Det å lage en ny versjon av det legendariske GoldenEye-spillet til Nintendo 64 er like ambisiøst som å lage en nyinnspilling av Citizen Kane.
Nå er det nok en god del filmelskere og filmvitere som vrir seg i graven – jeg er fullt klar over at dette er et ganske heftig utsagn.
GoldenEye 007 fra 1997 var en av de første virkelig store FPS-spillene, som mange tusen av oss (de under 40 i alle fall) husker med gode minner.
Gode forutsetninger
Utviklerne hadde også hentet inn en av de to originale manusforfatterne, slik at de kunne få tilpasset historien til spillformatet.
Det høres jo fint ut, men i virkeligheten er det ikke mye nytt med fortellinga. Jeg må innrømme at jeg underveis hentet frem filmen på DVD, det frista mer enn å spille ferdig.
Det er forsøksvis lagt opp til at du kan gjøre taktiske valg, alt etter om du vil snike deg omkring eller om du vil leke Rambo.
Topp 5: Actionfilmer fra 80-tallet
Det skulle kanskje tilsi at dine valg hadde noe å si for fortellingens gang, men det er ikke tilfelle.
GoldenEye 007 (2010-versjonen) er kanskje tro mot originalspillet, men håner samtidig arven ved å ikke gjøre noe nytt.
Det er den samme gamle spillmekanikken i bunn som gjør dette til en grei opplevelse, det er ikke fortellinga eller grafikken.
Mens lyden og musikken sitter som støpt og virkelig bygger opp under Bond-opplevelsen, klarer ikke det grafiske å imponere.
(anmeldelsen fortsetter under bildet)
Det er på en side fint å si at spillet minner meg om Nintendo 64, på en annen side betyr det at spillet er ut som det snart er 15 år gammelt. Jeg mener selv Wii klarer bedre enn dette.
I scener med mange hendelser hakket grafikken, noe som førte til et unødvendige brudd i fortellinga.
Omgivelsene er et positivt punkt jeg kan trekke frem, de er designet tro mot filmen – og gir meg en ekstra følelse av å være superagent.
ANMELDELSE: James Bond – Quantum of Solace
Best med flere
Spillets absolutte høydepunkt er flerspillerdelen, den der du spiller med splitscreen. Jeg må advare, om du ikke har mer enn en Classic-kontroller (det følger en med spillet) er det ikke morsomt å spille flerspiller.
Det å bruke Wii-moten til FPS-spill er noe jeg, tross iherdige, forsøk ikke har klart å vende meg til.
Samtidig må jeg nevne at spillet har flere tilpassa styrevalg, med og uten «auto-aim».
(anmeldelsen fortsetter under bildet)
Flerspiller over intenett er ikke mye å nevne, Nintendo sine sosiale løsninger er langt under pari i forhold til konkurrentene.
LES: Dette er en autentisk Bond-opplevelse
Det beste i denne spillpakka er muligheten til å spille på samme skjerm med kompisene dine, nye figurer og kart gjør sitt for at denne delen føles frisk ut.
GoldenEye 007 er verdt å skaffe seg om du ønsker en fin nostalgiopplevelse – ellers kan jeg anbefale å investere i aksjer, det er like spennende.
