskriving. I dette tilfellet tipper jeg Ball har gjort sistnevnte. Det er lite i Banshee som får meg til å tenke på de mesterlige dialogene i Six Feet Under eller de kuriøse og elskverdige figurene fra Bon Temps i True Blood.

Det skal sies at denne anmeldelsen er basert på de to første episodene i serien. Det kan ta seg opp, eller det kan fortsette å være like uoriginalt og kjedelig som de to første episodene. Gi gjerne lyd fra dere i kommentarfeltet om noen ser fortsettelsen. Det kommer ikke jeg til å gjøre.

Om SERIEN

Banshee
  • Banshee
  • Slippdato: 12.01.1012
  • Sesong: 1
  • Regi: David Schickler, Jonathan Tropper
  • Utgiver: Cinemax/HBO Nordic
  • Originaltittel: Banshee
  • Sjanger: Thriller, TV-Serie

  • Enig, det må i så fall være noen manusforfattere eller skuespillere som jeg liker ekstremt godt. Politidelen er der, men i løpet av de to episodene bruker Lucas mer tid på å etablere seg som en jeg-gjør-dette-på-min-måte, kinda guy. Se House of Cards i stedet for, det skal jeg starte på snart! 

    • Ja det må være noe spesielt som drar en inn, og det har ikke denne føler jeg. Ikke enda ihvertfall.

    • lewissorensen

       Så den opprinnelige, Britiske, House of Cards, på nittitallet, samt oppfølgeren To Play the King. Samt en serie av samme forfatter som handlet om hoffet rundt Prince Charles (selv om det ikke ble sagt direkte, selvfølgelig). Tror ikke selv Kevin Spacey kan forbedre den ypperlige skuespillerprestasjonen Ian Richardson (tror det var det han het) stod for i hovedrollen? Eller de to kvinnelige journalistene (en av dem ble kalt Mattie Storrin) han så mesterlig manipulerte. Det blir vel på samme måte som med State of Play? Russel Crowe, Helen Mirren og Ben Affleck til tross – det blir ikke det samme som orginalen, der spesielt James McAvoy, Bill Nighy (som hans far og redaktør), Kelly McDonald og Mark Warren (som Dominiq Foy) var spesielt minneverdige. Scenene der journalistene hadde gjemt Foy unna både politiet og konkurrentene, på et hotellrom
      i London, (etter å ha klart å få ham til å tro at han var i fare ved å få en til å kjøre etter ham med bil) var så intense og spennende på så mange plan, og så fulle av overraskelser, at jeg nesten glemte å puste foran tv-skjermen. Etter min mening er State of Play den mest vellykkede tv-serie som noensinne er laget, når en vurderer alle faktorer fra story og karakterer, til filming, klipp og spill. Er rimelig imponert over de to to første sesongene av den Bristiske originalen av Shameless også (og veldig glad for at den Amerikanske versjonen har valgt nye storylines, og ikke bare kopiert de Britiske – Chatsworth er ikke Chicago, og England er ikke USA). Supre er også Amerikansk/Britiske Rome, Amerikanske Mad Men, The Wire og Sons of Anarchy også. For ikke å forglemme Britiske Downton Abbey, Cracker eller serien om Jane Tennyson (skrevet av Lynda LaPlante og med Helen Mirren i hovedrollen). Allikevel, ingen av dem kommer opp mot den magien både story, bilder, klipp og spill, sammen, klarte å skape i State of Play.

  • Bjørn T. Bøe

    Hm, stussar veldig over at du refererer til skrullemenasjeriet i «True Blood» som «elskverdige», «såpass virkelighetsnære, spennende og varierte», medan karakterane i «Banshee», som er skåre over nøyaktig same lest berre utan overnaturlege evner, ikkje er det.  Eg er kjempeglad i «True Blood» eg óg, men kom igjen, den er ikkje noko anna enn ultraoverdrevne karakterar, overspel frå ei annan verd, og plotlines så latterlege at ein av og til ikkje trur ein faktisk såg det ein såg. Karakterane er «larger than life», og handlinga absurd og overnaturleg, med masse sex og vald for å dekkje over det.

    Slik er «Banshee» også (utanom det overnaturlege), eg ser definitivt likskapar med «True Blood» (men absolutt ikkje med «Six Feet Under»), men eg mistenkjer at du ser etter heilt andre ting enn det eg gjorde, og at mangelen på noko overnaturleg som justifiserer at det heile er litt kleint får det til å skurre. Er dette rett og slett en «gutta-serie»? Tøffe-tom mannfolk (og kvinnfolk), overdrivne bad guys, og good guys som ikkje akkurat er så good, store biffar, skyting, krim, prostituerte og handgemeng, sett med Amish-country i utkanten for å vere original og kontroversiell. Haha!

    Så langt sit eg med ei kjensle at det er ei slags saleg blanding av «Justified», «Longmire» og «True Blood», ispedd Richard Stark sine Parker-bøker (filmatisert som Mel Gibson-filmen Payback og snart remade som Parker med Jason Statham) og Harrison Ford-filmen Witness, som dei også name-droppar, men naturleg nok med noko svakare manus så langt. Likevel ikkje gærn’e kjelder å stjele frå.
    Det er OK, eg lot meg underhalde, og kjem definitivt å sjekke ut neste episode på HBO Nordic på lørdag.

    • Hei Bjørn! Jeg er ikke storfan av True Blood, men den hadde mange kvaliteter som jeg likte. Da jeg valgte ordene «virkelighetsnære, spennende og varierte», tenkte jeg ikke mest på TB, men heller seriene hvor de oppramsede mannlige hovedfigurene i avsnittet under kommer fra (Sopranos, Dexter, Deadwood). Kanskje jeg ser etter helt andre ting enn deg, men det er nok ikke mangelen på det overnaturlige elementer som får serien til å skurre for meg. 
      Det som får meg til å slå av tv-en er at Lucas virker som en fullstendig uinteressant fyr å følge med på, ukarismatisk og pregløs. Skurkene han skal hamle opp med er nærmest parodiske både i måten de ter seg på og replikkene de avleverer. Men det er jo ikke alle som irriterer seg over sånt, så for all del, noen kan jo sette pris på serien likevel. Si ifra hvis den tar seg opp da! Alltid risky å bare anmelde to episoder. 

      • Bjørn T. Bøe

        Skal halde deg oppdatert! Det er også utgitt tretten små «prequels» til Banshee, bittesmå miniepisodar som foregår mellom det sjebnesvangre brotet og ankomst i Banshee. Det gav litt meir kjøt på beina, og gav faktisk vekk plotelement som eg ikkje tok då eg såg episode ein og to. Gjer ikkje hovudpersonen meir forståeleg, rett nok.

  • «Hos meg» ikke «hos seeren». Tross alt, å tale på vegne av andre er å tie dem ihjel. 😉

    For hos meg trigget det både nysgherrighet og annet. Sawyer fra Lost fremsto forøvrig som en langt større drittsekk i sine to første episoder – men etterhvert som karakteren ble utforsket var det mye å elske.

    Jeg er spent på det samme hva gjelder Banshee. Serien tar seg selv ikke for seriøst (verdensrekord av tilfeldigherer og usannsynligheter) Enn så lenge en grei guilty-pleasure for lille meg. Førsteinntrykket var generelt positivt. Dette kan bli en fin serie å koble av med mellom litt mer seriøse serier som Mad Men og Breaking Bad 🙂

    • Synes å huske at jeg syntes Sawyer var en drittsekk med glimt i øyet i det minste 🙂 Men herregud for ei utvikling, ja! Ulempen ved å se kun to episoder…

      •  Ja glimt i øyet skal jeg ikke akkurat hevde Lucas har. Får se hvilke retning de tar karakteren, eller som det forblir en grumpy ny sheriff i byen ^^

      •  Sett episode tre Maria? Spent på å se om det gjør «sheriffen» til en mer «likandes» kar.

        Episoden utforsket i hvert fall litt hvorfor han er så «negativ» (enkelt svar: 15 år i fengsel). Hvordan han tok seg av voldtektsforbryteren var som en miks av gammel western og noe Quentin Tarantino eller Chan-Wook Park kunne servert oss. En fascinerende episode fordi den ga meg mye motstridende følelser og inntrykk om serien.

  • Nå er Cinemax helt klart HBOs «Guilty Pleasures» kanal, og i alle produksjonene deres så pøses det på med stilisert vold og mye pupper og rumper… Så her burde man visst hva man fikk før man trykket inn playknappen! 🙂 Banshee i likhet med Strike Back er en eneste lang guilty pleasure ! Selvfølgelig skal jeg se resten! 

    • Brytryne

      Vel, hvis serien kan sammenlignes med Strike Back så er jeg solgt iallefall. Kommer tilbake her og tar deg hvis det ikke er tilfellet! >:O

  • LarZen

    «Ingen av disse figurene er spennende, ingen trigger nysgjerrigheten eller empatien hos seeren, og de står kun igjen som et oppkok av forventede personlighetstrekk ved de ulike rollene de skal fylle. »

    Her burde du omformulere deg, går utifra du ikke har noen ekstra sanser som resten av menneskeheten ikke har. Jeg er nemlig en «seer» og jeg synes figurene ER spennende.

    Ekskjæresten Carrie : Kjenner mange damer og mannfolk som ser like bra ut som er over 30, meg selv inkludert 😉

    Deva, dattera til ekskjæresten: Det eneste utenom ekskjæresten Carrie som får empatien til  «Lucas Hood» frem etter å trolig måtte skyve den langt langt bort etter en hard soning.

    Kai Proctor: Virker som en syk syk fyr som jeg vil vite mer om, at han har vært Amish gjør meg nysgjerrig på hvordan han havnet fra det samfunnet til der han er nå som en totalt psyko.

    Job: Hvem er egentlig Job? Og hvor har han disse kunnskapene ifra? Hva er hans fortid?

    «Lucas Hood»: En skikkelig harding som trolig er blitt formet av en hard tid i fengsel. Han har ingen problem med å ta liv og viser ingen empati. Men vil ekskjæresten og dattera få frem dette igjen etter alle disse årene i fengsel?

    Vel nå er ikke jeg like flink til å ordlegge meg som artikkel skribenten men det er i hvert fall det jeg sitter igjen med etter å ha sett piloten. Jeg er veldig klar for mer!

    • lewissorensen

       Jeg tror det artikkelforfatteren mener med «ikke er spennende» er at de er velbrukte klisjefigurer som er brukt så mye i filmer og serier opp igjennom årene at de mangler orginalitet – og derfor blir lite nyskapende, eller spennende, om du vil.

      Selv finner jeg karakterene utrolig kunstige, og lite troverdige. For å tro på disse typene måtte serien ha begynt mye tidligere i historien, og kanskje også vært sentrert rundt Kai Proctor, snarere enn Lucas Hood. Straffedømte – skyldige som uskyldige – som enten er ute etter å renvaske sitt navn, rengjøre sin sti – eller til og med å lykkes med det store kuppet, finnes det nok av eksempler på. Amish gutt som enten blir utstøtt av familien, for så å bli forretningsmann, og senere gangster, eller blir gangster, utstøtt av familien for så å etabelere seg en fasade som lovlydig forretningsmann – ikke lett å si hva som kom først, høna eller egget. Men uansett ville det vært en langt mer interressant historie, synes jeg, enn denne vilt usannsynlige historien om tilfeldig identitets- og embedsovertakelse. At man i disse google, Facebook og Twitter tider ville kunne sluppet unna med noe sånt, gir omtrent like høye odds som at en iskrem ville holdt fasongen etter et solariumsbesøk.

      Og hvis Lukas Hood da plutselig hadde dukket opp, en eller annen gang mot slutten av serie 1, løslatt på prøve, og uheldigvis kom til å drepe en korrupt sheriff Kai Proctor hadde trikset og mikset for å få til Banshee (kjørte på ham, eller forsøkte å hindre ham i å skade bareieren) – og, for ikke å bli satt inn igjen, overtok dennes identitet akkurat som i serien. Men med den forskjellen at alle andre i Banshee trodde han var den virkelige sheriffen, som de visste var i Proctor`s lomme, og derfor ikke stolte på. Den eneste som visste han ikke var det, var Proctor selv – men det kunne han jo ikke si. Og hvis samtidig den nye sheriffen, helt tilfeldig på en fest hadde fått øye på en kvinne som var hans eks – og hadde ropt navnet hennes etter henne, og hun instinktivt hadde snudd seg, men stivnet helt i masken da hun så hvem det var, sa at hun het noe annet, og han etterpå fikk vite at hun var statsadvokatens kone. Da hadde plottet tettnet såpass at jeg tror jeg hadde giddet følge med. Spesielt hvis han etterpå, på tomannshånd med statsadvokatfruen, hadde fått innrømmelsen av at hun var eksen hans, og på hans spørsmål oppga alderen på den eldste datteren til 13 år. Men neste scene viste en samtale mellom statsadvokatfaren og hans datter, der han irettesatte henne med ordene: «hun var 15 år nå, altfor gammel til så barnslig oppførsel.»

      Hvis så igjen den nye sheriffen, straks han begynte i sin nye stilling, fikk en direkte oversikt over hvilke av betjentene på hans egen stasjon som var i Proctor`s lomme, fordi de antok det samme om ham selv, og derfor ikke hadde noe behov for å legge skjul på det. Mens sheriffen selv – til tross for enkelte jobb utfordringer både av byråkratisk og praktisk karakter – forsøkte å skjøtte sitt embede som best han kunne – og hyppig søkte hjelp hos en bestemoraktig, men med ben i nesa og kraft i tungen, kontorassistent og en kvinnelige betjent som ikke var i lommen på Proctor, slik at han nå både kunne lese arrestanter rettigheter, og finne riktige skjema når de kom tilbake på stasjonen. Og han brukte denne nye kunnskapen til å etterforske kriminalitet der den var, uten å ta på silkehandsker eller se en annen vei de gangene Proctor var involvert. Hvis han i tillegg også hadde et særlig talent for etterforskning, slik at de ulike sakene i seg selv ble mini detektimer inkludert i historien om den korrupte småbyen, ville jeg kanskje til og med begynne å elske serien. Og var sheriffen både dyktig og ærlig ville også etterhvert statsadvokaten, ordføreren og andre som ønsket at Proctor ble straffet for sine lovbrudd, vinne tillitt til ham – og begynne å samarbeide med ham. Proctor ville nok forsøke å stikke kjepper i hjulene, f-eks ved å avlytte kontorene deres. Men hvis sheriffen ved å få gjennomført søk både på egen stasjon, statsadvokatens og ordførerens kontor, fant mikrofoner, han rådet dem til å la bli – og heller være aktsom med hva de sa på kontoret – slik at ikke Proctor kom til å ty til enda mer utspekulerte overvåkningsmetoder, og slik at de kunne bruke mikrofonene til å rigge en felle, om sjansen skulle by seg. Dette ville styrket tillitten mellom sheriffen og de to embedsfolkene ytterligere. Kanskje ville de til og med blitt venner, og sheriffen ville møtt statsadvokatens kone og «13-årige» datter relativt jevnlig? Fruen kunne jo ikke nekte sin statsadvokatektemann å invitere hjem sin venn og samarbeidspartner, uten samtidig å fortelle hvorfor hun ikke ønsket ham i hus. Og hvis hun, hver gang sheriffen var innom, tenkte tilbake på hete øyeblikk de to hadde hatt sammen – og de begge fremdeles kjente spenninger seg imellom det ble vanskeligere og vanskeligere ikke å gi etter for, ville dramaet tettnet ytterligere, og etterlate sheriffen i et skikkelig dilemma. Gi etter for tiltrekningen og kanskje vinne eksen tilbake – men ødelegge forholdet til statsadvokaten, kanskje med den konsekvens at det ville forverre, eller umuligjøre jakten på Proctor. Eller motstå fristelsen, redde Proctor-etterforskningen – men kanskje ødeleggge sin egen, eksens og det han etterhvert var blitt ganske sikker på måtte være hans egen datters sjanse for å bli en lykkelig familie.

      For å få litt spenning utenfor familiesfæren også, kunne Proctor – som allerede hadde dommerne i lommen – gjøre sonderinger med tanke på å sikre seg ordføreren også. Så han hyrte inn en privatdetektiv, og etter at denne avslørte at den unge ordføreren hadde hyppige erotiske møter med en delstatssenators BMW-kjørende og enda yngre enn ordføreren selv sønn (døde av en overdose i episode 2) skjønte Proctor hvilket gull han hadde funnet, konfronterte ordføreren med at dersom han ikke forsynte Proctor med alle de opplysningene han ønsket ifra etterforskningen, ville guttens far få en privatvisning av alle «blåfilmene» (tatt opp av privatdetektiven) starring sønnen og ordføreren. Ordføreren innser at delstatssenatoren har makt nok til å ødelegge både hans nåværende og eventuelt fremtidige politiske karriere, og går derfor med på forlangende. Men etter at sheriffen så vidt klarer å hindre Proctor`s folk i å ta livet av et vitne, innser ordføreren hvilket egoistisk og hensynsløst spill han har blitt involvert i, og velger å legge kortene på bordet for sheriffen under fire øyne. Men sheriffen innser at dersom føderale myndigheter begynner korrupsjonsetterforskning, vil hans identitetstyveri fort bli avslørt. Derfor overtaler han ordføreren til ikke å gå videre med saken – i stedet lover han å få slutt på Proctor`s utpresning.

      En dag dukker delstatssenatorens sønn opp på ordførerkontoret, hører Proctor – etter at en av lakeiene hans har overbragt ham opptaket fra den skjulte mikrofonen – og forteller ordføreren om en gyllen mulighet til å tjene mye penger fort, dersom ordføreren kommer hjem til ham samme dag. Faren hans vil da nemlig ha dokumentmappen sin på hjemmekontoret, og inni den vil trasevalget for en ny jernbanestrekning ligge. Tomtene langs den nye jernbanen kommer til å skyte i verdi så snart vedtaket blir offisielt, og det blir det snart, forteller delstatssenatorsønnen – for nå er de blitt enige om et kompromiss på tvers av delstatsforsamlingen. Men ordføreren takker nei – han vil ikke innlate seg på ulovligheter, eller misbruke sin stilling for egen vinnings skyld. Det hjelper ikke hvor mye den unge senatorsønnen forsikrer om at bakdøren er ulåst, at faren alltid spiser middag med dem mellom 15-16 – og at en derfor kan gå både inn og ut av huset uten å bli sett; siden både alarmen og kameraene er avslått når familien er hjemme. Ordføreren er urokkelig, konstaterer en fornøyd Proctor – som, siden risikoen er lav og han ikke stoler på at folkene hans vet å skille ett delstatsdokument fra et annet, selv velger å avlegge delstatssenatorens hjem en liten visit. Og som finner alt slik som han hørte. Helt til han åpner dokumentmappen. Der ligger ikke noe dokumenter om noen jernbanestrekning – men massevis av forsvarsdokumenter merket secret og top secret.

      Proctor er ikke dum – han innser slike dokumenter kan få ham dømt for både landssvik og spionasje. Så han lukker mappen igjen, skynder seg ut – og tenker ikke mer på saken, før plutselig sheriffen og ordføreren setter seg inn i Rollsen hans noen dager senere. Viser ham en liten Ipad med hans lille visitt på delstatssenatorens hjemmekontor flimrende over skjermen, sheriffen til og med pauser opptaket og zoomer inn, så alle top secret og secret stemplene er lett lesbare. For deretter å kreve alle opptak Proctor måtte ha av ordføreren og delstatssenatorens sønn utlevert, så de kan ødelegge dem – hvis ikke blir dette video-opptaket viderebrakt til FBI. Og Proctor bør være varsom med å holde opptak tilbake, for prøver han på det, havner hans lille sjernerolle rett på DVD hos FBI. Sheriffen og ordføreren akter nemlig ikke å gi fra seg sine opptak!

      Etter at opptakene er overlevert og ødelagt, og de to velger å innvie statsadvokaten i hva som har blitt gjort, blir denne helt sjokkert. Hemmeligstemplede dokumenter er det strengt forbudt å lefle med, selv om hensikten er å avsløre ulovligheter, påpeker han irettesettende.  Først etter å ha blitt forklart at «dokumentene» var filmrekvisitter fra filmen Clear and Present Danger, kjøpt online, roser han dem for påfunnet – og ordføreren og hans unge kjæreste for skuespillet.

      Noe sånt som dette, med større fokus på intelligens og samarbeid – enn på meningsløs vold, et klarere og tydligere bilde av hvem Kai Proctor er – og ikke minst hvordan han er blitt sånn og hele den klisjehistorien om milliontyveri av diamanter fra en hevgjerrig gangster lagt bort, var det det ville ha tatt for at denne serien skulle fått to røde prikker etter seg på progamoversikten til decoderopptakeren min.

  • Her kan ikke du ha sett tv-serien, bare lest om den for artikkelen er full av fakta feil. Han verken banker eller dreper noen sheriff, han prøver å hjelpe sheriffen i en sloss kamp mot to andre som dreper sheriffen før de selv blir drept. At du skriver så feil, gir et feilaktig utgangspunkt og bør ikke forekomme.

    Han blir ikke i byen for å gjemme seg, men for å finne ut om datteren til sin eks, er hans eller ikke. Mistanken får han siden hans ekskone sier datteren hennes er 13, men det viser seg at hun er 15.  Synes det er synd og skam at en artikkel med så dårlig faktasjekk blir lagt ut. er langt i fra Filmpolitiet kvalitet og viser et manglende talent. 

    P.s, liker ikke Banshee personlig, men en artikkel om den bør inneholde fakta!

    • Hei Ronny! Han bestemte seg jo for å ta identiteten til sheriffen før han oppdaga hvor gammel dattera var? Eller har jeg surra her? Beklager i så fall. PS: Enig i at fakta bør være på sin plass, takk for at du sier ifra!

      • Det kunne se ut som han allerede hadde en mistanke om at datteren kunne være hans allerede før han dro til byen.

        Men selv om faktane dine var litt ustø, så deler jeg oppfattelsen av serien så langt. Det blir litt flatt i lengden, og hvis karakterene forblir karikaturer og ikke noe som minner om mennesker, så dropper jeg denne serien kjapt!

        Allikevel skal du være glad det ikke var «Transporter : The series» fra samme Cinemax du måtte se på… Der er det skuespill av skolerevykvalitet og kvarter lange sex-scener.

        • sånn jeg tolker det, fikk at mistanke om dattera når han så hun første gangen, og derfor stjal han lommeboka. 
          Bra du retter opp feilen her, men du bør rette det opp i teksten din også. Og igjen, serien er møkk, så karakteren din er ok. Tviler på at den tar seg opp

          • Bjørn T. Bøe

            Det var mitt inntrykk også. Han stjal lommeboka nettopp for å bekrefte sin eigen mistanke.

          • lewissorensen

             Jeg har også sett de tre første episodene, og fikk inntrykk av at det var gamlekjæresten (nå gift med statsadvokaten i Banshee) han kom for å finne – men ikke pga datteren, han ønsket sin del av diamantbytte han sonet for å ha stjålet. Det virket ikke som om han visste om verken datter, eller eksens nye kjæreste da han dukket opp i Banshee. Han var utelukkende interessert i millionbytte.

        • Bjørn T. Bøe

          Gud betre, Transporter: The Series er noko av det verste mølet eg har sett… Fattar ikkje kvifor hovudpersonen smiler så jævla hånleg heile tida, med mindre det er rein sjølvironi som driv det.

  • outcastd

    Du burde ikke gjøre dette, du burde ikke gi karakter til noe som nesten ikke har begynt engang. Det er jo helt tullete.
    Du kunne ha skrevet «førsteinntrykk» og jeg ville ha respektert artikkelen mye mer. Nå så jeg karakteren, og var småirritert allerede før jeg leste artikkelens første ord. Jeg har ikke sett noen av episodene enda, men hvis jeg begynner på denne serien, så skal den hvertfall få mer tid enn det du gav den.

    Og det hjelper alltid å dra på med sex og vold. Det funker hver gang. Hvis serien suger skikkelig ellers, så kan sex og vold være hele grunnen til at folk allikevel ser den.

    • Hei! Dette er jo egentlig ikke en anmeldelse av en hel sesong av en serie siden jeg bare har sett to episoder. Så sånn sett har du helt rett. Jeg er ikke veldig glad i å gi terningkast generelt, og i hvert fall ikke på to episoder, men det er nå engang slik at leserne savner terningkastene hvis de ikke er der. Vi får kun to episoder av distributørene, og det er kun det vi har tilgang til å se, og det er noe vi gjør for å henge litt med på hva folk faktisk ser på. Alternativet er å vente til hele serien kommer på DVD, og det blir fryktelig lang ventetid. Hvis det føles bedre for deg så kan jeg skrive her og nå at dette er et førsteinntrykk . Og hvis du liker sex og vold i seg selv, så kan det jo godt hende du liker Banshee. «Folk sine grunner til å se på tv-serier» kan jeg nok ikke ta så mye hensyn til, da må man slutte å skrive anmeldelser og heller skrive omtaler. Mvh Maria. 

      • outcastd

        Da har jeg sett de tre episodene som har kommet så langt. Jeg synes at det ser lovende ut.
        Det ser ut som om det har potensiale til å bli bedre også.
        Men jeg ser jo også at det ikke er en typisk jenteserie, hvis det er lov til å si i dette kjønnsnøytrale samfunnet. Noe av sexen er der tydeligvis kun for å få pluss i margen fra småkåte seere, og ikke fordi den var så veldig viktig for plottet. Men det har vi jo sett andre steder også, det plager ikke så mange tror jeg.

        • Hei! Jeg la egentlig ikke spesielt merke til sexen, annet enn at det var tydelig at dette ikke er en serie som sendes på de vanlige kommersielle kanalene i USA. Hvorvidt den er en typisk jenteserie…sukk, Outcastd, jeg blir litt sliten noen ganger. Det er lov å si, men det er strengt tatt fryktelig slitsomt og lite konstruktivt for en diskusjon om en tv-serie. Samboeren min er gutt, og hata den om mulig enda mer enn meg, så jeg tror det handler om smak enn hva slags kjønn jeg er. 

          • outcastd

            Smak er åpenbart det avgjørende, og smak er ikke kjønns-avhengig. Enig med deg i det.

            Jeg er mann, men likte allikevel Mamma Mia. Jeg så den sammen med syv jenter på kino, og da hadde vi prøvd å få med flere gutter.. Ingen gadd, og noen sa at de heller ville se fotball på tv og drikke øl. 
            Jeg mener bare at denne serien kanskje fokuserer på enkelte ting som gjør at den kanskje kan appellere til flere gutter enn jenter. 

  • VikingBear

    Fullstending enig med anmelder her. Virker som noen har gått på gla’vold kurs med Mel Gibson.

  • Ganske vesentlig å få frem at dette går på HBO. Lette veldig etter informasjon om hvor denne serien begynner, eneste sporet er en indirekte referanse til «HBOs søster kanal Cinemax» og «Cinemax» på plakaten. Jeg liker å få akkurat den biten med teskje :-). Hadde vært greit å få frem i feks faktaboksen «Om Serien» eller i selve artikkelen. Ellers så er anmeldelsen grei nok syntes jeg (unntak av faktafeil påpekt av Ronny Løkkeberg).

    • Sikkert bare en glipp, for det pleier som oftest å stå i anmeldelsene hvor det er mulig å se det.
      Nå vet jeg ikke hvilke kanaler du har tilgjengelig, men siden dette er en HBO-serie går den sikkert på C-More allerede, men man må stort sett vente i minst et halvt år før HBO-serier blir vist på nrk.

    • Hei, og beklager, det var en glipp! Serien hadde premiere på HBO Nordic 12 januar! 

  • Det å kun like serier hvor man har en karakter å heie på er idiotisk, og er noe bare de som er tilhengere av konvensjonalismen i tv/film kan mene.

  • Dette ligger langt unna deres vanlige standard! Sier ikke serien er superbra, men og gi en anmeldelse på to episoder? Dette er ulikt filmpolitiet og dere vet vel bedre en de fleste at en serie trenger litt tid på og spille seg inn! Er mange serier der ute som trenger og anmeldes! Ellers en super jobb der borte!

  • Sutre for at NRK ikke lengre skal kjøpe serier fra HBO virker som en intelligent ting, og Filmpolitiet? Latterlig tittel i utgangspunktet, og siden dette tydeligvis er en del av NRK, en kanal som øser ut millioner på C-Serier, virker dette med terningkast og kritikk etter en «konkurrerende» kanals to første episoder av en ny serie, som sure oppgulp. Jeg har sett episode 3 som nettopp kom, og for all del: Det finnes bedre serier, men denne serien bygger på action, kampscener og hevn. Da kan man ikke forvente Finsk Fjernsynsteater. Jeg kommer til å fortsette å se serien, la meg underholde og heller slå av og slutte og se om JEG ikke liker det. Terningkast gikk av kritikere er så latterlig, og så fjernt fra hva folk ellers mener, at det er bortkastet tid. VG ga i sin tid Jurassic Park terningkast 1, Wirkolas nye film i USA ble ikke godt mottatt av kritikerne, men filmen er populær hos publikum. Skriv gjerne din, eller NRK`s mening om noe, men vær objektiv og skriv heller hva ting handler om. Om man vil ha serier uten action, handling samt alle roller fylt av teaterskuespillere kan man heller sette på NRK, selv om de nye seriene som Halvbroren etc burde hatt advarsel om «kan forårsake dyp søvn»!

    • Hei Frank! Cinemax og HBO Nordic er på ingen måte kanal som konkurrerer med NRK. Vi har faktisk gitt femmere og seksere til samtlige HBO-serier som vi har anmeldt, og det kommer vi til å fortsette med uansett hva slags avtale NRK har med HBO om å sende serier, såfremt de fortjener det.  Og Frank, det går helt greit, DU må jo gjerne fortsette å se serien! Hvis du har funnet deg en serie som du liker så er jo det kjempefint! Min mening er jo også min (subjektive) mening, og det er sånn det fungerer her på P3. Vi skriver ikke «objektive» anmeldelser. Hvis det er noe du ønsker, vil du få oppfylt behovene dine ved å lese handlingsreferater eller se trailere. 

      • Cinemax-produksjoner er ikke ment for «Nit-picking» føler jeg. Det er mer en serie ment for en mannlig seer som ser etter babes, action og guns and moar guns som er kjennemerket til Cinemax. Jeg er mer den typen kritiker som faktisk anmelder en serie for hva den produksjonen er, ikke hva Mad Men, Justified eller andre høyere favoritter som Breaking Bad er. Jeg for min del likte Banshee godt som en litt guilty pleasure actionserie, men jeg følte igjen at Cinemax-serien Strike Back er bedre fordi Banshee hadde noen svakheter i de to første episodene. 

        http://serienytt.no/nye-serier/banshee-actionfylt-spenningsdrama-med-enkelte-ulemper/
        Jeg tror det heller meningen til Frank å si at det virker som NRK systematisk går etter omdømme til HBO på grunn av dere ikke skal sende HBO-serier lengre tydeligvis. Noe som jeg i grunn ikke ser for meg at Filmpolitiet gjør, men det er bare noe Frank tenker seg ut tydeligvis fordi han liker serien godt. 

    • Jeg kunne ikke vært mer uenig i nesten alt du sier her, spesielt med tanke på hva som vises på NRK. Det er faktisk den kanalen som jevnt over har flest programmer og serier av kvalitet. NRK er faktisk ikke bare NRK1. NRK3 viser faktisk noen av de aller beste seriene.

    • lewissorensen

       Wirkolas Hansel og Gretel – Witch hunters er ikke noen god film heller. Den er så forutsigbar, lite spennende og rutinepreget utformet, at hadde det ikke vært for at den var så påkostet, så hadde den – tror jeg – gått rett på DVD. Famke Jansen gjør den desidert beste skuespillerprestasjonen, og den unge gutten som spiller Ben er et forfriskende pust han også. De andre er så dårlige – inklusive vanligvis svært solide Bjørn Sundquist, og Jeremy Renner som ble Oscarnominert for The Hurt Locker – at en er fristet til å tro at Famke Jansen valgte å ignorere innstruksene hun fikk fra regisør, og heller stolte på rutinen. Filmens hovedproblem, slik jeg ser det, er at barna som blir tatt av hekser, og hvis skjebne skal være pådriver både for Hansel og Gretel, og selve handlingen i filmen, ikke blir etabelert som selvstendige karakterer før de blir kidnappet. De fleste av dem møter vi bare som skisser på melkeflasker. Om vi hadde møtt dem tidligere, og fått et slags inntrykk av personlighetene deres, foreldre, søsken etc før de ble tatt, ville vi vært mer urolige for dem. Spesielt hvis det var en eller annen slags – i overført betydning – nedtellingsklokke Hansel og Gretel måtte komme i forkjøpet av for å redde dem. Eksempelvis hvis de skulle drepes/spises så snart de oppnådde en gitt vekt, og at heksene tvangsforet dem med søtsaker frem til vekten var nådd – uten at barna hadde begrep om hvilken skjebne som ventet dem, selvfølgelig. Men istedet oppfattet heksene som supersnille som lot dem spise godterier hele dagen. En tilsynelytende god karakter, som planlegger udåder i det skjulte, er langt mer skremmende enn all verdens skrik-lignende sminkede ansikter.

  • Mitt inntrykk er at serien er mer en amerikans fetter til Hellfjord, og skal ikke tas så veldig seriøst. Synes den er meget underholdende, og liker alle figurene, selv om de jo dog er litt grunne og påtatte (sånn i begynnelsen i alle fall). Men det var de jo i Hellfjord og til dels i Lilyhammer også. Og ja, det er sikkert mer vold og sex i Banshee enn i Hellfjord, men kan ikke skjønne hvorfor det skal holdes i mot den… Selvfølgelig har man ikke sympati med Hood når han nærmest tyraniserer sin gamle flamme, men det framstiller likevel et primitivt følelsesliv som i aller høyeste grad er reelt, så jeg forstår virkelig ikke ankepuntene dine.

    På meg virker det også som om at lurendreieren og nærmest fordømt forbaskede Lucas Hood har gapt over for mye, og skal komme til å slite hardt for å opprettholde spillet. Han aner jo ingenting om å være sheriff, og du ser jo at hans underordnede er dypt i villråde for hva de skal tru/gjøre med det. Sleng på en hevnlysten russisk mafioso fra gamledager, en trosset lokal foretningsman med tvilsomme ambisjoner, og det er jo ingen grenser for hvor mye trøbbel det skal bli. Har ingen tvil om at han kommer til å vri seg unna det meste på mesterlig tøft vis, men så er han jo også hovedpersonen, så noe annet ville jo vært rart.

    • lewissorensen

      Har ikke sett Hellfjord. Men hvis volden ikke skal tas seriøst, bør det være et minstekrav at den er så tegneserieaktig, overdrevet og morsom at den ikke kan tas for noe annet. Det er ikke tilfelle med volden i Banshee. Den er av det psykopatiske slaget – i likhet med det store flertall av karakterene.

  • lewissorensen

    Synes synd på Anthony Starr og Ulrich Thomsen som må slite med replikkene og «handlingen» i dette makkverket (Banshee). Selv om serien har stjålet som en ravn fra både True Blood universet og Game of Thrones formelen, fremstår den mer som en rundtur på avdelingen for psykisk syke voldsforbrytere, enn en tv-serie. Det er ikke grenser for hvor mye usannsynlig overdrevet vold de klarer å presse inn på under en time – og hvor mye karakterutvikling og handling de må droppe for å få plass til den. Selv on noen av bakhistoriene til karakterene kunne vært interessante nok – blant annet kommer det ganske tidlig frem at en av skurkefigurene har en fortid som Amish, men anses som død av sin egen far – så hviler ikke knyttnevene og våpnene lenge nok til at det finnes rom for replikker og/eller handling som kunne utdype denne problematikken nærmere. Heller ikke gidder forfatterne å bry seg med noen forklaring på hvordan en tidligere diamanttyv, på rømmen og i skjul fra sin egen kriminelle, og kriminelt psykopatiske og voldelige eks-kjæreste, ender opp med å gifte seg med statsadvokaten i en småby. Eller hvorfor den andre eks-kjæresten hennes – som hjalp henne med å unnslippe ved å las seg selv pågripe etter at de hadde stjålet diamantene – har kunnet overleve 15 år bak murene, når den psykopatiske diamant-eieren er så hevnlysten at han setter en av folkene sine til å forsøke å drepe tyven samme dag som han blir løslatt. 15 år senere! Man skulle tro at det ville vært både lettere, billigere og tryggere for ham å få noen til å eliminere tyven mens hans bevegelighet var begrenset til insiden av murene? For ikke å snakke om at i disse google, Facebook og twitter tider, er det fullstendig utenkelig at en ny sheriff ville ha blitt utnevnt, uten at noen av dem han skulle jobbe for, og med, hadde sett ansiktet hans – om så bare på Facebook. Derfor er premisset om identitetsskifte, som hele serien bygger på, fullstendig tatt ut av luften. Sammenlignet med serier som Boardwalk Empire eller de enda mye bedre Sons of Anarchy eller Sopranos, fremstår Banshee mer som en wrestlingkamp, enn som en action- eller dramaserie. Boardwalk og Sons har til tider ekstrem vold de også, men til forskjell fra banshee så er den der forklarlig gjennom timesvis av story progresjon og karakterutvikling gjennom sesongene. I Banshee bare er den der for å få hovedpersonene til å virke hardbarkede og kule.

    Mine inntrykk er basert på de 3 første episodene, hvorav den siste av dem – som omhandlet en boksekamp og en voldtekt – var så klisjefylt, lite troverdig og beint frem langt ute på viddene at jeg tror aldri jeg har sett en dårligere enkeltepisode av en tv-serie.

  • BaCtuZ

    Knallserie! RÅ!

  • Sett de 4 første episodene nå, og liker det godt! 🙂
    Ser jo at det ikke er en ny The Shield , men dog.

    Skal sies at jeg er ganske glad i «lettbeint» action. Liker Nikita bra, og XIII synes jeg og er helt greit! 

  • Sett en episode. Og seriøst. Skaff deg en annen jobb. For P1 eller noe sånt. Du snakker virkelig ikke for serie og film-galingene her inne. Vi liker faktisk sånt. Kommer til å styre unna alt du liker i framtiden, du er virkelig ikke på nett med resten av oss her inne. Dvs, oss som har vokst opp med serier og filmer som skiller seg litt ut. Lykke til med Carrie daieries og annet dets like. Du har ingenting blant oss resten å gjøre.

  • Jerry Adams

    She came by the shoot last night during the fight scene for Season 2. . She’s a beautiful womam.

  • Kurt Nedenes

    Denne serien er jo kjempebra!!!! Digger denn