Det er imponerende at noen brenner så mye for en film at de bruker tre år på innspillingen.
Men Mørke sjeler fremkaller dessverre mer vantro latter, tunge sukk og rulling av øyne enn følelsen av skrekk.
Den befinner seg i en sjanger der filmer ikke trenger å være av Scorsese-kaliber for å være gode, men dette er altfor dårlig for kino.
Svart gørr
Historien er sånn cirka slik: Tilfeldige mennesker blir overfalt og drillet i hodet i Oslo.
Ofrene dør tilsynelatende, men våkner i en zombielignende tilstand, mens de til stadighet spyr ut svart gørr.
Faren til ett av ofrene (Morten Rudå) starter egen etterforskning for å finne ut hvem som står bak.
LES OGSÅ: Anmeldelsen av A Nightmare On Elm Street!
Bommer på historien
De norskbaserte franskmennene César Ducasse og Mathieu Peteul har skrevet manus, produsert, klippet og regissert. Rulleteksten er kort.
Det gjøres flere ålreite ting når det gjelder kamerabruk, lydeffekter, musikk og klipping.
Jeg ser åpenbare referanser til filmer som f.eks. Driller Killer og The Ring, men filmskaperne bommer totalt på historien, og greier heller ikke å sette den rette stemningen.
Det er ikke lett å tro på apokalypsen når drosjer kjører rolig av sted i bakgrunnen.
Intenst overspilt
Mysteriet avdekkes etter hvert, uten å forklare noe om motiv eller den store tanken bak galskapen.
Flere oransjekledde drillere opererer fra en fabrikk, under ledelse av en gammel mann. Jeg skjønner rett og slett ikke tegninga.
Det er mulig det har noe med norsk oljeboring å gjøre. Karl Sundby har en ekstremt overspilt rolle som hjemløs ex-Nordsjødykker, men jeg oppfattet ikke alt han sa om det.
LES OGSÅ: Anmeldelsen av Skjult!
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
I ferd med å sprekke
Forholdsvis kjente fjes som Kyrre Haugen Sydness, Morten Rudå og Ida Elise Broch er med i denne filmen, og de må da på et eller annet tidspunkt ha lurt på om det var særlig smart.
De forsøker å gi historien nødvendig vekt for å forhindre at den stiger til værs som en varmluftsballong, men greier det ikke.
Når Sydness avleverer en liksomkjekk replikk mot slutten av filmen, ser det ut som han selv er i ferd med å sprekke i vantro latter.
Knapper og glansbilder
Jeg skjønner at de fleste av mine innvendinger kan forklares med at en bitteliten stab har prestert en hel film for knapper og glansbilder, i dette tilfellet ca en million kroner.
Det er godt gjort at man har orket alt dette på minibudsjett og i tillegg få vist det på kino.
Men burde filmen være der? Nei, jeg synes ikke det. Dette er en skikkelig kinokalkun som passer bedre på DVD for meget spesielt interesserte.
