Konger av Oslo er én time sammen med sjuendeklassinger og lærere ved Ruseløkka skole både hjemme og i klasserommet, på skidag og 17.mai frem til avslutningsforestillinga på skolen.
Et privilegie lærere forunt.
Ung virkelighet
Dokumentarfilmen følger flere forskjellige ungdommer fra ulike hjem og sparer meg for voksenpjattet, men lar ungdommen snakke. Det er deres virkelighet som er interessant, og det er den jeg får høre om.
Jeg får for eksempel høre World of Warcraft-erfaringene sjuendeklassingene har og hvilke triks de bruker for å se mindre trøtt ut etter en våkenatt. Den hvite blyanten i sminkeskrinet er sentral her.
ANMELDT: World of Warcraft: Cataclysm!
Ekstremt sitatvennlig
Konger av Oslo handler om ungdommens kamp og brytningen mellom barn og voksen. De er unge, de blir kanskje fortsatt oppfattet som barn, men det barnlige utseendet kommer med voksne utsagn. Sitatene sitter løst, og jeg må gjengi noen:
– Mamma driver med kjønnsforskning, men jeg har enda ikke skjønt hva hun egentlig driver med.
– Det jeg liker best med 17.mai-toget, er å få en bekreftelse på at kong Harald lever.
– Sånn det er nå skrur pcen seg av etter to timer, og det er ikke en ideell situasjon.
Anmeldelsen fortsetter under bildet.
Sensasjonell sameksistens?
Akkurat hva som skal formidles i Konger av Oslo, er jeg ikke sikker på. En tanke som slår meg, er at noen så en barneskole med ungdom fra flere kulturelle bakgrunner i fredelig sameksistens og mente at dette var såpass spesielt at det måtte dokumenteres.
For min del er det ingen overraskelse at barn og ungdom trives i hverandres selskap uavhengig av etnisitet, men så er det jo kanskje mange som bare sitter innendørs og leser VG også. De kan ha godt av å se Konger av Oslo.
Konger av Oslo gjør meg bråkjent med mange forskjellige ungdommer, et privilegie lærere forunt. Dokumentaren inneholder nesten utelukkende ungdommenes uttalelser og svar på spørsmål fra en reporter jeg aldri hverken ser eller hører, og det er behagelig. De voksne er stort sett fraværende.
LES: Ukas dvd- og Blu-rayutgivelser!
Kjip musikk
Musikken i Konger av Oslo er kjip, men det er en helt vanlig dokumentarfeil å gjøre.
På et eller annet tidspunkt bestemmer dokuskapere seg for at overganger mellom ett sted og et annet blir uutholdelig kjedelig eller ulidelig kjip uten pregløs, nøytral musikk. Og det de gjør da, er å legge på noe hvalsangaktig eller noe loungeaktig tull.
Altså ikke en gang musikk som kan relateres til ungdommen, men musikk som er lagd for å glatte ut overganger på tv. Det er synd, og det går ut over helheten i Konger av Oslo.
Som skapt for tv
Konger av Oslo viser herlige ungdommer og deres fascinerende hverdag, og er kanskje aller best egnet for tv. Den fortjener å gå i beste sendetid på opptil flere kanaler, og den er et optimistisk bilde av gjengen som skal ta over styringa av samfunnet vårt.
