Jeg er ekstremt glad i Star Wars-universet. Tårene triller bare jeg hører et par toner fra John Williams’ musikk, jeg får gåsehud av å høre en lyssabel og drømmer om å være en jedi i søvne.
La det være et referansepunkt for denne anmeldelsen av Star Wars: The Force Unleashed 2 (TFU2).
For en åpning
Skjebnen til Starkiller, hovedpersonen i det første spillet, fulgte ikke ønskene til Darth Vader så han bestemte seg for å klone sin tidligere elev.
INTERVJU: Mot produsenten bak TFU2
LES: Star Wars i 3D? JA!
De fleste klonene har blitt sinnsyke ettersom den akselererte kloningsprossessen ikke er perfekt – gamle minner og følelser dukker opp, noe som skaper problemer for Darth Vaders planer om å lage den ultimate krigeren for den mørke siden.
Spillet starter i det en klone, vår klone, blir satt på prøve. Er han annerledes enn de andre? Svaret er nei.
Han forstår at Darth Vader kommer til å ta livet av han, som de mange andre før han, velger han å rømme.
På flukt fra Darth Vader, med minnene til en annen mann, starter eventyret i TFU2.
Intens lydproduksjon
Det første jeg la merke til da jeg fyrte opp TFU2 var lyden. Alt fra det altomsluttende regnet (surround) til den episke musikken, bidrar til at fortellingen får den riktige følelsen. Jeg anbefaler sterkt at du har et surroundanlegg eller hodetelefoner når du spiller.
Grafikken er også vakker, regnet ser naturlig ut og ansiktensanimasjonene gjør at jeg på kort tid føler empati med de valgene Starkiller sin klone står ovenfor.
Topp 3: Kaada velger filmmusikk
Topp 5: Søsken på film
Mellomsekvensene er flott laget, og omgivelsene har en stor detaljdybde. Jeg beundrer artistene som har skapt spillets omgivelser – de er flotte og gir mye ekstra informasjon om historien rundt deg.
(anmeldelsen fortsetter under traileren)
Litt ensformig
Selve spillmekanikken har ikke gjennomgått veldig store endringer fra det første spillet. Jeg føler det blir i overkant mye «hack’n’slash», og savner større variasjon i oppgavene.
Etter at du har beseiret din ørtende Stormtrooper er det ikke superspennende lengre.
Kameraføringa er også litt rotete. For eksempel følger ikke kameraet alltid med når du snur deg, dermed blir det vanskelig å se hva du faktisk sloss mot om det befinner seg bak deg. Ofte ender jeg opp med å vifte vilt med lyssablene mine for å overvinne fiendene.
Sablabra
Fortellingen er stappfull av spennende øyeblikk, og etterlot meg flere ganger med kjeven på bordet.
Grafikken gjør ære på Star Wars-universet med detaljerte områder og fargesprakende effekter, og lydarbeidet fikk hårene til reise seg på ryggen min.
Det eneste som trekker ned er et litt ensformig kampsystem og lengden på enkeltspillerdelen, men det legger ingen demper på at dette er et heidundrende actionspill som blåser hatten av deg.
