– Jeg stakk fingeren i jorda og tenkte at det er ikke hjernekirurgi jeg driver med. Jeg måtte finne tilbake til tiden da jeg koste meg og hadde det gøy i studio.
Elektronika-artisten Martin «Danielle» Bjercke, bedre kjent som CLMD for det ganske land, tenker på da det sa «stopp» for noen år siden. DJ-en, produsenten, låtskriveren og artisten var bosatt i Los Angeles da det kom til det punktet at musikkgleden forsvant.
– Du driver med musikk fordi det gir deg ett eller annet, som mange andre musikere. Men gleden forsvant, og jeg begynte å «backtracke». Jeg måtte finne ut hvorfor jeg begynte med det her, forteller Danielle gjennom PC-skjermen.
Etter lansering av debutalbumet «Phases» vinteren 2017 trykte han på reset-knappen. Dét kapitlet anså han som avsluttet.
Gi mer faen – og danser som en idiot
Beslutningen føltes befriende for festmakeren som har disket opp med melodiske, elektroniske godbiter i en årrekke, først som duo med barndomsvennen Carl Louis, så som soloartist.
– Jeg har hatt en musikalsk reise gjennom karrieren. Vi startet som to, jeg og Carl Louis. Så ble vi én i 2014, og jeg måtte finne ut av hva CLMD skulle være videre. Vi ble sett som seriøse da Carl Louis og jeg slo gjennom i 2012. Det var mye staffasje rundt oss. Da følte jeg et behov for å innfri forventningene folk satte til oss. Da lagde jeg musikk med en viss pretensiøsitet.
Nylig lanserte artisten «The importance of dancing like an idiot», første del av oppfølgerne til ovennevnte album. Nå føler han at formen brytes. Utgivelsen er en hyllest til å ha det bra med seg selv: å tørre å slippe seg løs, danse alene som en idiot hvor enn du befinner deg, og drite i hva andre folk sier, mer eller mindre.
– Man er lykkeligst når man er lykkelig med seg selv. Albumet bærer mer preg av meg som gir mer faen og har lyst til å utfordre. Jeg lagde den musikken jeg følte for, heller enn at den skulle være innenfor en eller annen CLMD-ramme. Jeg tror lytterne kommer til å merke at jeg har hatt glede av å lage musikken.
«Er det dette som er livet mitt nå, liksom?»
Det har vært flere endringer i livet til Danielle, som for øvrig ble nominert til Årets låt på P3 Gull med låten «Dance». Det mest betydningsfulle var da sønnen Alf ble født for ett år siden.
Den fantastiske beskjeden om familieforøkelse gjorde at artistlivet ble snudd opp ned. Nå skulle det sjongleres mellom familieliv, hente i barnehagen, stå opp mellom fire og halv sju hver dag, og samtidig opprettholde artistkarrieren.
For en som mener at kreativitet ikke står opp før klokken elleve, var dette en stor omveltning. Nå sitter han alene i studio i halv åtte-tiden på morgenen, før lokalet begynner å fylles rundt lunsjtider.
– Jeg har ikke jobbet så lite i studio som jeg har gjort det siste året, samtidig som jeg har blitt sylskarpt effektiv. Du lærer deg å utnytte den tiden du har.
Den innarbeidede og hektiske rytmen som artist og mentor i The Voice, med påfølgende studioarbeid, konserter og jobbreiser, måtte forandres på. Tross det dystre året hvor det aller meste av kulturarrangementer avlyses, har det også vært en liten velsignelse i denne vanskelige perioden.
– På en måte har jeg vært litt heldig med korona – jeg har blitt tvunget til å roe ned og dra i håndbrekket på artistlivet. Der det har vært helt krise yrkesmessig, har det vært en velsignelse i det private. Nå har jeg fått masse tid hjemme.
Men det er like fullt en merkbar kontrast mellom å spille for tusener av mennesker som danser til din musikk til å være en dedikert forelder. Det er ikke bare rosenrødt å bli far, og Danielle syns dette er undersnakket.
– Man hører hvor fantastisk det er hele tiden, og sånn sett føler man seg ført bak lyset. I min situasjon har jeg satset og ofret ekstremt mye for min karriere. Det har vært mye blod, svette og tårer. Og så kommer det et barn i livet ditt som krever alt av tiden din. Da går du fra å spille konserter for masse mennesker hver helg til å stå med bæsjebleier opp til albuen. «Er det dette som er livet mitt nå, liksom?»
Se og hør CLMDs DJ-sett på P3aksjonen 2020:
https://youtu.be/Kho58quN-aQ
Savner å bli inspirert av nattelivet
Fokuset på bassen som brummer under føttene og full dedikasjon til musikken har blitt skrudd til hva som foregår på hjemmebane. Det er ikke lenger «det er en kul DJ som spiller på Villa, vi stikker dit», men heller «hvor er ullvottene til ungen min».
– Han gir meg så mye glede, og jeg har det så mye gøy med ham. I barnehagen syns de det er stas at jeg er CLMD, og de spiller «Dance» i barnehagen hver dag. Intensjonen min har ikke vært å treffe målgruppen til «Baby shark», men da har man klart å skape noe universelt, hehe. Ingenting gjør meg gladere enn det.
Med pandemien som en festbrems, bokstavelig talt, har det også dempet eventuelle fomo-øyeblikk. Men etter over et tiår i musikkbransjen, kjenner Danielle på at han ikke er ung lenger. Kontrasten mellom å stå med barnesete og melkeflaske i begge hendene, og samtidig være kul, trendy og leve opp til et image som festskaper, har blitt ekstremt stor for han.
– Jeg jobber i en bransje med mye unge, flinke folk hvor deler av kulturen handler om å være ung og hipp. Det er en vanskelig balanse. Nattelivet har alltid inspirert meg, men nå finnes ikke den muligheten lenger. Kontakten med kulturen forsvinner litt, men da er det fint når Carl Louis og jeg møtes til en hemmelig klubb en gang i måneden for å lytte til fransk house.
Uten de vante rammene
Det var moren hans, Danielle, som introduserte ham for dansemusikk. Hun var aerobic-instruktør på 1990-tallet, og en ung Martin satt bakerst i lokalet og lekte med Lego mens artister og band som Eurythmics, Mr. President og Snap ble pumpet ut fra høyttalerne. Martin ble såpass inspirert av morens musikkutvalg at han tok navnet hennes – derav artistnavnet Martin Danielle.
– Det var mitt første møte med elektronika og dance. Siden ble jeg dratt inn i klubbmusikk-kulturen fordi jeg elsker å dra på klubb og møte masse likesinnede venner. Det ble et miljø rundt det, sier han og tenker seg om i noen sekunder.
– Nå sitter jeg uten de rammene som gjorde at jeg først forelsket meg i klubbmusikk. Man kan på en måte si at man sliter med å tro på seg selv som autentisk.
– Man må være en del av det for å skildre det?
– Ja, litt sånn. Det å kjenne at man er en del av det for å bringe det videre. Nå henter jeg mye inspirasjon fra å se hva andre gjør på YouTube, for eksempel. Det er en fin måte å forbinde seg med kulturen jeg forelsket meg i, men det er ikke det samme som å stå der og oppleve det selv.
Gjenhør med gammel flamme har gjort godt
Det har vært et år preget av selvrefleksjon, identitetskonflikt og følelsen av mørke utsikter for Danielle. Men han fortsetter å levere musikk som gleder og imponerer fansen og nye lyttere, og han ser fremover.
Det nye materialet viser til et nytt kapittel, og musikken skal speile forskjellige sider av CLMD. Nå har artisten tatt et steg tilbake. Et gjenhør og ny flørt med sine musikkrøtter, og samarbeid med duoen Skinny Days på «The importance of dancing like an idiot», er noe som har gledet artisten.
– Den perioden jeg var i Los Angeles, fikk jeg muligheten til å jobbe med flere av verdens flinkeste låtskrivere og noen av de mest talentfulle folkene jeg har møtt i mitt liv. Man jobber med så mange utrolig flinke folk at man glemmer å ha det moro. Det var også kanskje noe av grunnen til at jeg sluttet å ha det gøy.
Nå har vinden snudd for Danielle, som har knyttet et sterkt bånd til Skinny Days.
– De siste årene har vi fått et utrolig godt bånd og har blitt veldig gode venner. Vi deler en enorm musikkglede – selv om vi alle tre har helt forskjellig musikkbakgrunn. Vi deler jo studio, og vi påvirker og hjelper hverandre. Det har vært en fantastisk giv, forteller han.
Det har gjort godt å forskyve seg fra det som har vært forventet fra CLMD til å basere seg på hva som var utgangspunktet til Danielle: musikken som moren spilte i sine aerobictimer, og ikke minst housemusikk som han og Carl Louis pleide å spille på brente CD-er på hjemme-alene-fester.
Lavere skuldre og mer moro, med andre ord.
– Nå er jeg tilbake til mine musikkrøtter: den musikken som gjorde at jeg forelsket meg i housemusikk. Det føles veldig bra, runder Danielle av.
For nå må han hente minsten i barnehagen.
Les flere artistportretter:
