USAs kanskje mest dristige animasjonsserie holder koken, og sesong ni er…ja, hva skal jeg si? Frekk? Dristig? Kontroversiell? Ja, den er jo alt dette. Og så er den hyperaktiv med mye på hjertet.
Hadde virkelige personer sagt disse tingene, hadde det blitt ramalama.
Sesongkrøll
Du som har fulgt med på Family Guy på Viasat 4 denne høsten, har kanskje sett alle disse episodene, men da het de muligens sesong sju. Eller åtte. Dette høres helt rart ut, og det er det også. Prøv å fatt dette:
Sesong ni på dvd åpner med episoden FOX-y Lady. Når samme episode ble sendt på tv i USA, gikk den som episode ti i sesong sju.
Der ser du. Helt sprøtt. Jeg skjønner ingenting av nummereringen her. Jeg ser at den samme dvden med de samme episodene ble gitt ut i USA under navnet Family Guy – Volume 8 den 15.juni i fjor, men hvorfor skal den hete sesong ni her til lands?
Dvden som ble gitt ut i USA inneholdt 344 minutter med 15 «uncensored and extended episodes«, og den norske utgivelsen inneholder 15 episoder med 300 minutter spilletid.
LES: Ser vanvittig bra ut på Blu-ray: The Sopranos.
Over på innhold
Sesong ni skyter med hagle mot den amerikanske høyresida. Animasjonshagler ser kanskje ikke farlige ut, men hadde det vært virkelige personer som sa disse tingene, hadde det blitt ramalama. Incest, voldtekt, peofili; Family Guy kjenner ingen grenser, og det skal den ha kred for.
Uten sine kontroversielle øyeblikk hadde nok serien måttet jobbe hardere for livets rett, for utenom alle tabuene og banningen består høyepunktene stort sett av metahumor.
Men det er litt langt mellom høydepunktene.
LES: Nakne nonner med tung skyts
Anmeldelsen fortsetter under bildet.
Høydepunktene
Blant høydepunktene er FOX-y Lady-episoden, hvor Peter, Chris og Meg prøver å pitsje animsjonsserien Handiquack til en tv-stasjon. Her er det helt fabelaktig mye pitsjesjargong og bransjekynisme.
Road to the Multiverse-episoden (originalt åpningsepisoden i sesong åtte på am. tv) må regnes blant de mest bemerkelsesverdige Family Guy-episodene hittil, siden den viser en rekke alternative Family Guy-versjoner avhengig av hvilken samtid den har havnet i. Disneyversjonen er vanvittig.
420 åpner med en herlig klein innledning hvor Glenn Quagmire skaffer seg katt og støter fra seg kompisene. Etterhvert klinkes det til med litt skikkelig marijuanareklame, og radarparet Brian og Stewie fronter etterhvert en episode som er både godt fortalt og godt fokusert.
We Love You Conrad er en fin og smart historie om Brians affære med en såpeskuespiller som er smartere enn ham. Drew Barrymore låner bort stemmen sin til kjæresten, og også her når Family Guy opp til et høyere nivå.
LES: Arkademoro av ypperste klasse: Nail’d!
Anmeldelsen fortsetter under bildet.
Svakhetene
Family Guy har mye til felles med The Simpsons, men Family Guy går MYE lengre. Enkelte ting gjør de bedre, men andre ting er de dårligere på. For eksempel å lage tema-episoder, slik som Three Kings, hvor Peter sitter i peiskroken og leser sine fortolkninger av Stephen King-noveller. Denne episoden blir dessverre bare uinspirert, poengløs og umorsom.
Temafilmene deres om Star Wars funka jo, så det er tydelig at det står og faller på hvilke skribenter som har vært involvert.
LES:Laugh It Up, Fuzzball: The Family Guy Trilogy
Flere av episodene faller mellom to stoler, og da mener jeg innfallsstolen og historiestolen. Family Guy vil aldri greie å flyte på utelukkende digresjoner og innskytelser. Det må være en historie der et sted. Innskytelsene kan godt komme tett som hagl, men da må summen av dem utgjøre historien.
Banner i riktig retning
Når Family Guy har historien i bånn, er det bare å lesse på med banning og tabuer og metahumor. Iblant greier skribentene og showrunnerene og sjefsprodusentene nettopp det, og sesong ni…jeg får helt fnatt hver gang jeg skriver sesong ni nå. Farken. Jeg gleder meg til å se hva neste utgivelse blir hetende.
Uansett: sesong ni peker mer i riktig retning enn i feil retning. Men nå om dagen vil jeg heller anbefale deg å skru over på TV2 Zebra og se venneserien The Cleveland Show.
