Det er aldri et godt tegn når man blir oppgitt av å oppdage hvor mange disker det er igjen av tv-serien du holder på med.
24 var stort da det kom for ni år siden, det finnes det ingen tvil om. Men det sier seg selv at en serie ikke kan holde på nerven og spenningen i åtte sesonger. Siste sesong er et oppkok av alt vi har sett før. Oppbrukte plott, kjedelige karakterer, få overraskelser, og underhistorier som føles så meningsløse at jeg river meg i håret gjennom episodene.
Likevel blir jeg sittende gjennom alle episodene, og det er en viss spenning som gjør at man vil vite hvordan det går til slutt, men jeg mistenker at det er mest fordi dette er siste sesong.
Det kan jo faktisk hende at Jack Bauer tar kvelden. Det hadde vært noe, det.
Klassiske slemminger
Jack Bauer (Kiefer Sutherland) må igjen redde verden når det viser seg at banditter skal ta livet av presidenten av det fiktive landet «Islamic Republic of Kamistan».
Presidenten er nemlig i New York for å skrive under en fredsavtale med den amerikanske presidenten, og det hele henger i en tynn tråd når terrorister renner inn for å stoppe festen.
Deretter sper vi på med skurker: Mafia, arabere, russere, quislinger og amerikanere med arabiske foreldre. Så får vi inn atomvåpen og trusler om titusenvis av døde, før Jack Bauer tar ladegrep og bretter opp ermene. Det samme gjør Renee Walker som ble introdusert som halvgærn FBI-agent i forrige sesong, og ikke minst Chloe O’Brian. La oss ikke glemme henne: Den nerdete datadama med fordypning i ansiktsutrykket «bekymra».
Ulogisk
Det som kanskje er mest irriterende med 24 er underplottet. Her får CTU-analytikeren Dana Walsh (Katee Sackhoff) sitt å tygge på etter at en småskurk fra fortiden dukker opp for å avsløre hvem hun egentlig er, og hva slags fryktelige ting hun har gjort. Dette er fullstendig uten mål og mening:
Hvorfor er denne tøffe dama redd for den gamle hillbilly-kjæresten sin? Det er virkelig helt bak mål at hun løper ut for å takle utpressing fra den bitre eksen sin mens verden går under.
Sesong 8 av 24 gir oss lite nytt, og koker suppe på gamle terrorist-spiker. Likevel er de faste grepene på plass for å skape såpass mange cliffhangere at man ikke gir fullstendig f.
Den åttende sesongen er grei underholdning hvis du aldri har sett 24 før, for dens aller største svakhet er at den ikke engang prøver å by på noe nytt.
