Topp 5: Johnny Depp

Denne uka er Johnny Depp aktuell som stemmen til det håpløse ørkendyret Rango. Nok en gang viser Johnny Depp at han har mange talenter, og det er derfor på tide å kåre Johnny Depps 5 beste roller!

– En animert fest av en film! – Les anmeldelsen av Rango

Johnny Depp er i dag kjent en av de mest talentfulle karakterskuespillerne i Hollywood, og spiller gjerne eksentriske rollefigurer som han selv er med på å utforme. Han har blant annet gitt liv til karakterer som kan regnes som bautaer innenfor barnefortellinger som for eksempel Willy Wonka i Charlie og Sjokoladefabrikken og som Mad Hatter i Alice i Eventyrland. Men dette er ikke en fyr som trenger parykker og rekvisitter for å gjøre roller uforglemmelige, og har smeltet mange hjerter i filmer som What’s Eating Gilbert Grape og Cry Baby. Johnny Depp er manges favorittskuespiller, og i lista under ser du kanskje hvorfor.

Johnny Depp har kanskje gjort en av sine mest karakteristiske roller som kaptein Jack Sparrow i Pirates-filmene. Åpningscenen hans i den første filmen viser soleklart hva slags type sjørøver dette er. Han står i masta på båten sin med flagget svaiende, like før vi ser at båten er på vei til å synke før han elegant tråkker over på ei brygge idet hele skiten går under. For en start!

Med inspirasjon fra Stones-legende Keith Richards skapte Johnny Depp en livsglad, komisk, fordrukken, og uovervinnelig karakter som virkelig gjenspeilte at piratene kanskje var datidens rockestjerner. Det er nemlig ingen tvil om at det ligger både knuste hjerter og flasker bak eventyrlige Jack Sparrows karakter, og vi blir villig med på eventyr når som helst!

Les anmeldelsen av POTC – At World’s End her

18 mai er det klart for en ny film i Pirates-serien. Se traileren til POTC – On Stranger tides her:

Les også: Anmeldelsen av Cry baby

Med sin eksentriske og ubehjelpelige karakteristikk av tut-og-kjør-regissør nummer én, Ed Wood, meislet Depp seg fast blant alle filmminnene mine med hvit dress, sleik og et manisk blikk.

Ramling og velting rundt på kulisser bygd av skjøre materialer; mekaniske monstre som aldri virket som de skulle; Ed Woods verden må ha vært helt forjævlig frustrerende. Likevel jobbet han kanskje hardest av alle sine samtidige regissører og smilte mens han gjorde det.

Det er nettopp dén energien Depp fanger så vanvittig bra i Ed Wood, en svart-hvitt merkverdighet fra filmåret 1994.

Johhny Depp rufser til håret og setter et manisk blikk i oss som den hevntørste barbereren Sweeney Todd. Med elegant kontrollert galskap gir han liv til noe som ble sagt om «The Joker» i Batman – The Dark Knight. Nemlig at «Some people just wanna watch the world burn». Sweeney Todd vil se verden blø, og tar villig på seg jobben med sine sylskarpe barberkniver. Sweeney har nemlig mistet alt som betyr noe for ham, og det som er igjen er mørke, faenskap, og en god dose sinne.

Johnny Depp skremmer virkelig vettet av meg i denne filmen som den gale barbereren med et knust hjerte. To timer med synging, dreping og utspekulert planlegging setter rammene for det som kanskje er tidenes mest dystre musikal. Og som om ikke alt dette var nok, viste det seg at Johnny Depp virkelig tar balletak på musikalsanger også.

Les anmeldelsen av Sweeney Todd – Barbereren fra Fleet Street

I Edvard Saksehånd varmet Johnny Depp alles hjerter som den utstøtte og ensomme mannen med sakser på hendene. Tim Burtons sære univers er perfekt for Johnny Depp, og alle trekkene han gir Edvard Saksehånd. Det deiligste av alt er å se hvor «normal» Edvard Saksehånd egentlig er, for det er uten tvil den rosa forstaden han prøver å komme inn i det er noe feil med. Jeg lar meg også imponere over Depps balansegang mellom de mange menneskelige følelsene som Edvard har, samtidig som han viser oss det mekaniske og unaturlige som gjør Edvard til det misforståtte vesenet han er.

Hunter S. Thompson skrev mye av seg selv inn i Raoul Duke, hovedpersonen i Frykt og avsky i Las Vegas. Så mye at Duke egentlig kan ses på som Thompsons alias. Derfor høres Depp nøyaktig ut som Thompson selv i rollen som Duke, og den mørke, selvsikre stemmen kan kanskje høres igjen i Jack Sparrow. I alle fall hører jeg spor av den.

Glattbarbert på hodet ser han ikke ut som noen annen Depp-figur, og tropehjelmen og de gule pilotbrillene er for mange blitt selve bildet av den virkelige Thompson. Slettes ikke det verste fiktive bildet å ha av seg selv i ettertid.

Les også: Smartere av dop?

PS: I 2011 kommer filmen The Rum Diary med Johnny Depp i hovedrollen. Filmen er basert på boka ved samme navn av Hunter S. Thompson. Kan dette være en ny klassiker?