Heia Wolfgang!! Rub it in!!

begynn å grin a, woffe.

Lydverket-redaksjonens topp 5, siden den ble etterlyst her:

1. Vampire Weekend – Vampire Weekend
2. MGMT -Oracular Spectacular
3. Dungen – 4
4. Fleet Foxes – Fleet Foxes
5. M83 – Saturdays=Youth

Den norske (eller var det “greske”?) trioen i toppen: Ane Brun, Thom Hell, Lindstrøm.

Ellers har jeg vondt for å se hvor denne kommentaren egentlig sikter, men sitter dog igjen med samme erkjennelse som før jeg begynte å lese den: Fundamentalisme er sannelig en ugrei filosofi, enten man nå klistrer på “indie” eller “mainstream” som prefiks.

Du har rett! Musikkjournalistar blir det fordi dei har ei sær interesse i musikk. Da blir dei uinteressert i kommers musikk. Da skriv dei heller ikkje om det fordi lista skal vere subjektiv.
Problemet er at berre dei mest nerdete folka blir musikkjournalistar. Det er som om berre den mest nerdete kaffi-barrista var kvalifisert til å skulle anbefale kaffitraktarar til det norske folk!

Du glemte listen til Lydverket.

Det selges jævlig mange boller her i Norge. De aller fleste kommer som sammentrykte relativt smakløse deigklumper i poser på REMA. Betyr det at disse bollene er bedre enn de man får hos Bakeren. Fortjener disse masseproduserte bollene hederlig omtale bare fordi de selger best?

«Skulle jeg plukket julegaver til venner og familie basert på nettavisenes albumlister, tipper jeg alle gavene hadde blitt byttet inn i Melodi Grand Prix Jr, Bjørn Eidsvaag, Karpe Diem, Duffy, The Killers, Coldplay eller Guns ‘n’ Roses på tredje juledag.»

Vennene og familien din er ikke mye verdt hvis de bytter Fleet Foxes-skiva du gir dem til Chinese Democracy.

Ellers uinteressant lesning.

“Det er som om berre den mest nerdete kaffi-barrista var kvalifisert til å skulle anbefale kaffitraktarar til det norske folk!”
Kjøper du ikke helst kaffetrakter av en som har snøring på kaffe fremfor en som er flink til å jobbe i butikk? Tillykke med et mediokert liv, Jens.

Står det på posen at de er smakløse, eller er det noe du har bestemt deg for at de er? Og de som liker boller med lite smak er noen verdiløse idioter, og ingen burde bruke tid på å høre deres mening?

Her er et spørsmål til Wolfgang Wee angående hardcore fans og musikkanmeldere som vender suksessfulle band ryggen. Syns du for eksempel Modest Mouse anno 2008 høres ut som Modest Mouse anno 1998? Er det mulig at folk som likte de første platene til dette bandet, ikke liker de nye platene fordi de produsert på en annen måte og fordi bandet har tatt en musikalsk vending som de ikke liker? Det er ingen tvil om at de har laget noen knallgode indiehits på veien, men kan det være at utviklingen mot radio- og hit-formatet har gått på bekostning av den intense nerven som tidligere var deres varemerke? Er det egentlig så rart at den delen av fansen som kjøpte Modest Mouse-plater nettopp på grunn av denne nerven, ikke finner det nye materialet interessant?

Det er veldig lett for reaksjonære kulturmenere å si at kommersielt gjennombrudd er årsaken til at såkalte hardcorefans plutselig mister interessen. Det er en like drøy og håpløs generalisering som å kalle alle som kjøper Axl Rose sin nye soloplate for en flokk sauer som bare kjøper det som enhver tid befinner seg på spillelista til P3.

Wolfgang Wee presenterer her en lettvinn og fordummende argumentasjon. Jeg håper ikke det er slike argumentasjonsrekker som ligger til grunn for P3′s kulturpolitiske standpunkt.

hva er greia med bollene egentlig?

Gode saker Wolfgang. Stiller meg bak etterlysningen av de “kommerse” bandene.

Jeez Forundret. Dette ville du ikke forstå og da gidder jeg ikke bruke tid på å hjelpe deg med det heller.

Veldig glad i alle platene på disse listene. Likevell enig med Wolfgang i mye her. Dette er jo grunnen til at ingen lenger gidder å lese anmeldelser eller musikkrelaterte nyheter. Musikkjournalister her til lands er jo bare livredd for at cred-politiet skal komme å ta dem. Navlebeskuende er mildt sagt en underdrivelse. Det virker også som artister som er svært kredible i starten, plutselig er helt harry i det de passerer 1000 solgte eks. Skjerpings journalister! Så jævla kul er dere ikke.

PS Savner Lydverket sine lister her. De er verre enn alle. Mer påtatt liksom-kulhet skal du jammen lete lenge etter. Snart å finne på NRK3 søndager rundt midnatt.

Wolfgang Wee er neppe den eneste i P3 som sliter med komplekser.
La oss håpe de andre der ikke har det like ille som ham. Men det er mest trist å tenke på at folk med så svak innsikt i eget fagområde og så dårlig selvbilde skal avgjøre hva vi andre skal få høre på radioen.
Begynn å interesser deg litt mer for musikk du Wolfgang, så skal du se at du også på sikt vil få bukt med kompleksene dine.

Oi. Hvor har du det ifra? Denne påståtte nedgangen i lesning av musikkrelaterte nyheter og anmeldelser? Har du lest det i noe du har skrevet selv på bloggen din? Vi lever tydeligvis i to helt forskjellige verdner. Sjekk antall oppslag Dagbladet, VG, Aftenposten og Nettavisen, har gjort på artister som selger mer enn 50 000 plater her til lands. Så kan du kontrollere det opp mot antall oppslag med band som selger under 1000 plater. Evt band som selger under 50 000. Hvis du blir overrasket over funnene her så er du i beste fall fryktelig desorientert i medieverdenen.

Wolfgang Wee kort oppsummert:
Alle de derre som tror at de er så hippe og kule, de tror at de er såå mye bedre enn oss andre men det er de ikke, så det så.
For det er egentlig vi som ikke er så interessert i å følge med i musikk som har den beste smaken og de beste ørene, egentlig. Det er vi med dårlig smak som har den egentlige gode smaken, egentlig. Forstår dere ikke det? Det er jeg som har rett og ikke dere, hører dere? JEG HAR FORSATÅTT DET OG IKKE DERE! etc etc

Her er det ikke snakk om oppslag (selv om jeg ikke forstår hva du mener her, så tror jeg vi er veldig enig. De nevnte avisene kjører enorme oppslag på album som deres egne anmeldere synes er søppel. Merkelige greier). Poenget er at de distanserer seg veldig fra den generelle platekjøper, som dermed blir mindre og mindre interessert. Har opplevd så mange ganger at disse journalistene hyper opp, spesielt norske, artister noe vanvittig. I det øyeblikk disse artistene får suksess – så snur de tvert om. Er liksom ikke kult nok for dem lenger når flere enn deres kredible venner også liker det.

Leser mest engelske og amerikanske musikkmagasiner. Totalt annerledes enn her til lands. Til og med NME, som er kjent for å være de verste kred-rytterne av alle, er mer åpen for mer komersiell musikk enn samtlige her til lands.

Syns også det litt merkelig at det er liten variasjon i disse listene. Ingen tungrock, ingen metal, ingen jazz, ingen køntri, osv…

Vi ser vel hvem som griner her (og før du rekker å komme med noe lite konstruktivt svar så ja…det er DEG deg).

Som musikkprodusent tror jeg Wolfgang er mer oppdatert og musikkinteressert enn de fleste – men å være musikkinteressert betyr jo ikke nødvendigvis at man må elske den “smale” musikken majoriteten av anmeldere foretrekker.

Siden Lydverkets lister har blitt etterspurt (den samlede redaksjonens dom):

Topp 5 internasjonale:
1. Vampire Weekend – Vampire Weekend
2. MGMT – Oracular Spectacular
3. Dungen – 4
4. Fleet Foxes – Fleet Foxes
5. M83 – Saturdays = Youth

Topp 3 norske (eller var det “greske”?):
1. Ane Brun – Changing Of The Seasons
2. Thom Hell – God If I Saw Her Now
3. Lindstrøm – Where You Go, I Go Too

Selv om vel ikke noen av disse artistene har blitt spilt i hjel på NRK mP3 i 2008, tør jeg påstå at ingen av dem har gitt ut spesielt utilgjengelige eller vanskelige plater i år (i nesten samtlige tilfeller tvert imot!). Dermed sitter jeg igjen med samme erkjennelse som før jeg begynte å lese denne kommentaren: Fundamentalisme er en ugrei filosofi, enten man nå klistrer på “indie” eller “mainstream” som prefiks.

Flere av Lydverkets årslister, fra redaksjon, anmeldere og lyttere/seere/lesere her, forresten:
http://www.nrk.no/lydverket/list-o-rama-i-lydverket

Mvh, Marius, Lydverket

Slik kan det vel også sies:
http://agurkposten.no/wolfgang-wee-platebransjens-horegutt-nr-1 :D:D:D:D:D

Da er det vel greit å minne om at det er minst 2 Eirik’er i denne debatten.

Det var da et usedvanlig dustete innlegg!
Wolfgang Wee? Er det kødd+ både navnet og teksten?

Hvis du vil bruke VG liste som “årets beste” så versågod!

Dust!

“Med mindre du er genuint opptatt av ny musikk, tipper jeg disse listene er like greske for deg som dansband- eller jazzsamlinga til faren din.”

Hvilken måte å spenne bein på seg selv! Hvordan i huleste kan man sammenfatte en liste over årets beste nye musikk uten å være genuint opptatt av ny musikk? Er det plutselig feil å gjøre en innsats selv for å orientere seg i dagens musikklandskap – altså å være genuint interessert – fremfor å svelge dritten stadig mer forflatede radiokanaler serverer rått? Leser man listene som avisene skriver dersom man egentlig ikke bryr seg? Er P3s målgruppe den som kun ønsker musikken som hjernefyllmasse, uten å egentlig bry seg?

Om noe, er det kun et sunnhetstegn at avisene fremmer smalere kvalitetsartister – fremfor artister og band som uansett blir massivt pushet av plateselskaper og kommersiell radio. Wolfgang Wee virker fornærmet over noenlunde aktiv bruk av tankekapasitet, fremfor zombie-aktig konsumerisme. P3s taktfaste marsj mot stadig forflating og selvdestruksjon vil tilsynelatende ingen ende ta.

“lange artikler på NME”
skriver Wolgang…

Det er vel årevis det har stått en lang artikkel i NME – eller på nme.com

Fortsatt dust!

“Hvor er den nye glimrende skiva til The Killers (det står fortsatt 2008 på kalenderen min)?”

Den finnes vel ikke? Skuffende saker.

Du burde vel vite hvordan sånne lister lages, og selv om f.eks en person fra VG likte Metallica så havner den ikke høyt oppe på lista hvis resten av medarbeiderne ga den terningkast 1 eller 2.

Du minner om et par debattanter på VGD som maser om kred hele dagen.

Jepp, Jens, det er akkurat sånn det er, og det er helt naturlig. Helt enig med deg!
Jeg kan nok fint regne meg som en av disse nerdene, uten at jeg jobber spesielt for det for å være kul eller ha kred, jeg er bare genuint opptatt av musikk, spesielt alternativ sådan. Og blir man da bedt om å lage ei sånn liste, setter man vel opp det man selv synes var best, ikke det som har solgt best.

Poenget med ei slik liste er vel ikkje å finne ut av kordan album folk flest liker? Da kunne ein jo berre tatt den plata som har ligget lengst på topp 40 (alumlista) gjennom året, å gitt den plata tittelen årets beste. Er forsåvidt sjølv svært ueinig med mykje som er på lista, og er einig i at mykje er hype som ikkje har landa (t.d. vampire weekend, som kanskje hadde et par gode låter, men album?). Men å skulle ha Duffy, Madcon og coldplay inn på ei slik liste er jo håløst. Er klar over at p3 har gitt fra seg rollen som musikkformidler (utenom dei 8 låtene som går på repeat da), men folka som jobber der må vel ha litt sans for god musikk, sjølv om dei forstår at folk flest vil ha resirkulert pop.

Trur Wolfgang Wee har misforstått heile greia med årsbeste-lister. Salstal er ikkje eit kriterie her – det er rett og slett lister over det som musikkjournalistane har likt best gjennom heile året. Og sidan dei er over gjennomsnittet interessert i musikk (får ein håpe), er det ikkje så rart at mange av skivene ligg utanfor P3-landskapet. Er ein musikkinteressert, held ein seg gjerne (ikkje nødvendigvis) oppdatert på fleire ulike sjangrar og les bransjeblad. Eg ser på årsbeste-lister som ein fin sjangs for folk til å få augene opp for skiver som kanskje ikkje fekk nok merksemd i året som gjekk. Vil ein vite kva som solgte mest, er det jo berre å bla over til VG-lista eller setje på radioen.

Elles viser jo berre dette meiningslause innlegget fram alle fordommane til musikkprodusenten i P3:
“For meg blir det som han ene i kameratflokken som prøver å få kompisene sine til å høre på den sære, meningsfylte musikken han, og bare han, oppdaget før alle andre.”
Er meiningsfylt musikk nødvendigvis sær? Kan ikkje god musikk vere sær? Skal god musikk helst halde seg til normene, det normale (P3)?

Flaut.

Hvem er det som tvinger noen til å elske den “smale” musikken majoriteten av anmeldere foretrekker da? Om Wolfgang har så stort behov for å unnskylde og rettferdiggjøre sin egen musikksmak så er det kun trist for ham selv.

Jeg er langt på vei og i prinsippet enig med Wolfgang, selv om jeg aldri ville anbefalt Chinese Democracy som et av de beste albumene dette året.

Egentlig handler det ikke bare om at årets toppliste er smal, det er også på lang vei uoriginale julegavetips! Hva er greia? Hvorfor er den eneste lovlige musikken liksomsær indiehype som varer maks et halvt år? Hvor er den musikken som varer, hvorfor snakker ikke musikkjournalistene i dag om den? Fordi de er altfor hippe? Jeg elsker supersær frijazz, electronica, progrock og i og for seg god en del indie, men jeg skjønner bare ikke journalistikkens prioriteringer. Det virker mer som et kappløp i det å være mest mulig hipp, fremfor å anbefale virkelige, gode plater – og det er plater som bør ha en betydning som strekker seg over lengre tid enn bare ett år.

Er jeg alene om å ha denne oppfatningen av musikkjournalististikk, og da især den vi ser kommer fra P3 og Lydverket?

Moslet sier i Dagbladet “-Må ha rufsete skjegg og selge under 500
For å komme på «Årets beste plater»-listene”
Snakk om å skyte seg selv i foten! Det er jo akkurat den dritten store deler av Lydverket går til både på radio og TV.
Tommy Tokyo?? WTF?? Et minste krav for å bli hauset opp både i aviser,radio og TV er bør jo faen meg være at du behersker uttalen viss du skal synge på engelsk! Det er jo til og med værre en St. Thomas. Neste blir vel at Petter Solberg gror skjegg og gir ut plate til stor jubel fra P3′s anmeldere,n¨å som rally karrieren går åt skogen.

+1!
Dette gjenspeiler vel bare den generelle utviklingen i P3 om dagen, lytterne må for all del ikke utfordres med noe nytt og ukjent. Bare de kjente artistene som er bra, og kvalitet måles i salgstall…
yuck!

—

Vil uansett anbefale alle å kjøpe f.eks Fleet Foxes og TV on the Radio, fantastiske plater begge to, som ikke kommer til å gå ut på dato med det første.

At du ikke forstår hvordan noen kan like Fleet Foxes bedre enn The Killers sier i såfall mest om deg.

Har du forresten tenkt over det faktum at det superjoviale hippiecountrybandet Fleet Foxes lett hadde solgt 20-30 000 album i Norge om de hadde fått den reklamekampanjen som The Killers har hatt i ryggen. Det hadde nok også hjulpet med drahjelp fra P3s musikkprodusenter (dvs bli spilt 4-5 ganger daglig 365 dager i året slik som The Killers).

Forøvrig forstår jeg veldig godt at mange liker bestsellerartisten Rihanna bedre enn den litt smalere artisten MIA, selv om jeg personlig har det helt motsatt.

Forresten; spottende ord som “kred” og “hipster” eksisterer kun i ordboka til folk med mindreverdighetskomplekser.

FAIL.

Nei faen heller Forundret. Jeg prøver å forklare deg det allikevel.

Vet du hvilken resturant i Bergen som har størst omsetning i 2008?
IKEA-restuaranten.

Tror du matkritikerne, eller de som spiser på IKEA for den saks skyld, mener at IKEA er Bergens beste restuarant?
Nei, nettopp.

Betyr det at matkritikerne hater IKEA og syns alle som spiser der er verdiløse idioter?
Nei. Det betyr bare at folk med faglig kompetanse mener at det finnes mange restauranter i Bergen som holder høyere standard enn IKEA.

Bottom line: Kassasuksess betyr ikke nødvendigvis at produktet er det beste på markedet. Det er mange faktorer som spiller inn på musikksalg, som for eksempel reklamekampanjer, radiospilling og deltagelse i Skal Vi Danse.

latterlig. Slike kåringer er jo helt subjektive og man kan ikke tvinge noen til å ha coldplay som favorittplate hvis man ikke har det.
Lag din egen liste da Wee, med metalica, coldplay og hele pakken

begynn a grin a, ask. drittstøgtnavn.

Takk til alle de nerdete musikkjournalistene som er villige til å gi ukjente band – med skjegg og uten – spilletid og spalteplass. De store navnene klarer seg selv, dessverre også når de leverer noe dritdårlig.

Hadde det ikke vært slik hadde langt flere av oss fortsatt kun forholdt oss til de dårligste, “mette” og superkommersielle artistene fra 60 og syttitallet.

Disse synspunktene har jeg 100% sansen for. Bra artikkel!

fjas! P3 går til helvette. La oss rotte oss sammen og starte en ny radiokanal som spiller bra musikk og ikke de samme 10 låtene om og om igjen. Og det å påstå at Young Jeezy er en smal, ikke-kommersiell artist er bevis på dårlig research/kunnskap. Mannen som gikk rett inn på nummer 1 i USA? huff da..

Les Side2/Nettavisens svar på denne artikkelen her:

http://www.side2.no/musikk/article2475620.ece

Mvh

Michael Jones,
Musikkansvarlig Side2/Nettavisen

Veldig FRP-argumentasjon: “Det som selger mest er best”
Artig at det kommer fra det kule, gale og freaka P3!

Takk!

hahahaha!
hvordan skulle folk ha oppdaget bjørn eidsvåg, ida marie, lykke li eller noen andre for den saks skyld, hvis det ikke hadde vært for elitistiske journalister som dro fram kvalitet framfor kvantitet? metallica var et sært nisjeband en gang i tia de og..
er dette en artikkel eller en søknad til en ledig stilling som a&r i emi?

og forresten;
wolfang wee, hva slags navn er det? la meg se legitimasjon!

Værsågod!

P3 forsvinn grev seg berre lenger og lenger ned.

Det er så godt å sjå noko anna enn The Killers, Coldplay og anna musikk som er spelt i stykker på P3 på desse listene.

Ups- kom med eit ekstra ‘forsvinn’ i teksten.

Heia Michael Jones

Som arbeider på platebutikk kan jeg si at den store delen av befolkningen aldri leser anmeldelser. Det er likevel denne gruppen som utgjør flertallet av platekjøperene og de bestemmer hva de liker basert på tv-reklame, Grosvold og radiospilling på P1/P4.

De som leser anmeldelser er et mindretall og ofte de som er genuint opptatt av musikk. Det er en selvfølge at mange av disse vil lese om mer en Bjørn Eidsvåg og “Mamma Mia soundtrack”, og vil lese om god musikk uansett om den selger eller ikke. Så anmelderne gjør bare jobben sin og anmelder det som gis ut. Og er en av disse “mainstreamplatene” gode så får de god kritikk

Kanskje du burde sette deg ned å høre på disse platene… Da skjønner du hvorfor de er på listene.

Er du klar over hvor innmari teit du høres ut, forresten???

Jeg henger meg på noen av de andre her…og kaller deg en DUST!!!

anne

Eg vil fylgja opp dei retoriske spørsmåla til Wee, med dette: Kvar i all verda er juleplata til Lasse Stefanz? Dette er sannsynlegvis ei av dei mest selde platene i år, og hadde toppa dei fleste lister om ikkje “kred-ryttarane” i VG-lista hadde ignorert platesal på bensinstasjonar osb. Kvar er Ole Ivars og Jenny Jensen på listene over tidenes norske artistar? Dei har seld i bøttar og spann!

…kan det rett og slett vera at det ikkje er nokon samanheng mellom salstal og kvalitet?

The killers, en ufattelig dårlig oppfølger etter Sam’s town, trance dance med en klype indie.
Metallica, skiven deres er utrolig middelmådig, et par gode sanger, men ikke et bra album i seg selv.
Karpe diem’s fire vegger, 3-4 singler… so what? er fortsatt 8 andre sanger som er udugelige.
Ida Maria har fått mye oppmerksomhet pga hennes attitude, karisma og orginalitet, ja har gitt ut flere singler fra skiva, men er fortsatt ikke en så fantastisk skive som du skal ha det til.

Det er en ren hersketenknikk å gå på Wolfgang personlig. Jeg synes artikkelen hans er meget treffende når det kommer til norske musikkanmeldere. Jeg bruker å lese div. musikkanmeldelser, og ut fra det jeg har lest, virker det som om de kommersielle platene aldri når helt til topps, selv om de er bra. F.eks i Spirits(:gratisblad som tar anmeldelsene sine seriøst) siste utgave , har de anmeldt ACDC’s siste plate. Der skryter journalisten hemningsløst av platen, men ender opp med å gi den 5. Eller ABC nyheter som beskriver Britnys nye plate som “mer en kurant nok”, men legger stort fokus på at den er komersiell og derfor ser på den som en middelmådeig plate.(http://www.abcnyheter.no/node/78745)

Jeg har lest så mange anmeldelser nå at jeg tar meg selv i å være flau fordi jeg liker komersiell musikk. Dette syns jeg blir for dumt. Folk kjøper det de selv liker, og om mange liker den samme musikken, så betyr det jo bare at artisten har gjort noe riktig.

Du har et poeng.
Men hvis det er, som mange påstår, ingen sammenheng mellom salgstall og kvalitet, hvordan kan man da sette likhetstegn mellom mest solgt og dårlig?

Men hva er egentlig poenget ditt? Bør anmelderne begynne å anbefale plater de ikke liker selv for å tekkes massene? Har vi ikke reklame for denslags? Og ville noen egentlig kjøpt Karpe Diem uten heftig pr? Nei, si det.

Fint innlegg, Wolfgang. Jeg skjønner hvor du vil. Det relativt svake musikkåret 2008 savner jeg nye artister og plater som tar meg med storm.

Glasvegas er det beste av de nye, synes jeg, men hadde nok ikke kommet inn på topp 5 i 2007 og 2006 f.eks.

Nei, 2008, er etter min mening året der flere av de etablerte artistene leverte gode saker. Metallica gjorde sitt beste album siden det sorte, Coldplay (kanskje årets beste) fortsetter, Oasis og Madrugada leverer (dessverre) et av årets norske.

Jeg mistenker riktignok ikke musikkredaksjonene for å velge f. eks Lykke Li foran COldplay for å oppnå kred. Klart man blir påvirket av hva andre mener (f. eks utenlandske tidsskrift, blogger, etc.) når man setter opp en liste.

Det er lett å se på alle listene som blir publisert. Det er ikke mye sprik mellom de forskjellige listene. Uansett land. Og det er kanskje påfallende.

Likevel tror jeg de fleste redaksjonene og journalistene kan stå inne for listene de velger.

Jeg synes det blir feil, Wolfgang, å si at alle artistene på listene du nevner er artister som ikke selger. Glasvegas har ligget på topp på britiske hitlister i år og solgt mange plater. Kanskje ikke i Norge, men vi må klare å se ut av landet også. Det er tross i utlandet det lages flest plater.

Lil Wayne også. En gigantisk artist i verdenssammengheng. Stor i USA. At han ikke har like stor gjennomslagskraft i Norge, kan ikke Aftenposten bry seg om.

Hvis du går tilbake til årets-lister de foregående år, vil du garantert finne artister som få hadde hørt om den gang, som har vokst seg store gradvis. Kanskje på grunn av oppegående journalister som gidder å høre på noe annet enn mainstream. Og forteller det videre til oss.

La meg ta et eksempel. Kanye West ble av mange redaksjoner kåret til en av 2004s beste plateutslippere (College Dropout). Det var ikke mange “vanlige mennesker” som hadde hørt om West ved årets slutt.

Jeg regner med at flere har hørt om Kanye nå, og faktisk har mesterverket i samlinga si.

Min toppliste?

1. Coldplay – Viva La Vida
2. Glasvegas – Glasvegas
3. Metallica – Death Magnetic
4. Fleet Foxes – Fleet Foxes
5. Oasis – Dig Out Your Soul

Hva er din, Wolfgang?

Minner om at Lil’ Wayne har gitt ut årets mestseljande album verda over. Smalt?