Oscar-statuetten er den gjeveste prisen en filmskaper eller skuespiller kan få. Akademiet har delt ut prisen siden 1929, og siden den gang har det vært mange store øyeblikk. Vinnernes takketaler har vært både korte og lange, kjedelige og morsomme, kontrollerte og emosjonelle.
Filmpolitiets redaksjon har plukket ut det vi mener er de beste Oscar-øyeblikkene. Vi har ikke rangert topp 5-listen denne gangen, men rett og slett valgt ut hvert vårt favorittøyeblikk!
LES OGSÅ: Stem på dine Oscar-favoritter!
Hva mener du er det beste Oscar-øyeblikket? Fortell i kommentarfeltet!
Martes Oscar-øyeblikk
Filmen Shakespeare in Love var ett av årets største romantiske eventyr i 1998. Gwyneth Paltrow og Joseph Fiennes var fantastiske sammen.
Gwyneth Paltrow vant Oscar for beste kvinnelige hovedrolle for sin prestasjon. Å si at hun ble rørt og takknemlig, er en underdrivelse, for å si det mildt!
Paltrow knekker fullstendig sammen og hulker og gråter når hun takker familien sin. Noen synes øyeblikket er pinlig, men jeg synes det er utrolig fint og rørende.
Hvis man er lettrørt er det ikke så enkelt å holde tårene tilbake når man ser denne talen!
Se Gwyneth Paltrows tårevåte takketale!
Runes Oscar-øyeblikk
Roberto Bengini må være den gladeste mannen i verden, og han har mest sannsynlig ADHD.
Da filmen Livet er herlig vant Oscar for beste utenlandske film i 1999, flippet det omtrent helt rundt for regissøren/skuespilleren/manusforfatteren.
Opp på stolradene, over parykkene og de falske puppene i salen. Han fløy ned til scenen før han holdt en takketale som bestod av (leses med sterk italiensk aksent) «THANK YOU THANK YOU THANK YOU!»
Du gjør verden til et bedre sted, Roberto!
Se Robertos ville gledesøyeblikk!
Torfinns Oscar-øyeblikk
– Året er 1973 og Liv Ullmann og Roger Moore har gjort seg klare for å dele ut en av kveldens gjeveste priser: Beste mannlige hovedrolle.
De nominerte var Marlon Brando for Gudfaren, Michael Caine for Sleuth, Laurence Olivier for Sleuth, Peter O’Toole for The Ruling Class og Paul Winfield for Sounder.
Marlon Brando vinner, og opp kommer Sacheen Littlefeather, representant for The American Indian Movement. Hun takker høflig nei til å ta imot prisen, og tar heller mikrofonen og gir følgende beskjed til salen:
Brando boikotter Oscarutdelingen på grunn av den amerikanske regjeringens behandling av indianerne som hadde okkupert Wounded Knee tidligere samme år, og med seg har Littlefeather en femtensiders tale skrevet av Brando, som hun vil gå ut backstage og lese høyt for pressen etterpå.
Denne episoden førte til at Oscarkomitéen sluttet å la folk ta imot på vegne av andre.
Klein? Se Sacheen Littlefeathers tale på Oscar-utdelingen her.
Marias Oscar-øyeblikk
Anna Paquin mottar Oscar for beste kvinnelige birolle i The Piano fra 1993.
Jenta som vi i dag kjenner som knusedeilige Sookie fra True Blood gjorde en fantastisk rolle i The Piano, hvor hun spilte datteren til den bortgiftede og stumme Ada, spilt av Holly Hunter.
Hun vinner Oscaren for beste kvinnelige birolle, som historiens nest yngste vinner, og den 12 år gamle Paquin er SJOKKSKADA. Hun tar imot prisen, og bruker ca 20 sekunder på hiksting og smiling før hun antageligvis skjønner at hun burde si noe.
Så kommer plutselig den superproffe takketalen, hvor hun takker akademiet og alle de snille voksne før hun går pent av scenen. At Holly Hunter bokstavelig talt hopper i stolen sin av glede, er også ganske trivelig.
Se Anna Paquins bedårende Oscar-øyeblikk.
Birgers Oscar-øyeblikk
I 1968 ble den legendariske regissøren Alfred Hitchcock tildelt Irving G. Thalberg Memorial Award, som deles ut med ujevne mellomrom til personer som har betydd spesielt mye for filmproduksjon i Hollywood.
Det kan man trygt si at Hitchcock hadde gjort, etter filmer som for eksempel Rear Window, Vertigo, North By Northwest, Psycho og The Birds.
Noen av hans filmer høstet ulike Oscar-priser, men ingen gikk til gubben selv, til tross for at han hadde vært nominert for beste regi fem ganger.
Kanskje var det dette som gikk gjennom Hitchcocks hode, da han vandret ut for å motta Thalberg-prisen? Skulle dette liksom være et plaster på såret? Takketalen bar iallefall ikke preg av noen grenseløs takknemlighet.
Se Alfred Hitchcock si «thank you» her.
Hva mener du er det beste Oscar-øyeblikket? Si din mening i kommentarfeltet!