Oliver Stone regisserte den første Wall Street i 1987, på et tidspunkt der vi kanskje ennå hadde en naiv tro på at det fantes en grense for menneskers kynisme og grådighet. Derfor var filmen så sjokkerende og sjelsettende.
23 år senere har vi skjønt at grensen ikke finnes. Derfor gjør ikke Wall Street: Money Never Sleeps samme inntrykk, men det er likevel en smart, underholdende og aktuell film om mennesker fanget i et gigantisk pengespill, der hele verden er spillbrettet.
Vil hevne mentors død
Den unge finansmannen Jake (Shia LaBeouf) rystes når finanskrisa treffer Wall Street, og hans mentor begår selvmord.
Kjæresten Winnie (Carey Mulligan) er imidlertid datter av den legendariske investoren Gordon Gekko (Michael Douglas), som har sonet 8 år for innsidehandel.
Nå tar Jake kontakt for å få Gekkos hjelp til å hevne mentorens død. I bytte må han forsøke å bygge bro over den dype kløften mellom far og datter.
SE VIDEO: Filmbonanzas intervjuer med Shia LaBeouf og Michael Douglas!
Svært overbevisende
Filmen oser av Wall Street og New York. Kameraet flyr fritt mellom skyskraperne og jeg kjenner lukten av stål, betong og dollarsedler.
Stone tar oss med inn i et hektisk og pulserende finansmiljø som virker svært overbevisende.
Vi får også en klar følelse av panikken som brer seg når bobla sprekker, og får store konsekvenser langt inn i store og tungt møblerte møterom, befolket av kapitalister som aldri lærer. Dette er troverdig i lange baner.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
God LaBeouf, dyktig Mulligan
Men først og fremst er dette et menneskelig drama. Shia LaBeouf er kanskje ikke verdens mest spennende skuespiller, men gjør et bra portrett av en ung mann med både vilje og evner, men uten livserfaring.
Carey Mulligan er en svært dyktig skuespiller (bevist i An Education), og gjør en sympatisk figur, selv om det etterhvert avdekkes forhold rundt Winnie Gekko som jeg har litt vansker med å tro på. Hvor englete kan man bli?
LES: Filmpolitiets anmeldelse av An Education!
Føles finanskrisa verdig
Men sjefen er selvsagt Michael Douglas som Gordon Gekko. Gud, hvor deilig det er å se ham sjefe seg igjennom sin glansrolle fra 1980-tallet! Gekko er kanskje det perfekte bildet på en mann blendet av dollars.
Samtidig makter Douglas å gjøre ham menneskelig. I denne filmen skjønner vi at han er i ferd med å innse hva det har kostet ham.
Oliver Stone må kanskje ty til noen filmatiske lettvintheter for å dra historien i land, men Wall Street: Money Never Sleeps er likevel en film som føles finanskrisa verdig!
