Vi har sett og hørt mye om Nokas-ranet i Stavanger. Men bortsett fra de som faktisk var der, har vi ikke FØLT hvordan det skjedde. Ikke før nå.
Erik Skjoldbjærgs drivende dyktig utførte film plasserer oss midt på Domkirkeplassen 5. april 2004.
Adrenalinet flommer
Utfallet er kjent, men likevel er det åndeløst spennende å oppleve forløpet, samtidig som det gjør stikkende vondt. Vi vet jo at ranet kostet en politimann livet.
Filmen behandler likevel både ranere og ofre med respekt. Her dømmes ingen. Vi får lov til å observere og danne egne meninger – mens adrenalinet flommer!
Troverdig ramme
Nokas skildrer det som skjedde mellom kl. 03.00 og 08.30 den skjebnesvangre mandagen. Vi følger både politimenn, ranere og ansatte på tellesentralen mens de gjør seg klare til sine respektive gjøremål.
Se intervju: Erik Håland var første mann på åstedet
Kameraet er vår observatør, og lar oss se vanlige folk som småprater om vanlige ting. Selv ranerne utveksler trivia på vei til sentrum.
Andre filmskapere kunne helt sikkert finne på å fargelegge historien med mer spisset dialog, karikerte typer og mer filmatisk action, men jeg synes det er en stor styrke for filmen at dramatikken skjer i en lett gjenkjennelig og troverdig ramme.
Skjoldbjærg dirigerer mesterlig
Både politi og NOKAS-ansatte får signaler på forhånd om at noe er i gjære. Men når ranet starter blir vi vitne til forvirring, vantro og maktesløshet. Filmen viser hvordan ingen er forberedt på denne typen kriminalitet.
Politiet er kraftig underbemannet og har kun én eneste patrulje ute i gatene. De Nokas-ansatte virker usikre på hvordan de skal forholde seg, som om de ikke var drillet på denne typen scenario. Folk spaserer over Domkirkeplassen mens politi og ranere skyter på hverandre.
Skjoldbjærg dirigerer oss mesterlig gjennom kaoset, og får frem absurditeten i hele situasjonen, samtidig som filmen får jeg til å kjenne på frykten og panikken de medvirkende må ha følt.
Spiller tvillingbroren
De mest kjente ansiktene fra Nokas-ranet, David Toska og Kjell Alrich Schumann, spilles imponerende effektivt av henholdsvis Tov Sletta og Frode Winther Gunnes.
De har ikke mange minuttene på å etablere figurene sine, men greier det likevel overbevisende. Filmen skildrer Toska som arrogant og selvsikker lederfigur og Schumann som skremmende kald og kalkulert.
En annen som peker seg positivt ut er Morten Håland, som spiller tvillingbroren Erik Håland, politimannen som var den første til å løsne skudd mot ranerne. Han blir ikke fremstilt som skyteglad helt i filmen, men den får meg til å lure på hva som hadde skjedd om det første skuddet aldri ble avfyrt.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Føles farlig nært
Jeg anmeldte Michael Manns Heat da den kom på DVD, midt under rettsaken mot Nokas-ranerne. Da veddet jeg på at de var inspirert av filmen. Tidlig i Nokas ser vi at en av ranerne faktisk kommenterer Heat.
LES: Filmpolitiets anmeldelse av Heat!
Men hvis dette er «life imitating art», er Nokas-filmen definitivt «life imitating life»! Omtrent alt er innspilt på og rundt Domkirkeplassen i Stavanger. Det føles autentisk på alle vis, og dermed farlig nært.
Nokas er derfor en ambivalent opplevelse, pirrende og frastøtende på samme tid, men dette er absolutt en ransfilm i toppklasse!
