− Masing kan pågå i flere timer, men selve sexen tar jo ofte bare et kvarter.
Da «Oda» var i begynnelsen av 20-årene, hadde hun en kompis som hun flørta litt med av og til. Noen ganger hadde de sex også. Da kompisen flytta til utlandet, kom Oda på besøk. De sov på rommet hans, i samme seng, selv om de egentlig bare var venner. En kveld ville han at de skulle ligge sammen. Oda hadde ikke lyst, men kompisen fortsatte å mase.
«Kom igjen», sa han, «vi har jo gjort det før». «Det betyr jo ingenting!»
− Jeg tenkte at det var dårlig gjort å ikke gi etter, for jeg var jo på besøk hos ham, sier Oda.
Det enkleste var å ligge med kompisen, følte hun. Hvis hun var ekstra lite engasjert i det som skjedde, ville han kanskje miste interessen for henne seinere?
Dette var nemlig ikke første gangen Oda lå med noen uten å ha særlig lyst.
− Jeg har gjort det flere ganger. Bare fordi det er mindre mas gjøre det enn å si nei.
− Det er greit å ombestemme seg
− Hvis noen prøver å presse deg til sex, og du er veldig forelsket i vedkommende, er det ikke alltid så lett å si nei, sier Silje Berggrav.
I fjor utarbeidet hun rapporten «Den som er med på leken…» på oppdrag for Redd Barna. Silje snakket med totalt 35 ungdommer fra forskjellige steder på Østlandet, omtrent like mange gutter som jenter. Samtalene dreide seg om ungdommenes forhold til sex, overgrep og deres egne grenser.
− Jeg har alltid vært veldig trygg på min egen seksualitet. For meg var dette mer som en slags lek.
Et eget kapittel i rapporten, «Hvorfor er det så vanskelig å si hva man vil?», handler om hvorfor man ender opp med å ha sex før man egentlig er klar for det – og at det kan være ganske vrient å uttrykke at man ikke har lyst. Eller at man har ombestemt seg.
Les også: Voldtatt og henlagt
Mange av guttene Silje snakket med, stolte på at jentene ville gi dem klare signaler i seksuelle situasjoner. Spesielt hvis de gikk over grensa.
− Mange har en forestilling om at jenter vil oppføre seg som ved en overfallsvoldtekt – som å gjøre kraftig motstand – hvis de ikke har lyst på sex. De vet ikke at et nei kan uttrykkes på mange måter, sier Silje.
Kompisen til «Oda» fortsatte å ta initiativ til sex, til tross for hennes forsøk på å være en middelmådig sengepartner. Ved én anledning dyttet hun ham ut av senga for å få ham til å forstå at hun faktisk ikke hadde lyst. Da lo de, begge to – og Oda kan fortsatt flire litt når hun snakker om det som skjedde. Det er flere år siden nå.
− Jeg har alltid hatt et frisindig forhold til sex og vært veldig trygg på min egen seksualitet. For meg var dette mer som en slags lek, sier Oda.
I voksen alder har hun likevel tenkt at flere av erfaringene hennes befinner seg i grenseland. Det er heller ikke sikkert at alle har et like avslappa forhold til sex som hun har.
− Man er jo veldig sårbar i slike situasjoner. Og når man tar med seg noen til sengs, ligger det en forventning der, sier Oda.
− Det er kanskje ikke så mange som vet at det er greit å ombestemme seg underveis.
«Ja betyr ja»
Da Silje Berggrav arbeidet med «Den som er med på leken…», snakket hun med flere jenter som fortalte om situasjoner der de hadde blitt mast på og presset til sex, helt til de ga etter. Voldtekt? Sannsynligvis ikke, da definisjonen på voldtekt er veldig streng. Og jentenes partner har antakelig ikke ment å tråkke over streken.
– Alle som har sex har et ansvar. Er man i tvil om noe er greit, bør man også spørre.
Likevel kan disse situasjonene – de som befinner seg i den såkalte gråsonen – framkalle mange vonde følelser i etterkant.
− Vi må forandre budskapet fra «nei betyr nei» til «ja betyr ja». Det holder ikke med et fravær av nei, fordi dette nei-et ikke alltid er så enkelt å ytre. Og hvis man prøver å vise et nei med kroppen sin, blir det ikke alltid tatt hensyn til, sier Silje.
− Alle som har sex har et ansvar. Er man i tvil om noe er greit, bør man også spørre.
De kleine spørsmålene
Men er det egentlig så enkelt å stille slike spørsmål? Nei, mener Johannes Bangum (21). Han sto bak innlegget «Jenter må si ifra», som ble publisert hos Aftenpostens Si ;D-spalte i fjor.
Det er en realitet i dag at gutter «prøver seg litt frem». Derfor er det ofte opp til jenta å si nei om hun ikke har lyst, skrev Johannes – og hevdet at en gutt kunne bli oppfattet som «sosialt tilbakestående» hvis han stilte direkte spørsmål under sengekosen.
Ikke overraskende ble innlegget hans en rimelig het potet i sosiale medier.
− Jeg har faktisk en liste over morsomme Twitter-meldinger som ble skrevet om innlegget. Det var jo veldig lett å gjøre narr av det jeg hadde skrevet, sier Johannes.
Johannes Bangum: Jeg har definitivt tatt på en pupp før. Det føles som å klemme på en sjøstjerne
— kronikk140 (@kronikk140) May 12, 2015
Og det var ikke bare Twitter-folket som engasjerte seg: Snart kom Johannes’ egen tvillingsøster på banen. «Alle som synes det er kleint å spørre, bør huske at det er kleinere å voldta», skrev Christine i sitt eget Si ;D-innlegg.
− Men jeg prøvde jo bare beskrive en situasjon som er veldig normal for mange ungdommer. Man skal ikke nødvendigvis oppføre seg på samme måte som gutten i innlegget mitt. Poenget er at jenter må si fra hvis de føler at grensene deres er nådd. Samtidig ligger jo ansvaret på begge to, sier Johannes.
Les også: Kent ble voldtatt i sin egen leilighet
Det er ikke alltid så lett å vite hva jenter tenker, synes 21-åringen. Av og til kan et nei forvandle seg til et ja i løpet av kort tid – særlig hvis det er alkohol inne i bildet.
− Dessuten kan det hende at sjansen for å få sex er større hvis man ikke spør direkte. For mange, særlig når man er yngre, er det et stort press på at man bør ligge med noen. Derfor prøver man seg fram, sakte men sikkert, istedenfor å spørre rett ut.
Dagens voldtektsdebatt bør handle mindre om «onde overgripere» og «hvem som har skylda», mener Johannes.
− Vi bør heller prate mer om gråsonene – det som foregår på fest og blant venner – sånn at flere ungdommer skjønner at dette faktisk angår dem. Det tror jeg vi kan lære mye av.
Mangelfull undervisning?
− Voksne tror ofte at ungdommene deres vet masse om sex, for de kan jo lese om alt mulig på Internett. Men der står det mye drit, altså!
Det er Margrete Wiede Aasland som snakker. Sexologen har møtt flere ungdommer som har gjort ting de ikke har hatt særlig lyst til. Det kan være mange grunner til at man synes det er vanskelig å si nei, tror hun. For noen kan det handle om kjipe hendelser fra barndommen – problemer hjemme eller mobbing, for eksempel – som har satt sitt preg på selvfølelsen.
Men generelt handler det ofte om usikkerhet og mangel på kunnskap, mener Margrete.
Hvis underlivet og kjønnsorganer hadde vært naturlig del av språkutviklingen, hadde det kanskje ikke vært så kleint å snakke om sex når man ble eldre.
− I dag snakker vi om nesten alt, unntatt seksualitet. Det er en kjempestor utfordring i samfunnet vårt. Jeg synes informasjonen som finnes fokuserer for lite på at seksualitet handler om samspill – det handler ikke bare om å få «tømt seg», sier sexologen.
– På skolen snakker man ofte bare om de tekniske tingene. Mange lærere glemmer å nevne alt det andre – følelser, forelskelse i eget eller motsatt kjønn, tiltrekning. At det går an å si ja, nei eller vent litt. At begge samtykker når man skal ligge med hverandre.
Les også: – Blir jeg gravid av å få sæd på låret?
«De tekniske tingene» betyr ofte en kondom som tres på en banan, diverse p-pillebrett og en haug med info om lumske kjønnssykdommer. Margrete mener at seksualundervisninga på mange norske skoler har et stort forbedringspotensial. Begreper som vulva og glans kan man lære allerede som barn, synes hun.
– Hvis underlivet og kjønnsorganer hadde vært naturlig del av språkutviklingen, hadde det kanskje ikke vært så kleint å snakke om sex når man ble eldre.
[vimeo 121126320 w=500&h=280]
Hvor går grensa? Se Amnestys kampanjevideo «Nei er nei» fra 2012.
− Det krevde litt for mye å si stopp
For «Kristine» var det nettopp språkproblemer som fikk henne til å krysse sine egne grenser.
Som 21-åring flyttet hun til Argentina for å studere, og det tok litt tid før hun fikk has på spansken. Derfor ble hun rimelig overraska da det hun trodde var et møte med en fyr som muligens kunne skaffe henne en deltidsjobb, viste seg å være en date. Plutselig ble alt veldig rart.
− Det krevde litt for mye å si stopp, kle på seg og gå ut. Jeg hadde rett og slett ikke ordforrådet til å si at jeg ikke hadde lyst – så da lå jeg med ham, sier Kristine.
Mannen var mye eldre enn henne, og egentlig var det litt ekkelt å ha sex med ham. Men det gikk jo helt fint, tenkte hun.
− Jeg satte det på kontoen for dårlig sex og gikk videre, liksom.
− I dag lurer jeg litt på hvorfor jeg ikke opplevde situasjonen som ubehagelig eller krenkende, for jeg tror mange andre ville gjort det. En av grunnene er nok at jeg aldri følte meg truet av denne fyren. Jeg var ikke redd for at han skulle bli sint på meg.
Senere, hjemme i Norge, hadde Kristine flere liknende opplevelser – ofte fordi det var enklere å ha sex enn å avslå. I dag, mange år etterpå, angrer hun ikke på noe som helst.
− Jeg satte det på kontoen for dårlig sex og gikk videre, liksom. På den måten fikk jeg selv kontroll over situasjonen. Slik er det nok ikke for alle. Jeg har hatt veldig mange fine erfaringer også, og det er nok kanskje dette som er grunnen til at jeg følte meg så trygg og kunne «ta så lett på det», tror Kristine.
Det bør settes av mer plass til grensesetting på timeplanen, mener hun – både for gutter og jenter.
− Det kan jo ikke være særlig gøy å ligge med noen som ikke har lyst.
Står du på Sexamen? Ta testen her!