Eirik fra Banden har hatt sin første søvnløse natt på asylmottak i Trondheim. (Foto: Maria Lindberg, NRKP3)

Eirik fra Banden har hatt sin første søvnløse natt på asylmottak i Trondheim. (Foto: Maria Lindberg, NRKP3)

- Jeg er glad jeg ikke bor her

Hadde du klart å bo på et asylmottak? Eirik fra Banden har tatt jobben.


maria.laila.lindberg@nrk.no
Publisert: 16:31 15 juni, 2011

Ordet asylmottak har dårlige assosiasjoner. Når norske medier skriver om asylmottak er det ofte i forbindelse med bråk og problemer blant innvandrere.

For å se hvordan livet på et asylmottak egentlig er, har reporter Eirik Stokstad Brødholt fra Banden har flyttet inn på et asylmottak i Trondheim. Her skal han bo i tre dager, mens han rapporterer direkte på P3 og blogger på Bandens nettsider.

- Jeg har blitt tatt imot utrolig godt av alle sammen, og alle er kjempehyggelige mot meg. Romkameraten min insisterte på å lage middag til meg i går, og han virker som en skikkelig bra fyr, sier Eirik.

Hør Eiriks første rapport her:

Audio clip: Adobe Flash Player (version 9 or above) is required to play this audio clip. Download the latest version here. You also need to have JavaScript enabled in your browser.

Les også: Eiriks første blogg fra asylmottaket

Les også: Eiriks andre rapport fra asylmottaket

De fleste som bor på asylmottaket på Sandmoen i Trondheim venter enten på asylsøknaden sin eller på klagen på avslaget de har fått tidligere. Hvor lenge man oppholder seg på asylmottak i Norge varierer, men flere av de som bor på Sandmoen har bodd der i rundt to år.

God velkomst

Bandens reporter sitter i en litt sliten brun sofa i aktivitetsrommet på asylmottaket. Rommet er iskaldt, og er tydeligvis malt ut ifra tankegangen om at grønt og oransje er farger som gir energi og glede. Mulig at energien og gleden er mer merkbar når det ikke er 10 grader ute og høljende regn.

Aktivitetsrommet på asylmottaket har to pc'er, et biljardbord uten kuler eller køller, og et bordtennisbord som virker å være ganske ubrukelig det også. (Foto: Maria Lindberg, NRKP3)

Aktivitetsrommet på asylmottaket har fire pc'er, et biljardbord uten kuler eller køller og et bordtennisbord som er ganske ubrukelig det også. (Foto: Maria Lindberg, NRKP3)

Eirik har flyttet inn på rom sammen med Shapour, en 20 år gammel kar fra Afghanistan. Rommet har en liten gang, et lite kjøkken med et bord, to senger og et nattbord. De har også et lite bad og en tv i den sparsommelige brakka.

- Alle er jo utrolig hyggelige, så alt skulle jo tilsi at jeg har det fint, men jeg har en litt rar følelse i kroppen. Det er jo ikke noe gøy å bo på et asylmottak, sier Eirik.

Eirik i sitt nye krypinn på asylmottaket.

Eirik i sitt nye krypinn på asylmottaket.

Godt rykte

Eiriks romkamerat ligger fortsatt og sover når vi kommer, så vi holder oss unna brakka hvor Eirik bor. I stedet tar vi en liten gåtur rundt på området hvor asylmottaket ligger.

- Jeg har snakka med noen av naboene som bor her i nærheten, og de har bare fine ting å si om mottaket. De kan ikke huske å ha opplevd noe bråk i løpet av de over 20 årene de har bodd her, sier Eirik.

Rolig tilværelse

Mottaket ligger på en tidligere campingplass på Heimdal. Området består av flere typer brakker og små hus i tillegg til en resepsjon og et administrasjonsbygg. For mange av beboerne blir dagene lange. De fleste har ikke arbeidstillatelse, og mange er misfornøyde med tilværelsen. Som asylsøker får man 1579 kr. hver andre uke, noe som skal dekke mat, klær, busskort, telefon, og andre utgifter. Det sier seg selv at det ikke blir mye penger til fritidsaktiviteter.

Mottaksleder Gunn Hilde Garte legger ikke skjul på at mange er misfornøyde med tilværelsen.

- Når man kommer til Norge har man krav på 250 timer med norskopplæring, noe som mange fullfører i løpet av et semester, slik at man ofte holder seg opptatt den første tiden. Ettersom noen blir værende en lang stund kan tilværelsen fort bli litt trøstesløs, og de mister litt piffen, sier Garte.

Etter å ha snakket med en del beboere har også Eirik inntrykket av livet på asylmottaket kan være en utfordring.

- Det er ikke så mye å gjøre her. Det er jo enkelte aktiviteter her slik som i dag hvor det for eksempel er førstehjelpskurs, og noen ganger har de svømmedager for kvinner og barn, men det er ganske rolig her, sier Eirik.

Hør Eiriks andre rapport fra asylmottaket:

Audio clip: Adobe Flash Player (version 9 or above) is required to play this audio clip. Download the latest version here. You also need to have JavaScript enabled in your browser.

Øverst t.v: Det er ingen tvil om at Sandmoen mottakssenter har fått en ny beboer. Det er ikke hver dag reporterer flytter inn på Asylmottak. Nederst t.v: I en av disse brakkene bor Eirik frem til fredag. Noe som har vist seg å være ganske trangt hittil. T.h: Asylmottaket på Sandmoen i Trondheim er ikke akkurat Disneyland, men det skal det da heller ikke være. (Foto: Maria Lindberg, NRKP3)

Øverst t.v: Det er ingen tvil om at Sandmoen mottakssenter har fått en ny beboer. Det er ikke hver dag reporterer flytter inn på Asylmottak. Nederst t.v: I en av disse brakkene bor Eirik frem til fredag. Noe som har vist seg å være ganske trangt hittil. T.h: Asylmottaket på Sandmoen i Trondheim er ikke akkurat Disneyland, men det skal det da heller ikke være. (Foto: Maria Lindberg, NRKP3)


Les mer om hvordan Eirik har det på asylmottaket på Bandens blogg her

Tags: , , ,

Del "- Jeg er glad jeg ikke bor her"
 
  • Glenn banan

    Skjønner jo det, at du ikke ville bodd der, men om du kom fra et land hvor du hadde rømt fra alt du eier etter å ha settt mora di og lillesøstra di blitt halshogd og voldtatt og de som styrer landet putter alle pengene norge sender de i bistand og gud hjelpe meg hva de ikke kaller det rett i lomma og du har så vidt overlevd flukten fra det landet på en overfyllt båt og så endt opp i Norge, DA ville du kanskje overveid å bo der? Et asylmottak er for f… ikke en feriekoloni.

  • LailaPauline Hansen

    Kjedelig ja. Men er det ikke flyktninger da? Trodde frd og ro mat og et sted å være var hva de trengte, men jeg tar kanskje feil. De hadde vel kanskje andre forventninger? Bolig og toppjobb med en gang. Forøvrig vondt for norsk ungdom å få et sted å bo også. De må nemlig betale for det………

  • Christine

    Godt skrevet Glenn banan, kunne ikke vært mer enig!

  • Kristian

    Jøss, dagens yngre garde var jammen streng. Samt lite forståelsesfull og kunnskapsrik, som kommentarene over viser.
    Poenget i artikkelen er ikke at asylsøkere mangler ting, som mat, klær, tak over hodet, selv om de har knapt med det. Det er derimot mangelen på livskvalitet. Tror virkelig dagens ungdom at livskvalitet måles i materielle ting?
    Det handler om å føle at man er et menneske som er like verdt som alle andre, om å bidra, gjøre nytte for seg, om å leve et liv med mening.
    Det gagner hverken samfunnet eller individet at det finnes mennesker i Norge som føler at de ikke har noe å glede seg over, at de ikke er like verdt, at de ikke fortjener å ha det bedre enn den tomme og triste tilværelsen de har.
    Jeg savner et større engasjement blant ungdommen – ta asylsøkere ut på tur, spander en tur på kino – om dere er 5 stk. som bidrar med 10 kroner hver så går det an vel? Det er akkurat de som har opplevd så mye vondt som trenger noe fint og livsberikende for å få vekk de vonde tankene og minnene.
    Hva har skjedd med omtanken og empatien? Tenker all ungdom bare på penger og materielle ting i dag?

  • Elly

    Vel, mottakspersonalet skal bidra til aktiviteter blant søkerne, men det fordrer at søkerne selv vil. Ofte gjør de ikke det – de har hørt om honninglandet Norge og har helt urealistiske forventninger til sitt opphold her. Eksemplene er mange på helt misforståtte oppfatninger – nesten så man blir mistenkelig til hva de egentlig har rømt fra. Om du har rømt fra de forferdeligste forhold et sted på kloden og det første du gjør når du kommer til et mottak er å klage på maten og mykheten på madrassen i senga – da er det noe som ikke rimer i hvilke behov du har.

    Artikkelforfatteren har ingen bakgrunn som gjør det relevant å sammenligne hans opplevelser med opplevelsene til de som virkelig trenger det.

    Altså en komplett meningsløs artikkel.

  • Harald

    Helt enig Elly!
    Dette er en typisk “ferskingsak” far en forståsegpåer av en ung journalist, som strengt tatt ikke aner hva han driver med. Spør heller de som har arbeidet mange år i mottak.
    men har man ikke noe nyttig å sende de unge journalistene på, kan de jo alltids lage en sak av noe de ikke behersker. Sånn blir det iallefall debatt av!

  • oddemann

    Med 20000 asylsøkere(kanskje fler) går det med ca 1 milliard 1000 000 000 kr i lommepenger. Så kommer resten…………?

  • Datalærern

    Glenn Banan og LailaPauline Hansen:
    Hvis dere hadde tatt turen innom et asylmottak, tror jeg konklusjonen deres også ville vært at der ville dere ikke ha bodd. Og selvfølgelig er det sånn. Eirik er en reporter og rapporterer hjem det han opplever. Og han gjør en veldig god jobb vil jeg si.

    Og Laila, hvem har noensinne sagt at asylsøkere forventer bolig og toppjobb, annet enn deg selv? De aller fleste asylsøkere er tålmodige, tar til takke med det de får og venter trofast år etter år. Tror du meg ikke, anbefaler jeg deg en tur innom nærmeste asylmottak. Hvorfor ikke foreslå å jobbe frivillig i samme slengen. Du kan arrangere en aktivitet som har med hobbyen din å gjøre. Det er mye mer positivt enn å spre fordommer om de som ikke er som oss, som er i en vanskelig situasjon allerede og er langt vekk hjemmefra.

  • Datalærern

    …Å jobbe frivillig på et asylmottak har jeg forresten gjort selv, så vennligst ikke arrester meg på det.

    Elly og Harald: Mennesker er mennesker: gode og dårlige, og de fleste begge deler.
    Folk som har kommet til et nytt land – og jeg tror vi alle kan kjenne oss igjen i usikkerheten ved å komme til en ny kultur; det er ikke en opplevelse som er forbeholdt asylsøkere – er i en ubekvem situasjon. I tillegg sliter de fleste asylsøkere med, om ikke traumer, så kultursjokk og hjemlengsel.
    Med det i bakhodet, kan vi ikke forvente mønsteroppførsel og speiderleir-takter fra alle asylsøkere.

    Som en som selv faktisk har jobbet på et asylmottak, er det tydelig for meg at de fleste ikke forstår hva asyl, og det å være asylsøker i norge, faktisk går ut på! Media og politikere har den største skylden.
    Men når noen endelig bruker media til å levere en annen, og jeg vil av egen erfaring si en mer realistisk, side av asylmottak og beboerne der, så blir det stemplet som “komplett meningsløst” og journalisten som en “forståsegpåer”?
    Det er til å bli trist av.

    Mange vil tydeligvis heller godta det miskonstruerte bildet som media har bygd opp.

    Eirik burde fått en pris for i det hele tatt å ha kommet på idéen med å bo noen dager på et asylmottak.

  • wegard

    Asylinstituttet er i dag en ren voldtekt av bistandssystemet (politikerene blander kortene), både økonomisk, politisk og ikke minst ang 1) å hjelpe de som virkelig trenger det, og 2) folkets empati. Folk er rett og slett lei av misbruk av velferdssamfunnet. Jeg tror absolutt at de fleste i Norge ser sin rolle i å dele på godene, men ikke slik det foregår i dag. Dette er politisk, delvis økonomisk, og har veldig lite med skyttergravene jeg føler i kommentarene over..

  • Tommy

    Lenge leve fascismen! Florerer på nettet. Synd at statsborgertesten bare gjelder våre nye landsmenn. Norskkunnskapen og samfunnfagkunnskapen står til stryk. Skulle likt og sendt alle etniske norske som ikke besitter nok kunnskap til f.eks Jan Mayen. Spørs om det blir plass på øya. Om så kunne den ariske rase ha seg med hverandre, spise brunost og snakke om at alt var så mye bedre under krigen. Ikke minst kunne man få 100% aksept for sitt mørke menneskesyn, sin sutring og og sin fascisme

  • Datalærern

    Ja, det er et sammensatt problem som du er inne på.

    Noen legger listen høyt for når det er på sin plass med bistand og velferd, andre legger den lavere.

    Jeg ser det som en menneskerett og en plikt å hjelpe de som er i nød, så langt man kan.
    Så er det også å kunne erkjenne vår rolle i en sammensatt verden. F.eks. deltar Norge i krig i både Libya og Afghanistan, sistnevnte hvor rom-kameraten til Banden-reporteren kommer fra. Vi må tåle at verden kommer til oss når vi kriger ute i verden. Og vi må kunne så inne for konsekvensene av det økonomiske systemet vi er en del av (som forbrukere), som opprettholder den gode levestandarden i Norge samtidig som det utnytter den delen av verden hvor de fleste asylsøkere kommer fra. Det er enkel global økonomi og geopolitikk.

    Verden er ikke perfekt. Men det må gå an å ta tak i den vanskelige situasjonen som asyl alltid uansett vil være (av naturlige grunner) på en måte som respekterer menneskene som er involvert. Vi må samtidig ikke glemme vårt ansvar som medmennesker, selv om det ikke alltid er hyggelig eller økonomisk gunstig å ta i mot asylsøkere, være det seg økonomiske flyktninger eller flyktninger fra krig.

  • LailaPauline Hansen

    Tommy, det er faktisk en ønskesituasjon du skisserer (bortsett fra Jan Mayen). “Like barn leker best” etter min oppfatning, og den har jeg lov til å ha. Ta deg en liten tur nederst ved Akerselva og observer hva endel av vennene dine bedriver. Jeg tror ikke at du kan vise til en eneste plass i hele verden hvor så forskjellige kulturer lever i fred og fordragelighet. Når det er sagt så tror jeg ikke at det skorter på empati i det norske folk. Heller ikke hos meg, men nok er nok.

  • Elly

    Du liker å belære; greit nok. Jeg respekterer dine meninger og din rett til å framsette dem.

    Det lille sosialantropologiske feltarbeidet som reporteren her har gjort har liten verdi all den tid hans rammer er så fjernt fra en reell situasjon som det er mulig å komme. 3 dager på mottaket med alle retrettmuligheter blir for tynt grunnlag til å si noe om hvordan det oppleves for en virkelig søker. Norske ungdommer kjeder seg lett; uten mobiltelefonen i to minutter går de på veggene.

    Det fører for langt her å gå inn på alt som er feil i dagens asylpolitikk og praksis – det eneste sikre er at både den og norsk bistandspolitikk mister oppslutning fordi det ikke fungerer i praksis. Vi kommer ingen vei.
    Bildene fra Biafra er de samme i dag som for 45 år siden – tross all velvillig bistand.

  • Stian Andersen

    Det var da forferdelig mange negative vinklinger her på journalistens prosjekt med å bli bedre kjent med livet på et asylmottak. Selvsagt kan ikke Eirik sette seg helt inn i hva en asylsøker føler med den bagasjen de kommer med hit til landet, men det er heller ikke poenget. Han skal få beboerne til berette om situasjonen og hvordan livet på mottaket arter seg.

    Først må jo Eirik få gjøre seg et førsteinntrykk av mottaket, og det synes jeg han har gjort på ærlig vis. Bare trist når enkelte her kaller han en forståsegpåer av en journalist, når han egentlig burde få ros for et flott prosjekt hvor vi utenfor skal få et klarere innblikk i situasjonen på et mottak. Det er jo ikke til bortforklare, at mange sitter med et inntrykk av at på mottakene er de fleste slåsskjemper eller brannstiftere som bare er ute etter bråk. Dette bildet kan nok Eirik bidra til nyansere gjennom sine reportasjer derfra. Men samtidig vil han nok erfare at det tar tid å komme under huden på asylsøkerne, og det er jo ikke så rart med tanke på bakgrunnen til flere. Kanskje det kunne være en ide å utvide prosjektet med en uke, da tror jeg han vil erfare at flere vil åpne seg å fortelle ihvertfall litt om sin bakgrunnshistorie.

    PS! Jeg kjenner tilfeldigvis litt til denne journalisten og det er bare å fastslå at Eirik absolutt ikke er en forståsegpåer eller en som gjør dette i mangel av noe bedre. Eirik har beina godt planta på jorda og gjør dette av oppriktig interesse.

  • Absurd

    Elly:

    Artikkelen var tydeligvis meningsfull nok til at du leste igjennom den og deltar i debatt rundt den.

    Formålet ditt her er tydeligvis for enhver pris å fare med kritikk, for det later ikke til at du har satt deg spesielt godt inn i grunnlaget for “eksperimentet”. Reporteren ønsker å gi et lite innblikk i hvordan hverdagen på et asylmottak kan fortone seg. Han skrev selv at han selvfølgelig ikke kan oppleve det fra asylsøkerens perspektiv, men at han likevel kanskje kan vise leseren/lytteren noe han eller hun ikke kjenner så godt til.

    Poenget er altså ikke at vi skal tro reporteren lever ut et realistisk scenario som asylsøker. Du kritiserer med andre ord en stråmann.

  • island, etc.

    enig i det du sier. men du kan slutte med å generalisere ungdommen så jævlig. det blir like dumt som når folk generaliserer innvandrere.

  • http://arthurpark.net Arthur

    Ali i TV2-programmet til Otto Jespersen ønsket å sjekke inn på Mysen Mottak i sin tid. Jeg tror det hadde blitt stor komedie, men sa nei. Dette har snev av troverdighet, hørte innslag i går.

    Det er korrekt som mottakslederen sa i går, det er forskjell på mottak i by og bygd. Hvis man bor på mottak i Elvestadkrysset i Hobøl, med en Shell-stasjon som eneste happening, så er det klart de sliter. Hassan og Hussein vil måtte leve i boblen sin uten mulighet til å komme seg rundt, Hassan og Hussein liker ikke hverandre – muligens, og likevel er de sammen på dette området i tre måneder, seks måneder – norsk rekord i mottak er sannsynligvis rundt ti år.

    Det er korrekt som mottakslederen sa i går, at det ikke kun er norske myndigheters ansvar, men også vedkommende som ikke reiser når de får endelig negativt vedtak. Det er også sant at brakkesyka tar de aller fleste etter veldig kort tid – man sosialiseres inn i brakkesyka, inn i negative spiraler, inn i motstand mot vårt system, inn i oss og de-tenking hvor “vi” er fienden.

    Økonomien i å bo i mottak oppfordrer til lureri, til svart arbeid. Har de unger, så er det ekstra ille, fordi ungene går på skole, ser vår velstand – og får ikke det våre egne unger har, og hadde man fått avklart asylsøknaden raskere, så ville ikke problemet vært så svært.

    Med våre øyne mener vi at foreldrene “skyver ungene foran seg” i en søknadsprosess. Selv opplever de kanskje at de gjør alt for at både de og ungene skal få et bedre liv.

    P3 driver folkeopplysning. Det er bra.