– Bortimot perfeksjon

Martin Hazy – «Vekk herfra»

Martin Hazy har en drøm av en buldrende stemme. Som en rød tråd over en klubblignende bassound blir vers og refreng levert i samme tonehøyde. Tenk å mestre det monotone!

Det monotone er vel nettopp det bergensrapperen vil vekk fra – men er det Bergen by han vil forlate? Blasfemisk.

Dårlig vane glimter til en sjelden gang, men Hazy klarer seg utmerket solo. Selv om alt annet virker lame sammenlignet med en bergensers ord, velger jeg å si «klampen i bånn!» som en annen gammelskolert.

Slipp bremsen, pakk bilen, og fyr av gårde inn i helgen med denne (d)rømmelåta spikret på stereoen.

Frida Wattne Lindland
Journalist

Sjøbadet – «Hvitvin»

En lekker sak fra «Urørt»-universet! Bergensrappen lever fremdeles og gruppa Sjøbadet fra Nordnes er et gøy navn å følge med på.

«Hvitvin» er den fjerde låta til Sjøbadet, og her får man virkelig følelsen av å være på et sjøbad (som er målet til gruppa).

Det myke og uanstrengte refrenget senker pulsen betraktelig. Og selv om låta handler om utfordringer i et parforhold, er det ikke spesielt utfordrende å høre på.

Nok en digg låt fra boybandet!

Espen Roness
Journalist

Lâche – «Cope»

Då hardcoretrioen Lâche frå Trondheim gav oss låten «Love» sommaren 2020, sette dei standarden så høgt for seg sjølve at eg tenkte det skulle bli vrient for dei å innfri vidare forventningar.

Med «Cope» nærmar dei seg.

For lat oss vere ærlege, det er altfor få her til lands som vel å gå i den hardcore/emo-retninga der ein finn amerikanske band som Touché Amoré og Defeater, så eit kvart slikt tilskot er det berre å ta vel imot.

Ekstra kjekt er det at dei norske som forsøker seg ikkje let som ein bleik kopi, men heller fungerer som ei norsk vidareføring av uttrykket.

Anten ein lar seg begeistre av nemnde amerikanske band, om ein meiner det var Hammok som burde ha vunne «Urørt»-finalen eller ein berre er ute etter litt sinna-emo over relativt kjappe trommer, gjer ein ikkje feil med å sjekke ut den siste låten frå Lâche.

Sjur Systad Tyssen
Journalist

Rakkere – «Djevel i natt»

Gruppa Rakkere følger opp debutalbumet «SFO» fra juni, med en fornøyelig og driftig låt. De fem gutta fra Oslo gir oss fullt kjør fra start til slutt. Hvorfor ta en pust i bakken?

Jeg velger å døpe dette for Elvebakken-rap, og dette er Elvebakken-rap på sitt beste. Bred Oslo-dialekt, 90-talls vibes og et enormt pågangsmot. Samtidig er det kvalitet og liten tvil om at det er talentfulle gutter det er snakk om her.

Dette er låta å høre på samtidig som man knyter slipset og gjør seg klar for å briljere på julebordet! Som tidligere sagt i denne saken, mye bra på «Urørt»-sidene om dagen!

Espen Roness
Journalist

Siv Jakobsen + Ane Brun – «Sun, moon, stars»

Blir du med på tur? Opp i heiene, for å se på stjernene og snakke om livet. Pirke i lyngen. Kanskje grine litt.

For oss som er svak for nydelige duetter og sarte kjærlighetsballader er vel «Sun, moon, stars» bortimot perfeksjon. Siv Jacobsen har fått med seg Ane Brun på denne, et uttalt musikalsk forbilde gjennom mange år.

Dette er en ektefølt kjærlighetssang, en hyllest til en god følgesvenn som redder en fra en traurig novembermåned, men også noe mer. «Jeg skrev den som en ode til inspirasjonen og trøsten jeg har funnet i Ane Bruns musikk opp gjennom årene, og jeg er utrolig beæret over at hun sa ja til å synge denne sangen med meg». Ser den! Det ryktes at Siv Jakobsen kommer med ny plate i 2022.

«There is rust from the rain /
Amber stains have glued to my core /
So I etch your name /
Across my breath to feel my heart slow»