Denne uka har Christina Aguileras Burlesque hatt premiere. Filmpolitiet gav den en velfortjent toer på terningen, og mer er det vel ikke å si om den saken. Ikke se den. Vær så snill.
I den heslige bakrusen fra Burlesque har vi derfor satt opp en topp 5-liste med musikalfilmer man MYE heller burde se. Bidragsyterne til lista denne gangen er noe harde musikalfans i Filmpolitiet-redaksjonen, nemlig Rune, Marte, og Maria.
The Rocky Horror Picture Show (1975)
Rune: Romvesner, rockemusikk og transvestitter. Hva mer kan man ønske seg? Jeg aner virkelig ikke.
The Rocky Horror Picture Show fra 1975 er nesten det vi kan kalle definisjonen på en kultfilm. Den har tittelen som den filmen i verden som har gått lengst på kino (den går regelmessig den dag i dag), og har en tilhengerskare som er litt utenom det normale.
Den mest ihuga fansen kler seg ut som figurene på filmen, og spiller gjerne med under selve visninga.
Seksuell frigjøring står i sentrum, og uskyldige Susan Sarandon i rollen som Janet Weiss får seg en real overraskelse da Tim Curry dukker opp i korsett og nettingstrømer.
Musikken er helt rå, og Meat Loaf gjør en gjesteopptreden før han blir drept. Hva mer kan man ønske seg?
Les anmeldelsen av Rocky Horror her!
«I’m a sweet transvestiteeeee, froooom transexuaaal Transylvaaaniaaaaaaaaaaaa»! Hør den fantastiske låta her.
Grease (1978)
Maria: I 6.klasse på barneskolen var jeg med i ei sanggruppe med noen venninner hvor vi til hver øving måtte lage en sang. Jeg løy til venninnene mine og sa at jeg hadde skrevet «There are worse things I could do» fra Grease. Venninnene mine ble selvfølgelig vannvittig imponerte. (Jeg mistenker at de kanskje ikke helt kjøpte strofen «Even though the neighbourhood thinks Im trashy and no good» fra en tolvåring )
Grease står likevel som en av de sterkeste musikalske opplevelsene jeg hadde gjennom hele oppveksten, og hvem ville vel ikke ha håret, catsuiten, og stemmen til Oliva Newton John?
Les også: Topp 5: High school-filmer.
Hør «Summer Nights» fra filmen her!
The Sound of Music (1965)
Marte:«Jeg vil se Sændenmusik, jeg vil se Sændenmusik», det var velkjente ord da jeg var liten jente. Det jeg selvfølgelig mente var at jeg ville se The Sound of Music, men det var jo ikke så lett for en på fem, seks år å uttale.
Jeg ble aldri trett av den fantastiske historien om novisen fra klosteret i Salzburg som endte opp som baronesse. Dette må de herlige sangene og musikken i filmen ta æren for!
Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har sett The Sound of Music, men det er umulig å bli lei av «My Favorite Things», «Do-Re-Mi», «The Lonely Goatherd», eller noen av de andre fenomenale musikkstykkene.
Julie Andrews gjør en fabelaktig rolle som den gode og snille Maria, som bringer musikk og glede tilbake til Captain von Trapps familie. Andrews er helt klart en av de største stemmene i filmmusikalens historie og The Sound of Music er, etter min mening, hennes aller beste film!
Se traileren for filmen her:
Moulin Rouge! (2001)
Marte: Man skulle nesten ikke tro at det er mulig å gråte så mye som jeg gjorde da jeg så Moulin Rouge for første gang. Selv etter at rulleteksten var ferdig satt jeg og hulket i sofaen.
Jeg hadde nettopp sett en av de flotteste kjærlighetshistoriene jeg noengang hadde sett på film. Ewan McGregor og Nicole Kidman spiller utrolig godt sammen. Rollefigurene Christian og Satine sin intense kjærlighet rører meg dypt inn i sjela hver gang jeg ser filmen.
Det er få filmer som tar deg med på en så gedigen følelsesmessig bergogdalbane slik Moulin Rouge gjør. Jeg mener at filmen troner på toppen med Romeo og Julie og Tatt av vinden.
De storslagne musikalnumrene gir deg ståpels, de sterke duettene gir deg klump i halsen og den fantastiske scenografien får deg til å gispe i fryd – Moulin Rouge har alt!
Les også: Moulin Rouge på Blu-ray!
En av mine favorittscener fra Moulin Rouge er «El Tango de Roxanne». Dette er sterkt, hør låta her!
Singin’ in the Rain (1952)
Maria: Gene Kelly, Debbie Reynolds, og Donald O´Connor gir meg gåsehud, får meg til å grine, le og juble. Vi kårer herved Singin in the rain til filmhistoriens beste musikal!
Vi får et fantastisk innblikk i en svært kritisk del av filmhistorien, nemlig da de første lydfilmene skulle lages. Av en eller annen merkelig grunn så jeg ikke Singin’ in the rain før jeg hadde den som pensum i filmvitenskap på universitetet, og som jeg irriterte meg over at jeg ikke hadde sett den før!
Mange stumfilmstjerner måtte si farvel til karrierene sine etter lydfilmen kom, og det er akkurat dette som er settingen i Singin in the rain. Cathy Selden er jenta med den fantastiske stemmen. Don Lockwood er skuespilleren som får A i både sjarm og dansemooves, og Cosmo Brown er partneren med den mest imponerende steppingen du noen gang kommer til å se på film.
Singin’ in the rain er en superinnsprøyting av lykke som aldri blekner, og som har tålt tidens tann siden 1952. Det finnes rett og slett ingen bedre!