I 2007 markerte Crysis et enormt steg fremover for spillgrafikk. Det tyske spillstudiet Crytek dyttet grensene for hva datamaskiner kunne levere av realisme.

Det kan ikke ha vært lett å følge opp et slikt spill.

Mens det første spillet kun var tilgjengelig på PC, er etterfølgeren også å finne på Xbox 360 og Playstation 3. Det gir begrensninger på hvor langt de kan tøye den tekniske strikken, men jeg kan uten problemer skrive under på at Crysis 2 er et teknisk mesterverk.

Stram actionfest

Fortellingen er ikke særlig dyptpløyende og vekker ikke de dypeste følelsene i meg. Flere av figurene er også stereotypiske actionspillhelter, som kunne vært hentet fra omtrent hvilket som helst skytespill fra de siste årene.

Unike figurer som jeg fikk empati med, ville nok vært med på å dytte Crysis 2 opp til klassikerstatusen.

LES: Slik er Battlefield 3

Det enkleste er å sammenligne spillet med actionfilmer fra 80-tallet, hvor du blir servert seriøse mengder med moro – uten den dype ettertanken.

Crysis 2 er fra start til slutt en stramt regissert actionopplevelse, og det gir positive utslag i at fortellingen aldri blir kjedelig.

På den negative siden betyr det at utformingen av brettene gir deg mindre frihet enn i forgjengeren. Den åpne følelsen er borte, og jeg får et par ganger følelsen at jeg kun løper ned korridorer.

Nano-tastic!

Spillet og spillmekanikken er bygd opp rundt den høyteknologiske nanodrakta du får på deg i starten av spillet.

Wikipedia: Hva er nanoteknologi?

Hele tiden holdes du i førstepersonsperspektivet til hovedpersonen, selv menyer og brukergrensesnitt vises gjennom skjermen.

Drakten gir deg både superstyrke og muligheten til å bli usynlig, noe som åpner for at du selv kan velge spillestil. Enten du vil løpe rett inn i kampens hete, eller om du vil snike deg forsiktig omkring.

Du har likevel begrenset med energi (det er jo tross alt vanlig høyteknologi), slik at du raskt blir sårbar om drakten går tom for energi.

KOMMENTAR: Krig + spill = sant

(anmeldelsen fortsetter under traileren)

Crysis 2. (Foto: EA)
Crysis 2. (Foto: EA)
Crysis 2. (Foto: EA)
Crysis 2. (Foto: EA)
Crysis 2. (Foto: EA)
Crysis 2. (Foto: EA)
Visuelt WOW!

Det er med overlegg at jeg knapt nevner hva historien i spillet går ut på, det er viktig å oppdage mest mulig selv. Det jeg vil fortelle er at spillets fortelling er lagt til storbyen New York, rett etter ukjente krefter angriper storbyen.

Det er trangt og intenst, og ser helt fabelaktig ut!

(trykk på bildene til høyre for stor versjon)

Xbox 360 er den svakeste grafikkmaskinen, sett i forhold til Playstation 3 og en moderne PC. Det hindrer ikke Crysis 2 fra å være det mest visuelt imponerende spillet på konsollen.

Spillstudioet Crytek har klart igjen å dytte grensene for hva denne konsollgenerasjonen kan prestere.

Har du mulighet for 3D på din TV eller PC, bør du definitivt oppleve Crysis 2 med denne funksjonen. Jeg er sikker på at 3D-spilling er kommet for å bli.

Standard flerspiller

Flerspillerdelen er bygd over samme mal som vi kjenner fra blant annet Call of Duty-spillene. Du kan lage klaner, få erfaringspoeng, oppgradere våpen og prøve deg på stadig vanskeligere utfordringer.

ANMELDELSE: Call of Duty – Black Ops

Nanodrakta kan oppgraderes, noe som gjør motstanderne du møter veldig dynamiske.

Kartene som følger med et bygd opp over områdene du blir kjent med i enkeltspillerdelen. De føles kanskje litt små ut, men gjør at kampene hele tiden er heftige.

Flott, men ikke topp

Crysis 2 er mer tilgjengelig enn sin forgjenger. Jeg tror ikke det var det beste valget Crytek kunne gjort – for jeg savner mange elementer fra det første spillet.

Nye spillere vil nok være fra seg av begeistring, mens ihuga tilhengere av det første spillet vil rynke på nesa over mange av endringene.

Er du en som kan sette pris på en actionfilm som Commando (med Arnold Schwarzenegger, fra 1985), treffer nok også Crysis 2 deg mitt i hjertet.

Har du spilt det første Crysis-spillet? Legg inn din mening under!

Om SPILLET

Crysis 2

Hei! Les dette før du skriver en kommentar:
Vi vil gjerne ha engasjerte debattanter og setter pris på konstruktive bidrag til samtalen. Det er lov å være kritisk eller uenig, men hold deg til tema og vær saklig i dine begrunnelser (husk at det er lett å bli misforstått). Personangrep og trakassering er ikke greit - slike innlegg blir slettet. Vi vil også gjerne at du bruker ditt fulle navn når du kommenterer. Takk for dine bidrag, hilsen oss i P3 Filmpolitiet.