Det er lett å bli helt tullerusk når man skal kave seg gjennom jungelen av ny musikk som slippes, men frykt ikke! Musikkredaksjonen i P3 gjør jakten litt lettere når vi hver uke plukker frem våre favoritter. Denne uka finner du alt fra leken pop til hard rock, så det er bare å sette på hodetelefonene, skru opp volumet og kose seg med nye låter fra blant annet Anna Of The North og Gundelach.
Her er musikkprofilenes nye låtfavoritter. Hver uke samler vi musikken vi synes du bør sjekke ut i ei Spotify-liste slik at du kan gå inn i helga med ny musikk på øret!
Se også: Tidligere Best akkurat nå-favoritter
Vi samler musikken vi synes du bør sjekke ut i ei Spotify-liste. Alle sjangre får plass, og siden hele det store musikkmiljøet i P3 bidrar, er det noe for enhver smak på lista. Her vil det til enhver tid ligge 100 låter. ?
Les også: Slik bestemmes P3-musikken
Daniel Ramberg, musikksjef i P3
Farda + Isah – «Ventet Lenge»
På 2018-låta «Kamuflasje» synger rapper og produsent Farda at han «gjør det så godt jeg kan / er ikke Batman», og nå, et drøyt år etter, har han forhåpentligvis funnet sin Robin. Isah, Karpe-tourkamerat og litt for ivrig bruker av spørrefunksjonen på Insta, løfter «Ventet Lenge», og gir Farda (som for øvrig bare blir bedre og bedre for hver låt som kommer ut) den kontrasten han trenger for å stå litt tydeligere ut. God match for begge to, og lista både på P3 og P3X!
Anna of the North – «Used To Be»
Anna of the Norths «Used To Be», singel nummer to fra det kommende albumet (høsten?) spillelistes fra denne uka på P3, samme uke som Månedens Urørt Divest covret «Leaning on Myself». For å sitere kommunikasjonsbyrået som skal gjøre VY til en moderne, fremoverlent bedrift som fenger kidsa: «Ålø!». Det er jo rimelig god uttelling på én uke for Lotterud fra Gjøvik, og så får det bare være at låta i seg selv handler om det som «used to be». Ekstrapoeng fra P3s parakittredaksjon for å posere med en undulat på låtas pressebilde.
Britz – «Ny tid»
Altså, jeg er ikke utdannet konspirasjonsteoretiker, men er det ikke litt påfallende at denne nye Britz-låta IKKE handler om kontroversene rundt månedsavisa Ny Tids 2017-publisering av 9/11-konspirasjonsteorier? Er det noen som prøver å feie noe under teppet her, kanskje? JEG BARE SPØR. Flybensin kan kanskje ikke smelte stålbjelker (?), men Britz kan smelte hjertene til en samlet musikkredaksjon, og denne Lars Rubix- og Ole MAA-produserte låta om å jakte drømmene sine flyr rett inn i ukas ferske P3X-spilleliste!
Anna Nor Sørensen, musikkjournalist i P3
Gundelach – «The Moon Is a Harsh Mistress»
Jimmy Webbs «The Moon Is a Harsh Mistress» fra 1974 har vært tolket av mange artister gjennom tidene, blant annet av den norske jazzsangeren Radka Toneff, som gikk bort under triste omstendigheter i 1982 da hun bare var 30 år gammel. Toneff har vært en av Gundelachs aller største musikalske inspirasjonskilder, og som en hyllest til hans favorittartist har han endelig sluppet sin versjon av låta etter å ha spilt den live ved flere anledninger. Og la meg bare ha det sagt: for en ydmyk og respektfull hyllest. Gundelach ivaretar det vakre og sårbare i låta, naturligvis med sin imponerende falsett, og setter samtidig sitt eget preg ved hjelp av analoge synther og en gitarsolo som fremkaller både tårer og gåsehud.
Lokoy – «Two Too Many»
Ikke bare er dette en leken poplåt man blir glad av, historien bak er også ganske søt og beviser hvor viktig det er at vi noen ganger lytter til samtaler vi ikke er en del av selv. Lasse Lokøy, som går under artistnavnet Lokoy og mange nok kjenner fra Sløtface, overhørte nemlig en gammel mann fortelle om et nabolag der folk kranglet høylytt for så å holde hender etterpå. Lokoy synes det var morsomt hvordan denne mannen oppfattet såpass menneskelig oppførsel som sjokkerende og sånn ble «Two Too Many» til. Den selvproduserte låta er full av friske synther og er den første smakebiten på Lokoys andre EP.
Barrie – «Geology»
Slipp alt du har i hendene og gjør deg klar for å bli bergtatt av denne dritfine dreampop-låta fra amerikanske Barrie. En deilig gitarlinje, 80s-synthen og drømmende, myke vokaler er det som gjør susen her. At den er inspirert av 90-tallets ikoniske «chick flick»-filmer kommer heller ikke som noen overraskelse, og det mener jeg som et kompliment. Gleder meg til å spille denne på repeat i minst en uke.
FKA Twigs – «Cellophane»
Jeg er en «sucker» for ekstravagante entréer, og frem til nå har Cher som ankommer den fiktive øya Kalokairi i helikopter i «Mamma Mia 2: Here We Go Again!» toppet min uoffisielle kåring over beste, ekstravante entréer. Men folkens, vi har en utfordrer. Når britiske FKA Twigs først slipper sin første, nye musikk siden 2016, gjør hun det selvfølgelig med stil. For oss som har fulgt henne på Instagram en stund, har vi fått med oss at poledancing har blitt en ny favoritthobby og musikkvideoen til hennes nye singel, vilt vakre «Cellophane», vitner om at hun har blitt ganske så rå på denne krevende sporten. Se, lytt og bli like trollbundet som meg av både låta og videoen:
[youtube https://www.youtube.com/watch?v=YkLjqFpBh84&w=560&h=315]
Jørn Kaarstad, programleder
The Damned Things – «Invincible»
Medlemmer fra Every Time I Die, Alkaline Trio og Fallout Boy lager gøy hard rock sammen og slapp akkurat andreplata High Crimes. Perfekt for sommeren, perfekt for fredagen, perfekt i dag!
Cokie The Clown – «Swing and a Miss»
Fat Mikes alter-ego Cokie The Clown har endelig sluppet sin første fullengder og som ventet er det en temmelig mørk affære med selvmord og død som noen av de røde trådene. Musikken er mer nedstrippet og eksperimentell enn det han lefler med i hovedbandet NOFX, men låtene er, også som forventet, nydelige.
Håvard Røsæg, musikkjournalist i P3
Liss – «Talk to me»
Tre år har gått siden danskene i Liss slapp debut-EPen «First», som sammen med singlene «Always» og «Try» fort ble det foretrukne lydsporet til late og bekymringsløse dager i sola, i alle fall for meg. Forventningene om et oppfølger-album har enda ikke blitt innfridd, men når kvartetten nå bryter stillheten med singelen «Talk to me», er de i samme kjente farvann som da de forlot oss: En varm og lugn kombinasjon av r&b og indie med manende vokal, leken bass og myke gitartoner, om enn ikke fullt så allsang-vennlig som før. Uansett er det godt å ha dem tilbake, og nå som sommerværet allerede har meldt seg, er det bare å håpe at det blir kortere til neste gang.
The Flaming Lips – «All For The Life Of The City»
Sulten på litt kongelig konseptmusikk? Indiepsykedelia-legendene The Flaming Lips er tilbake med denne nydelige, seige balladen om en høyt elsket konge som redder byen sin fra et snøskred, men som likevel dør en tragisk død. Dette er noe for fans av den konseptuelle Yoshimi-epoken til Wayne Coyne & Co, men skal vi tro de som fikk kjøpt hele det Record Store Day-eksklusive albumet som denne singelen er hentet fra, er konseptet denne gangen enda mer helstøpt. Med linjer som «The king dies today / In a time, far away» er det i alle fall eksistensielt nok, men den tunge tematikken er lekent fremført og pakket inn i en original instrumental, der en gjennomgående oppstykket vokal bryter mot en bass som humper avgårde i jovialt tempo. Resultatet? Helt konge, spør du meg!
[youtube https://www.youtube.com/watch?v=jUs9-QPz1gc&w=560&h=315]
Dragongirl – «Never kill a boy on the first date»
Det starter med et tordenbrak: Slik setter Porsgrunns-jenta Dragongirl tonen for sitt dystre techno-landskap, før hun tar oss med på det som føles som en instrumental reise gjennom tid og rom. Med et synthriff som er like catchy som det er illevarslende, er låta nesten, men bare nesten dansbar. Noe for technohuer så vel som ambientelskere, eller for deg som bare savner et lydspor til dine post-apokalyptiske dagdrømmer.
Foammm – «Every now and then»
Noen ganger trenger man en venn. Men når du sitter alene og ingen svarer på de desperate meldingene dine, kan det være fint å trøste seg med at Oslo-bandet FOAMM er der for deg. Fra deres selv-titulerte debutalbum, som ble sluppet i dag, er denne låta en melankolsk liten drømmepop-perle om nødvendigheten av gode vennskap.
Abiel Tesfai, programleder i P3X
Kald Flamme – «Salah»
Han har tidligere hyllet den italienske «gentlemannen» og keeperlegenden Gigi Buffon. Denne gangen er det kongen av Egypt, Mo Salah, som får navnet sitt trykt inn i fotballhjertet til Kald Flamme. Med selveste «salsa tequila»- artisten Anders Nilsen på produksjon får vi både afrikanske melodier og taco-takter på en fredag.
Adelina Ibishi, programleder i Norske tilstander
Beyoncé – «Diva» (Fra Homecoming: The Live Album)
En drøy uke har gått siden Beyoncé slapp dokumentaren «Homecoming» på Netflix, og endelig kan vi som skulle ønske at vi var på Coachella i 2018 LEVE litt vi også. Fordi sammen med dokumentaren har vi også fått en gavepakke av et livealbum på Spotify, og selv om jeg naturligvis anbefaler å høre hele albumet (på repeat, hver dag, hele uka) så er det særlig en låt som skiller seg ut: «Diva». Som om ikke denne perlen fra 2008 var en helt rå låt fra før av, så når den et helt nytt nivå når den er mikset med O.T Genasis sin «Everybody mad». MED BLÅSERE PÅ TOPPEN AV DET HELE! Så mitt råd for helgen er: sett på denne låta, skru opp lyden og kanaliser helgens «mood».
Peder Haugfos, journalist i Urørt
Tycho – «Easy»
Hvis man kunne valgt noe matrelatert til å beskrive opplevelsen det er å høre denne låta ville jeg sagt «smør på popcorn». Svært godt og avhengighetsskapende. Tycho (Scott Hansen) er en stor kar innen downtempo ambient-musikk eller Intelligent Dance Music (ITM) som noen kaller det. Med sine distinkte, dråpeaktige synther, sine progressive beats, simple gitar-riff og sitt klangfulle lydbilde skaper Tycho et avhengighetsskapende musikkunivers som gir meg en trang til å ville høre på time etter time uten å gå lei.
Bibio – «The Art of Living»
Dette er pastoral musikk. Landlig og idyllisk! Du hører det på måten han lager en slags fusjon mellom akustisk folk og soul kombinert med fuglekvitter og kuer som rauter. Mye av musikken til den britiske sangeren og produsenten er ofte folk-orientert, men med preg av ambient elektronika, hiphop-beats og en rekke andre snedige elementer. De siste årene har han hoppet fram og tilbake mellom det dypt elektroniske og det akustiske. Dette er virkelig stemningsfull og avslappende musikk for folk flest!
Luna – «Kom da Honey» (Fra Urørt)
Bergensrappen lever fortsatt, den, hvis noen skulle tvile på det. Siden Luna (Mia Roussel) var Ukas Urørt i fjor har hun utviklet seg godt med hjelp fra sin produsent-bror Leo. Med sin særegne stemme tar Luna med oss inn i et ærlig og unikt hiphop-univers. Hun synger «Eg trenger bare deg, my honey, selv om det’sje varer evig». Dette er behagelig, spennende og uttrykksfullt på en og samme tid.
MRD – «Everytime I see You» (fra Urørt)
Dette er musikk som får deg til å lengte til et trangt klubblokale i en kjeller i Berlin. Et svært spennende navn i norsk klubbscene og musikk vi sjelden hører på Urørt sine nettsider. Melodisk, repetativt, hardt og nostalgisk! Dette er en blanding av new wawe, hardcore, ambient og knallhard mørk techno.
[soundcloud url=»https://api.soundcloud.com/tracks/594027018″ params=»color=#3c343a&auto_play=false&hide_related=false&show_comments=true&show_user=true&show_reposts=false&show_teaser=true&visual=true» width=»100%» height=»80″ iframe=»true» /]
Benedikt – «Paper Mache» (Fra Urørt)
Musikken bærer et folk-aktig uttrykk som kanskje er banjoens fortjeneste og som får dette til å minne om artister som The Tallest Man On Earth og Bon Iver. Benedikt er et digert norsk ensemble bestående av ni musikere i et spekter fra trekkspill til banjo og trompet til synth. Bandet består av medlemmer fra Whales & This Lake, Jouska, Simen Mitlid, Panda Panda og MGP Jr.-bandet The Battery. Ensemblet lager lugn, avslappende og stemningsfull indie med deilige vokalharmonier og blåsere. Musikken for rolige søndager og hyggelig kaffeslaberas.
