Du må gjerne være uenig med meg, men jeg er ikke imponert over Epic Mickey – jeg er snarere skuffet! Et latterlig dårlig kamerasystem og en historie som ikke engasjerer meg ødelegger for det som kunne ha vært en flott spillopplevelse.
Jeg gledet meg veldig til Junction Point Studios nye spill til Nintendo Wii.
Epic Mickey skulle bli et av årets høydepunkter innen spill, men det ble det altså ikke.
SE: Traileren til Epic Mickey!
Trollmannens læregutt
Epic Mickey handler om det alternativet universet Ødeland. En verden som den gode trollmannen Yen Sid har skapt av papir og maling for alle avdanka, gamle og glemte Disney-figurer.
En kveld forviller en nysgjerrig Mikke seg inn i trollmannens arbeidsværelse. På bordet finner han den magiske papirmodellen av Ødeland. Mikke begynner å leke seg med malingen til trollmannen, og ved et uhell skaper han Skyggekladden, en stor, ond klump av maling.
Når Mikke febrilsk prøver å ødelegge kladden med malingstynner søler han tynner på papirmodellen slik at den begynner å gå i oppløsning.
Mikke stikker av og Skyggekladden blir sugd inn i Ødeland som er i ferd med å ødelegges.
Tiden går og Mikke glemmer hele hendelsen, men én dag dukker Skyggekladden opp igjen og drar Mikke med seg inn i det merkelige tegneserieuniverset.
Du må nå hjelpe Mikke med å fikse Ødeland og komme seg tilbake til sin egen verden. Med pensel, og maling og malingstynner som ammunisjon legger du i vei.
Denne starten på eventyret er helt klart en hyllest til den ikoniske fortellingen Trollmannens læregutt fra Fantasia, der Mikke spiller Yen Sid sin late og klønete lærling. Slike artige referanser er det mange av i Epic Mickey!
Du påvirker spillverdenen
Spillopplevelsen i Epic Mickey baserer seg fullstendig på bruken av maling og malingstynner. Du bruker disse til å legge til eller fjerne ting i omgivelsene rundt deg. Fjern en dør for å komme forbi, legg til et tannhjul for å få en maskin til å fungere, eller fjern veggen for å komme inn i et skjult rom for eksempel.
Du kan også sprute maling eller malingstynner på fiender for å enten få de til å forsvinne eller til å bli venner med deg.
Hele konseptet med maling og malingstynner er utrolig kult og innovativt. Junction Point Studios har inkorporert dette i alle aspekter ved spillet, både når det kommer til oppgaver som må løses, hindringer som må forseres og fiender som må overvinnes.
Alt dette fungerer veldig bra, og gjør spillopplevelsen mer underholdende. Jeg synes det er gøy å hoppe rundt og sprute maling!
Om du velger å bruke maling eller den destruktive malingstynneren for å løse problemene dine har en viss konsekvens for handlingen i spillet. Det har for eksempel innvirkning på avslutningen og den cinematiske sekvensen du får når du fullfører spillet.
Stilige figurer
Spillverdenen vi befinner oss i er spennende og flott. Den fremstår som en mørk og surrealistisk versjon av Disneyland fornøyelsespark.
Lederen for innbyggerne som bor der er ingen ringere enn Walt Disney sin første suksessfulle tegneseriefigur, Kaninen Oswald, som var forløperen til Mikke Mus.
Vi treffer imidlertid ikke bare gamle tegneseriefigurer i Ødeland, men også litt forvridde figurer som aldri kom lenger enn tegnebrettet. Vi møter for eksempel på en rekke alternative versjoner av Svarte-Petter som er ganske kule.
Jeg likte spesielt godt den store kampen mot Pettertronic. Her er Petter blitt til en slags psykedelisk robotfigur, i en drakt som ser ut som noe Kesha kunne hatt på seg i et av sine neonshow.
Oppgjøret mot Pettertronic var helt klart et av høydepunktene i spillet. Dette ga meg en surrealistisk assosiasjon og et herlig nostalgisk tilbakeblikk til den avgjørende kampen mot Svarte-Petter i Disney’s Magical Quest starring Mickey Mouse som jeg spilte masse da jeg var liten.
Forferdelig kamera
Flere elementer legger altså et godt grunnlag for at Epic Mickey skal bli en strålende spillopplevelse, så hvorfor kan jeg da si at spillet skuffer meg?
Det er rett og slett fordi spillet har et stort problem som legger alle de gode elementene i skyggen. Kameraet lever nemlig omtrent sitt eget liv og gjør ofte ting ekstremt vanskelig for deg.
Du har kun mulighet til å se deg rundt hvis du stiller kameravinkelen inn på førstepersonssynspunkt, men da kan du ikke bevege deg. Et trykk på c-knappen skal hjelpe deg ved at det rettstiller kameraet i forhold til hvilken vei Mikke står, men denne funksjonen fungerer ofte ikke, av en eller annen merkelig grunn.
Derfor oppstår det gjentatte ganger en del problemer. Se for for eksempel for deg at du har klatret opp i et høyt tårn. Når du skal ned igjen er det umulig å se hvor veien ned egentlig er.
Jeg hadde lyst til å bite hardt i Wii-kontrolleren fordi jeg ble så sint.
Dermed må du rett og slett gjøre et «leap of faith» og satse på at du ikke hopper i døden.
Andre eksempler er at kameraet plutselig snur seg når du er midt i et hopp eller nekter å stille seg inn i riktig vinkel under en slåsskamp. Dette høres kanskje ikke så farlig ut, men jeg blir i alle fall forbanna når jeg, for endte gang, mister livet fordi kameraet gjør som det vil.
Jeg hadde et par episoder, der jeg hadde lyst til å bite hardt i Wii-kontrolleren fordi jeg ble så sint.
Kjedelig Mikke
Jeg synes dessverre at problemet med kameraet er så stort at det ødelegger store deler av spillopplevelsen. Selv om spillet er flott visuelt sett, har innovative muligheter og interessante figurer, så klarer ikke dette å gjøre opp for kameraets forferdelig funksjonalitet.
Når jeg sitter og banner og sverter fordi jeg blir så helsikes lei av at kameraet er helt ubrukelig, så sier det seg selv at spillopplevelsen er ødelagt.
I tillegg til dette så er heller ikke historien så engasjerende som den kunne ha vært. Junction Point Studios har nemlig valgt å legge inn et mellomledd mellom de ulike brettene, der du må utføre ulike oppdrag før du får tilgang til neste verden.
Dette fører til at flyten i historien blir brutt hver gang du fullfører en verden, og dermed blir det kjedelig.
Epic Mickey ble derfor ikke den fantastiske spillopplevelsen jeg hadde håpet på. Vi sitter isteden igjen med et helt greit spill som som ikke klarer å utnytte sitt fulle potensiale.
