Mummidalen har vært med meg så lenge jeg kan huske, men jeg er faktisk usikker på hvor langt tilbake jeg kan huske. Det jeg tror, er at jeg ble sittende med småsøsknene mine og se på når de så på Mummidalen på tv, og det jeg så da, var den japanske animasjonsserien I Mummidalen.
Filmen har sine skumle øyeblikk.
Fantastisk filt
Men innerst, bak i den svarteste mørke hukommelsen, sitter svake minner om en dukkeserie som var lagd av filt: Mummitrollene.
Og forskjellen på denne dukkeserien og animasjonsserien som gikk på nittitallet var forholdsvis stor, både av utseende og av innhold, syntes jeg selv. Utseendemessig kunne I Mummidalen vært lagd av Hayao Miyazaki på Min Nabo Totoro-tiden. Serien var sammenhengende, logisk og de trådene som ble lagt ut, ble tilslutt nøstet opp.
SE OGSÅ: Pixar innfrir alle forventninger i Toy Story 3!
Mummitrollene derimot, var lagd av filt som var lagt lagvis i sterke farger, og iblant kunne jeg gjenkjenne hverdagslige ting som var brukt som rekvisitter for å illudere noe helt annet. Slik som knapper og flaskekorker. Historiene slik jeg husker dem her, var mer tilfeldige: figurer kom og gikk, parallelle plott ble ikke alltid avsluttet og handlingen ble drevet fremover via innfallsmetoden. Jeg mener å huske at jeg likte sistnevnte veldig godt.
Anmeldelsen fortsetter under bildet.
Gledelige nyheter
Derfor kom det brått og gledelig på når jeg en gang i sommer eller i vår på en eller annen måte fikk nyss i at en ny Mummifilm var på trappene. Jeg hørte rykter om Alexander Skarsgård, Stellan Skarsgård, Peter Stormare og flere andre kjente svenske skuespillere skulle være stemmeskuespillere og jeg fikk tilslutt lett meg frem til en trailer på youtube med engelske stemmeskuespillere. Stemmeskuespilleriet sugde, men bildene var mer enn nok. Jeg skjønte at dette har jeg sett før, fordi filmen er satt sammen av tv-serien Mummitrollene fra min egen barndom.
SE OGSÅ: Skarsgård skal banke aliens i Battleship!
Anmeldelsen fortsetter under bildet.
Oppfyller alle krav
Den ferdige filmen Mummitrollet – Kometen kommer, oppfyller alle mine krav til barnefilm i dag og setter et nydelig eksempel på hvordan film kan gjenskapes fra eksisterende materiale. Serien ble opprinnelig produsert i perioden 1979-1982 av det polske studioet Se-ma-for, som klinket til og vant oscar i 2008 for beste animerte kortfilm med Peter og Ulven.
Regissør Maria Lindberg har gjort et modig valg, synes jeg. Men et helt riktig et: den tjue år gamle serien har så vanvittig livets rett den dag i dag. Godt håndverk har det med det.
Å se Mummitrollet – Kometen kommer i dagens lys, er veldig stimulerende på en sjelden måte. De myke overflatene og den ærlige og samtidig fascinerende animasjonsteknikken setter meg i en slags meditativ husflidsstemning som passer meg glimrende nå før jul. Jeg fikk lyst til å klippe og lime og henge en Snusmumrikk på juletreet i år.
SE OGSÅ: Anmeldelsen av Bent Hamers Hjem til jul!
Anmeldelsen fortsetter under bildet.
Norske stemmetalenter
De norske stemmene består blant annet av Alexander Rybak (Mummitrollet), Moa Meinich (Snorkfrøken), Laila Goody (Mummimamma) og Mads Ousdal (Snusmumrikken), og de gir alle sammen utmerket liv til de mimikkløse dukkene. Den opprinnelige tv-serien hadde kun fortellerstemme, og regissør Lindberg gjorde det rette når hun bestemte seg for å legge stemmer til hver enkelt figur i tillegg til fortellerstemmen.
Mummitrollet – Kometen kommer har blitt en vakker, skummel og rørende film, og det anbefales å se den sammen med de minste. Både fordi den har sine skumle øyeblikk, men også fordi jeg tror dere voksne vil få et glimrende retroøyeblikk.
Til slutt synger Björk over rulleteksten og de dansende figurene er akkurat så psykedeliske som barneunderholdning bør være.
SE OGSÅ: Flere seksere fra Filmpolitiet!
