Sam Smith - The Thrill of It All

Spenningen som uteble

En av verdens største ballademakere sitt altfor lange andrealbum begeistrer ikke.

Oscar, Golden Globe, Grammys, Brit Awards… Sam Smiths opptreden på Disclosures enorme hit «Latch» (2012) åpnet mange dører for den nå 25 år gamle briten. Ett album – 2014s In The Lonely Hour – og en Bond-låt senere har han sannsynligvis både hyller og skap strødd med statuetter og trofeer for arbeidet hans så langt.

I en flashy, følelsesladet video forteller Smith at intensjonen bak denne plata ikke var å lage et grandiost pop-album, men noe personlig, som en dagbok. Og han utstråler mer modenhet som låtskriver denne gangen, der han i tillegg til de forventede låtene om komplisert kjærlighet synger om familie, og som homofil mann tar et oppgjør med Gud.

Men utover det utretter Smith lite på sitt nye album.

❤️ Elsker ❤️

The Thrill of It All er forsåvidt pent anrettet med både kor, strykere, storband og det som er Sam Smith sitt største salgspunkt: Hans ømme stemme. Faktisk er den overraskende tolerabel til å begynne med.

Tittelsporet er en ikke-halvgæren ballade, som benytter seg av én av platas gjennomgående mer oppløftende elementer; gospelsangere. «One Last Song» hører hjemme hos en eventuell Love Actually-oppfølger, og er erketypisk, «feel good» blåøyd-soul. Overlevbar er også «Midnight Train».

💔 Elsker ikke 💔

Av de 14 (!) låtene som fyller låtlista er mesteparten helt midt på treet. Ett av hovedproblemene er selve lengden på albumet. 50 minutter er mye tid å fylle når du som artist ikke tar noen risker og lager mildere enn mild musikk – noe Smith er en ekspert på her.

Krydderfattig daukjøtt, som «Baby, You Make Me Crazy», «Palace», og det siste kvarteret på albumet, er en snorkefest av det sjeldne slaget. Her er teksten langt mer gjennomarbeidet enn selve musikken, som virker uinspirert og resirkulert. Men mest problematisk av alt: Han sliter med at ingen av disse sangene umiddelbart er like minneverdige som «Stay With Me», eller er minneverdige i det hele tatt.

Mitt beste tips til alle som tenker seg til Telenor Arena? Ta med dyne og pute.

Nicolay Woldsdal

P3 Spanderer: Sondre Justad – Bli hos mæ (Sam Smith – «Stay with me»-cover):

  • Otaner Leiva

    Dette var nice:)

  • dinser

    Var da voldsomt til et terningkast må jeg si. Ja, Spesialutgaven inneholder et par sanger for mye, men standardutgaven (10 låter) holder mye bedre stand og er både kontrollert og variert (kanskje ikke når det gjelder låtskrivingen, men absolutt produksjonen).