nrk.no
MYSTERIUM: Det som skjedde en natt i juni påvirket Hannas liv i mange måneder etterpå. Alle foto: Kim Erlandsen

Da Hanna googlet «hore Bjerke», fikk hun opp sitt eget navn

En natt i juni ringte telefonen til Hanna. «Jeg fant nummeret ditt på en sånn nettside», sa mannen i den andre enden.

– Jeg søkte på navnet mitt hver dag, noen ganger om natta også, for å være sikker, sier Hanna Asefaw (25).

Det er nok mange av oss som googler navnet vårt innimellom, bare for moro skyld. Men Hanna hadde en helt spesiell grunn til å skrive sitt eget navn inn i søkefeltet.

25-åringen forteller historien sin til P3-podkasten «Pålogga» fordi hun tror det hun har opplevd, kan være viktig å prate om – både for hennes egen del og for andres. Episoden kan høres fra tirsdag 13. april.

Umulig å lukke øynene

Det hele begynner en regntung sommerdag i Oslo. Black Lives Matter-demonstrasjonen samler tusenvis av mennesker foran Stortinget, og Hanna blir gira av alt engasjementet.

– Rasistisk vold er en realitet som de fleste i Norge ikke trenger å forholde seg til. Men for meg, og for dem som ser ut som meg, er det noe annet, sier Hanna.

Hun bor i en leilighet på Bjerke i Groruddalen, og foreldrene hennes er våkne når hun kommer hjem. De småprater litt om demonstrasjonen før Hanna går inn på rommet sitt for å legge seg.

Klokka bikker midnatt, og Hanna ligger fremdeles og scroller på telefonen da den plutselig begynner å vibrere. Nummeret på skjermen er ukjent for henne, men Hanna har en app som automatisk gir henne navn og adresse.

Mannen som ringer, bor i samme nærområde som henne – hun kjenner igjen adressa hans.

«Prater jeg med Hanna?»

Hun tar telefonen. «Hei, det er Hanna», sier hun. Og personen i den andre enden, en stemme hun aldri har hørt før, svarer:

«Hei. Prater jeg med Hanna?»

Da Hanna bekrefter dette, spør den fremmede mannen om hun er opptatt. Hanna forklarer at hun egentlig har lagt seg, men hva er det egentlig mannen vil?

«Jeg fant navnet ditt på en sånn nettside. Da jeg søkte på noe», sier mannen, før han fortsetter:

«Jeg søkte på … «hore Bjerke».

En ubehagelig følelse

Hanna sitter i senga si med telefonen trykket inn til øret. «Hva synes du om det?» spør den fremmede mannen.

«Jeg synes du skal skjerpe deg», sier Hanna. Og så legger hun på.

Men mannen fortsetter å ringe. Flere ganger.

– Den tredje gangen han ringer meg, tar jeg telefonen. Jeg ber ham om å forklare meg hvordan han fant nummeret mitt, sier Hanna.

Men mannen gjentar bare det han allerede har sagt: Han fant nummeret hennes ved å google «hore Bjerke». Hanna sier til mannen at hun vil kontakte politiet hvis han fortsetter å ringe henne, og at han skal slette nummeret hennes.

Samtalen avsluttes på nytt, og Hanna sitter fortumlet igjen i senga. De gode følelsene fra demonstrasjonen er borte.

– Jeg begynner å tenke på hvorfor vi demonstrerte i utgangspunktet. Dette er jo ikke første gangen jeg har blitt tatt for å være en prostituert, siden jeg ser ut som jeg gjør. Men som regel har det bare vært kommentarer i forbifarten, på vei hjem fra byen eller noe. Det har aldri føltes så nært som nå.

Bare en feil?

Hanna går inn i en slags detektivmodus, og et raskt nettsøk forteller henne at den fremmede mannen bor noen minutters gange unna. Dette må jo være en misforståelse?

FORVIRRENDE: Skjermdump fra Google-søket der Hanna er registrert som «hore». Foto: Privat

– Men så bestemmer jeg meg for å finne ut av om det mannen sa, faktisk er sant.

Hanna trykker seg inn i inkognitomodus på telefonen sin og skriver «hore Bjerke» inn i søkefeltet til Google.

Det første resultatet som dukker opp på skjermen, er Hannas fulle navn, adresse og telefonnummer, som et vanlig treff hos Google Maps.

– Jeg får fullstendig panikk. «Dette må vekk, dette må vekk», tenker jeg. Og så tenker jeg at kanskje Google har gjort noe feil, at det bare er en glipp.

Men hvordan får man egentlig tak i Google?

Hjelp fra Julio

Hanna er stressa. Det er midt på natta, hun er nødt til å få meldt fra til Google, og kontaktskjemaet deres er til lite hjelp. Men så kommer hun på noe: Arbeidsplassen hennes bruker G Suite, som er Googles programpakke for bedrifter.

Hos G Suite finnes det et eget kontaktnummer, og Hanna ringer med én gang. Til slutt er det noen som tar telefonen. Julio, heter han.

– Og jeg prøver å få det til å virke som om dette er bedriftsrelevant, ikke sant. Jeg sier til Julio at dette er veldig skadelig for bedriften min, sier Hanna og ler.

Julio har egentlig ikke noe med denne typen problemer å gjøre, men han lover å gjøre et forsøk. Og før Hanna rekker å fylle ut det offisielle kontaktskjemaet, er det ekle søkeresultatet borte.

Å google «hore Bjerke» fører ikke lenger til navnet hennes. Hanna puster lettet ut, dette gikk jo bra likevel.

Men så skjer det noe rart. Dagen etterpå, knapt et døgn etter den merkelige telefonsamtalen, får Hanna et Vipps-varsel på telefonen sin.

Noen har sendt henne penger.

Full stopp i sosiale medier

– Det er fra et navn jeg ikke kjenner til. Jeg går inn på Vipps, og jeg ser at det er ti kroner, sier Hanna.

Vedkommende har også lagt igjen en beskjed til henne: «Takk for i går, snuppa ❤️»

– Og da … da mister jeg det helt.

Hanna er redd. To fremmede menn har kontaktet henne i løpet av det siste døgnet, og begge vet muligens hvor hun bor. Hun reiser seg opp og løper rundt i leiligheten, hun må sjekke at alle vinduene er lukket.

Samtidig surrer en haug med tanker rundt i hodet hennes. Hva i all verden er det som skjer? Er det noen som er ute etter henne?

– Det kan jo ikke være tilfeldig at noen sender meg penger på den måten, dagen etter den første ubehagelige opplevelsen, sier Hanna.

Er dette «doxing»?

Hanna er sikker på at noen koblet navnet hennes til «hore Bjerke» med viten og vilje. Bjerke er et helt vanlig boligområde i Oslo, og i utgangspunktet er det ingenting som knytter denne bydelen til sexkjøp og -salg.

– Jeg tenker vel egentlig at dette er «doxing», og at en liten gruppe med sinte menn har funnet ut at de skal trakassere en ung dame ved å legge ut kontaktinformasjonen hennes, sier Hanna.

«Doxing» er, kort oppsummert, et angrep på en privatperson eller en bedrift – gjort gjennom internett eller sosiale medier. Dette gjøres gjerne ved å offentliggjøre private opplysninger, for eksempel fullt navn og adresse.

Da Taylor Swift slapp albumet «Folklore» i fjor, opplevde flere musikkanmeldere at kontaktinformasjonen deres ble spredt på nettet. Grunnen? De hadde gitt «Folklore» en middelmådig anmeldelse, og Swift-fansen var rasende.

Men er det virkelig noen som har vært fly forbanna på Hanna?

Anmeldelse og skjermdumper

Hanna har delt politisk og aktivistisk innhold i sosiale medier under hele pandemien, men nå blir det full stopp. Det føles som om noen overvåker henne, og det kjennes plutselig helt feil å by på seg selv.

FÅR KONSEKVENSER: Forsker Marjan Nadim vet mye om hvordan netthat og stygge kommentarer kan påvirke oss. Foto: Institutt for samfunnsforskning / Pressebilde

Reaksjonen hennes er på ingen måte unik.

– Vi ser at en del av dem som opplever netthets og trakassering, blir mer forsiktige med å uttale seg i det offentlige etterpå, sier forsker Marjan Nadim.

Hun jobber ved Institutt for samfunnsforskning i Oslo, hvor hun blant annet har forsket på norske nettdebattanter – og hvordan netthets kan påvirke oss.

– Kvinner opplever enn helt annen type hat på nett enn det menn gjør, og de får en mye sterkere reaksjon. Det er også flere kvinner enn menn som trekker seg tilbake i etterkant, sier Nadim.

Velger å anmelde

Et nettsøk på Hannas navn avslører at hun, i likhet med mange av kvinnene i Nadims forskning, er en aktiv samfunnsdebattant. Hun driver aktivt med kunst i ulike former, deriblant spoken word – altså snakkepoesi.

Dessuten er hun en del av aktivistkollektivet «Reduser Husleia», som driver Instagram-kontoen min_drittleilighet. Denne har nesten 30.000 følgere.

– Jeg har jo tenkt at det jeg opplevde, kanskje er koblet til det jeg jobber med, men jeg tror egentlig ikke jeg er kjent nok til det, sier Hanna.

Hun har heldigvis folk rundt seg som hun kan snakke ordentlig med. Etter flere diskusjoner og samtaler med venner, kommer hun fram til at hun vil anmelde det som har skjedd.

Allerede samme helg drar Hanna til politistasjonen på Grønland og leverer en skriftlig anmeldelse.

Hun legger ved flere skjermdumper, telefonlogg og en gjenfortelling av samtalen med mannen som ringte henne. Hanna gjorde nemlig opptak på telefonen sin like etterpå, nettopp for å huske nøyaktig hva som ble sagt.

– Jeg følte at politiet tok meg seriøst, og jeg la vekt på at jeg mistenkte at dette var rasistisk og sjåvinistisk motivert trakassering, sier Hanna.

Kort tid senere får hun et brev i postkassa. Saken hennes er henlagt.

– Manglende forståelse

– Det er ingen konkrete holdepunkter i denne anmeldelsen som tilsier at det dreier seg om en hatkrim-sak, ut over at det antydes som en mulig forklaring fra fornærmedes side, sier Morten Reppen til «Pålogga».

Han er politiinspektør og seksjonspåtaleleder ved Felles kriminalenhet i Oslo politidistrikt og jobber i avdelingen som henla saken til Hanna.

– Verken oppringningen eller Vipps-meldingen faller inn under hatkrim slik det er beskrevet. Følgelig er dette ikke en sak som faller inn under den kategorien saker som politiet har høyt fokus og prioritet på, fortsetter Reppen.

Politiinspektøren forklarer at saken er registrert som såkalt «hensynsløs atferd», og den har blitt henlagt på grunn av manglende saksbehandlingskapasitet. I praksis betyr dette at en eventuell etterforskning av saken til Hanna ville stjålet ressurser fra andre, mer alvorlige saker.

– Jeg synes dette tyder på manglende forståelse hos politiet – og manglende kompetanse på rasismens ulike former, sier Hanna.

Ifølge henne ble anmeldelsen henlagt allerede dagen etter at hun leverte den inn.

– Hvis politiet hadde tatt kontakt med mennene det gjaldt, kunne de kanskje ha gitt meg den tryggheten jeg trengte. Det fikk jeg aldri nå, mener hun.

Har tatt grep

«Pålogga»-redaksjonen har prøvd å løse mysteriet til Hanna. Vi får aldri noen uttalelse fra Julio, den hyggelige Google-mannen som hjalp henne med å fjerne koblingen mellom navnet hennes og «hore Bjerke».

Imidlertid får vi kontakt med Andrea Lewis Åkerman, som er fungerende kommunikasjonssjef for Google Norge. Hun sender oss noen linjer via e-post.  

– De ulike typene data som finnes i Google Maps, alt fra stedsnavn og gater til bedriftsprofiler, kommer fra et vidt spekter av kilder. Lokale søk kombinerer informasjon fra nettsøket vårt, data innsendt av bedriftseiere, og tredjepartskilder – som offentlig tilgjengelige databaser, skriver hun.

Kan dette bety at flere uavhengige kilder har kombinert Hannas personlige info med ordet «hore»? Åkerman gir oss ingen detaljerte svar. Men hun understreker at Google forsøker å rette feil så fort de oppdager dem, og at de samtidig oppfordrer brukerne sine til å bidra. Google har et eget «send tilbakemelding»-verktøy som alle har tilgang til.

– I dette konkrete tilfellet var feilen allerede løst da NRK tok kontakt med oss. Imidlertid jobber vi med å finne ut hvordan slike søkeord kunne føre til disse resultatene, og vi har tatt grep for å hindre at slike koblinger skal skje igjen, avslutter kommunikasjonssjefen.

«Ingen kommentar»

«Pålogga» har snakket med de to mennene som kontaktet Hanna i juni. Ingen av dem har lyst til å få navnet sitt på trykk i denne saken. Mannen som ringte til Hanna, han som fortalte om «hore Bjerke»-søket, vil ikke kommentere noe som helst.

– Jeg kjenner ikke Hanna og vet ingenting om henne, sier han til «Pålogga».

Den unge mannen som sendte Hanna ti kroner på Vipps, hevder også at han ikke kjenner henne. Vedkommende forteller at han var på fest den aktuelle natta.

– Det var bare en drikkelek der vi sendte penger til tilfeldige numre, sier han.

Hanna synes det er vanskelig å mene noe om disse uttalelsene. Kanskje mannen som ringte henne faktisk var ute etter å kjøpe sex og rett og slett ringte det første og beste nummeret han fant. Eller kanskje han bare ville være ekkel.

Det er uansett ubehagelig for henne å vite at han bor i samme område som hun selv gjør.

– Mannen som sendte meg penger på Vipps, har jeg selvfølgelig søkt opp i etterkant, og han bor flere timer unna meg. Jeg vet ikke om jeg synes forklaringen hans er troverdig, sier Hanna.

– Men hvis alt sammen bare var en tilfeldighet, tenker jeg at det uansett er en ukultur å sende ti kroner til en fremmed jente og skrive «takk for i går, snuppa». Man kan ha det gøy med en drikkelek uten å objektifisere noen.

«Pålogga» har ikke kontaktet mennene på nytt etter at Hanna kommenterte forklaringene deres.

Mer oppmerksom enn før

Det har gått over ni måneder siden Hanna skrev «hore Bjerke» inn i søkefeltet for første gang.

Hun gjør det fortsatt med jevne mellomrom, bare for å være helt sikker på at navnet hennes ikke dukker opp lenger.

Det har skjedd mye de siste månedene, og Hanna har hendene fulle av ulike prosjekter. Aktivistkollektivet Reduser Husleia får stadig oppmerksomhet i mediene, og det er bare noen uker siden Hanna stilte opp med fullt navn og bilde i en artikkel.

Hun tør det nå.

– I perioden like etterpå hadde jeg ikke lyst til å intervjues i det hele tatt, jeg ville bare jobbe i skyggene. Men mye av det jeg jobber med, krever jo at jeg blir sett, og at jeg tar ordet i det offentlige rom og i samfunnsdebatten. Jeg kan ikke være redd for å bli truet, for jeg vet at det kommer til å skje igjen, sier Hanna.

Hun tror at de ekle opplevelsene i juni har gjort henne forsiktigere enn hun var før.

Hvis hun lar seg intervjue, er hun ekstra nøye med sitatene som kommer på trykk. Og hvis hun skriver en kronikk, sjekker hun alltid at telefonnummeret hennes ikke er synlig.

– Jeg er mer oppmerksom enn tidligere, men i det store og det hele fortsetter jeg som før – om enn med litt mer angst i kroppen. Jeg har verken tid eller råd til at folk som kanskje er uenige med meg, skal styre det jeg gjør, sier Hanna.

Hør flere historier fra internett i podkasten «Pålogga»!

Foto: Kim Erlandsen

Endring lørdag 10. april kl. 14.45 og kl. 15.40: Vi har lagt inn mer informasjon om begrepet «doxing» i teksten.

Endring søndag 11. april kl. 10.45: Vi har endret informasjonen om antall mennesker som samlet seg til Black Lives Matter-demonstrasjonen i Oslo.

LES MER FRA PÅLOGGA: