Spilling over nettverk er noe vi har drevet med i over 30 år – teknologien gjorde at vi kunne spille sammen.
Med årene har data- og tv-spill blir stadig mer sosialt, og stempelet som en kjelleraktivitet for kvisete tenåringsgutter er nå helt borte.
Little Big Planet (LBP) tok et stort skritt fremover høsten 2008 med sitt fokus på deling og skaping. Spillet var bygd opp rundt et verktøy som gjorde enkelt for nesten hvem som helst å lage egne brett, og selvsagt dele dette ut på det store internettet.
Ellevilt og sjarmerende
Den kreative galskapen står fortsatt i sentrum i oppfølgeren, og allerede fra starten får du møte et persongalleri med morsomme og karikerte figurer.
Topp 10: 2010s beste spill
En ond støvsuger («The Negativitron») suger til seg alt som er morsomt og bra, dermed må du ut på eventyr igjennom en artig verden for å redde dagen. Selve historien står ikke i sentrum i LBP2, det er brettene med alle de oppfinnsomme krumspringene som er viktig.
Brettene som følger med er genialt designet – alt fra halsbrekkende billøp til nervepirrende kamper med kjempestore monstere.
Selve spillmekanikken er nesten helt lik forgjengeren, om du ser bort i fra et par nye verktøy som sekkefigurene kan bruke.
(anmeldelsen fortsetter under videoen)
Samspill
Spill er sosialt! Få andre spillutviklere har tatt dette like seriøst som gjengen bak LBP2.
Noe av det morsomte jeg vet er å konkurrere mot mine venner, og i LBP2 kan opptil fire stykker spille samtidig på samme brett – enten over nett eller sammen i sofaen.
Du kan til og med bygge brett sammen, det bare understreker fokuset på det sosiale aspektet ved dette spillet.
Ustø flerspiller
Spillmekanikken er som tidligere nevnt stort sett den samme, det betyr fortsatt at samarbeidsmodus ikke alltid fungerer helt optimalt.
Spillere konkurrerer på den ene siden om å samle mest poeng, mens på den andre siden alle må samarbeide for å komme i mål.
(trykk på bildene for å se stor versjon)
Jeg savner tydeligere utfordringer og belønninger i flerspillerdelen til LBP2.
For uten tydelige mål og blir konflikten mellom samarbeid og poengsanking fort forvirrende.
Skap egne brett
Det var muligheten til å skape og dele brett som var mest revolusjonerende med det første LBP-spillet. Spillere ble koblet sammen i et sosialt nettverk, og delte sin kreativitet med andre.
I LBP2 har Media Molecule tatt dette enda et steg lengre, og du har nå enda flere muligheter og verktøy til å skape dine egne brett til spillet. Verktøyene du har er blitt så komplekse at en avansert bruker kan skape nær sagt hva som helst. Alt du ser og gjør i spillet kan gjenskapes, forbedres og endres på.
Jeg har faktisk sett noen lage en kopi av Windows(!) i LBP2 (trykk her for video).
Systemets største svakhet her er muligheten til å lage fiender, spesielt småfiender du møter under veis på brettet. De er alle utstyrt med en særdeles dårlig kunstig intelligens, og byr sjeldent på utfordringer.
LES: Spillenes gullalder starter nå
Verktøyene til å bygge selve brettene er veldig gode – et ordentlig system for fiender hadde vært som toppen på den allerede fantastiske kransekaka dette spillet er.
Talløse muligheter
Som anmelder syns jeg det er litt vanskelig å sette en karakter på et spill som LBP2, fordi så mye avhenger av at spillere faktisk tar i bruk byggeverktøyet for å lage egne brett. Vi har kun sett en brøkdel av hva spillet er i stand til å gjøre, resten er opp til verden der ute å lage og oppdage.
Selv om det er blitt laget over 3 millioner brett til LBP1, ble ikke spillet den enorme suksessen Sony håpet på i 2008.
Denne gangen tror jeg verden er klar for å leke seg med den kreative galskapen spillstudioet Media Molecule har skapt. Det som en gang var uerfarne spillutviklere har nå vokst opp og forbedret suksessoppskriften til det første spillet – LittleBigPlanet 2 er perfekt for den skapende spilleren.
