Sofia Coppolas nye film handler om en skuespiller som bor på hotell og kjeder seg.
Høres kjent ut, ikke sant. Somewhere er i slekt med hennes Lost In Translation, men har sine egne figurer og skjebner.
Det er en fin og lavmælt skildring av en person som mangler ankerfeste til virkeligheten.
Sofia Coppola viser seg nok en gang som en interessant filmskaper med særpreget stemme.
SE: Filmbonanzas intervju med Sofia Coppola om Somewhere!
Absurd kjendisliv
Johnny Marco (Steven Dorff) er filmstjerne, og bor på det gamle kjendishotellet Chateau Marmont i Los Angeles.
Her er han omgitt av sin entourage, flyktige bekjentskaper, strippere og barndomskompisen Sammy (Chris Pontius fra Jackass).
Av og til får han også besøk av sin 11 år gamle datter Cleo (Elle Fanning), hans eneste link til bakkenivå.
Ellers preges livet av absurde møter med presse og fans. Tittelen henspeiler på hvor han befinner seg i livet. Han er somewhere.
LES OGSÅ: Anmeldelsen av Jackass 3!
Med falske smil
Historien subber fremover. Det skjer mye rundt Johnny, men samtidig ingenting. Alt oppstyret er kun overfladisk stjernejag.
Dette skildres godt for eksempel når Johnny møter internasjonal presse, og får stilt de mest absurde og tilfeldige spørsmål. Jeg har selv hørt og sett det i det virkelige liv, og det er uvirkelig.
Coppola viser oss hvordan Johnny omgis av ja-mennesker med falske smil.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Søte og såre scener
Steven Dorff spiller godt i hovedrollen. Han passer som sliten filmstjerne, som gjør det som forventes av ham, men viser liten glede ved det. Når selverkjennelsens tid er inne, gjør Dorff det uten å overspille.
Han har også litt av en motspiller i lille Elle Fanning, lillesøster av Dakota. Hun imponerer som 11-åring som selv forsøker å finne et fotfeste med to fraværende foreldre.
Somewhere har flere scener med disse to som er like søte som de er såre.
LES OGSÅ: Anmeldelsen av Lost In Translation!
Gi denne en sjanse
Filmen avsluttes på en måte som kan tolkes i flere retninger, og gir rom for diskusjon.
Samtidig føler jeg nok at den siste handlingen er av en art du bare finner på film. Men Somewhere ER en film.
Sofia Coppola vil nok ikke oppleve like stor suksess med denne som med den andre hotellfilmen, men liker du stillferdige, eksistensielle filmer, bør du gi denne en sjanse!
