Dessverre har både natur og atomkatastrofer preget nyhetsbildet de siste ukene, og vist oss bilder som vi faktisk kjenner igjen fra filmverdenen. Vi er godt vante med å se jordskjelv, atomkatastrofer, vulkaner, og andre ulykker som virkelig ødelegger for oss mennesker. Vi har nemlig sett dem på film allerede!

Det mest naturlige for oss hadde kanskje vært å kåre de beste katastrofefilmene, men siden det viste seg å være vanskelig å finne filmer i sjangeren som vi virkelig likte, har vi heller gått andre veien. Filmpolitiet har derfor plukket ut fem latterlige, tåpelige, og absurde katastrofefilmer som både kan underholde og forarge.

Les også: Anmeldelse av apokalypsefilmen Mennesker i solen!

Twister (1996)

Birger: Det går an å argumentere for at Twister er en dårlig film, men hvorfor gidde det når den samtidig er så underholdende? Regissør Jan De Bonts “guilty pleasure” fra 1996 handler om tornadojegere som liker å komme litt for nær sine mål.

Det topper seg når Helen Hunt og Bill Paxton lar en F5-tornado (den aller sterkeste sorten) passere rett over seg, og de overlever ved å holde seg skikkelig, skikkelig godt fast. I en virkelig situasjon ville dette selvsagt ikke kunne skje. Men det er grunn til å tro at en 100% troverdig tornadojegerfilm hadde blitt litt kjedelig. Det er ikke Twister!

Klikk på bildet for å se klipp fra en av Birgers “guilty pleasures”

Helen Hunt og Pill Paxton spiller tornadojegere i Twister. (Foto: Warner Bros. Pictures)
Helen Hunt og Pill Paxton spiller tornadojegere i Twister. (Foto: Warner Bros. Pictures)
Godzilla: Final Wars (2004)

Rune: Hvorfor er Godzilla: Final Wars min favorittkatastrofefilm spør du? Bare hør på dette korte handlingsreferatet:

Endeløse kriger og miljøforurensning har skapt en rekke farlige gigantiske monstre, og Earth Defence Force (EDF) blir skapt for å beskytte menneskeheten. EDF oppdager et mummifisert rommonster, og sender den muterte soldaten Ozaki for å etterforske. Plutselig dukker det opp en rekke monstere i verdens storbyer – Rodan, Anguirus, Ebirah, King Caesar … og selvsagt Godzilla selv.

Les også: Topp 5: Filmmonstre!

Herregud, dette er så ekstremt tullete at jeg elsker denne filmen av hele mitt hjerte.

En useriøs blanding av avansert CGI og menn i gummidrakter, japanske og engelske skuespillere. Har du et snev av ironisk sans er dette er beste katastrofefilmen du kan tenke deg.

Klikk på bildet for å se klipp fra Runes favorittkatastrofefilm

Godzilla er stjerna i den 28 filmen om monsteret, Godzilla: Final War. (Foto: Toho Film)
Godzilla er stjerna i den 28 filmen om monsteret, Godzilla: Final War. (Foto: Toho Film)
Poseidon (2006)

Maria: Poseidon er katastrofefilmen som stort sett bare handler om katastrofer, og lite annet. Etter en monsterbølge treffer cruiseskipet Poseidon, følger vi en gjeng overlevende som prøver å komme seg ut at det hele med livet i behold. Med den rette innstillingen, er det faktisk mye å le av her. Det er så mye at man nesten kunne gjort en lek ut av det: Det kunne vært om å finne flest unødvendige karakterer, logiske feil, og eksempler på skremmende dårlig skuespill.

Et eksempel: En av karakterene tråkker over en haug døde folk like etter monsterbølgen inntreffer, og sier til seg selv, “It’s just dead people, right?” Skal si hun klarer å holde hodet kaldt når det ligger flere hundre lik rundt henne, og hun er like ved å ende opp der selv.

Det er også utrolig fascinerende hvordan hovedkarakteren helt uten forklaring vet utrolig mye om skip. Hvor man skal gå for å komme seg hit og dit, hvilke knapper som funker til det også videre. Hvordan vet han for eksempel at “The bulkheads are activated by water pressure”? Jeg ler, gråter, og river meg i håret over Poseidon.

Le og gråt du også, klikk på bildet for å se klipp fra Poseidon!

Kurt Russel, Josh Lucas, Emmy Rossum og Richard Dreyfuss er noen av de som dummer seg ut i Poseidon. (Foto: Warner Bros Pictures)
Kurt Russel, Josh Lucas, Emmy Rossum og Richard Dreyfuss er noen av de som dummer seg ut i Poseidon. (Foto: Warner Bros Pictures)
The Happiness of the Katakuris (2001)

Martin: Takashi Miikes surrealistiske japanske splatter-singalong-musikal The Happiness of the Katakuris, kan puttes i mange båser, og er en real katastrofefilm på flere plan.

Familien Katakuri driver et sjabby vertshus ved foten av den sovende vulkanen Mt. Fuji. De sliter med dårlig besøkstall, og de få gjestene som kommer på besøk dør i løpet av kort tid. Dette gir også familien et stort problem med zombier i hagen.

Som om ikke zombieapokalypsen er nok, klarer familien også å forvikle seg inn i en konspirasjon med en hemmelig agent fra den britiske marinen og angrepet av det japanske politiet.

Mot filmens klimaks våkner selvfølgelig Mt. Fuji til live slik at vertshuset blir revet løs fra bakken og seiler nedover fjellet på en lavasjø mens familien utfører et musikalnummer og en karaoketekst gir oss gleden av å synge med. Men det mest spektakulære med dette klimakset er at i det Mt. Fuji får utbrudd så svitsjer også hele filmen om til å bli leireanimasjon! Dette pågår helt til vertshuset er trygt plassert på en blomstereng hvor familien hilser oss farvel i nok en musikalperle.

Klikk på bildet under for å se klipp fra den fantastiske Happiness of the Katakuris

Det absurde tar aldri slutt i "Happiness of The Katakuris". (Foto: Shochiku Company)
Det absurde tar aldri slutt i "Happiness of The Katakuris". (Foto: Shochiku Company)
2012 (2009)

Marte: Regissør Roland Emmerich er tydeligvis glad i å lage katastrofefilmer. Independence Day, The Day After Tomorrow og Godzilla er gode eksempler på det. Da han i 2009 kom med filmen 2012 håpet jeg derfor at dette skulle bli den ultimate katastrofefilmen. En film som handler om Mayakalenderens spådom om verdens undergang, full av meteornedslag, vulkanutbrudd, gedigne jordskjelv og tsunmier må jo være bra!

Akk, så feil kan man!

Les anmeldelsen av 2012.

I 2012 kommer jordas undergang for en dag. Filmen skal i utgangspunktet være en dramatisk skildring av menneskehetens kamp for overlevelse. Vi finner imidlertid fort ut at dette isteden er en slags actionkomedie, en som er ufrivillig morsom, vel og merke.

For blandingen av ekstremt overdrevne naturkatastrofer og John Cusacks halvdårlige skuespill, blir så komisk at man får latterkrampe isteden for å få nerver av spenningen.

De som har sett filmen husker garantert scenen der Cusack plukker opp familien sin i en limousin og kjører gjennom Hollywoods gater mens byen raser sammen rundt dem.

Cusack har verdens største dott av gullhår en viss plass. Han klarer selvsagt å manøvrere seg unna og kjøre fra jordskjelvet som prøver å fortære dem, før de kommer seg over i et fly og klarer å lette rett før rullebanen og flyet blir slukt i avgrunnen.

Det hele er vanvittig underholdende, men samtidig utrolig teit! Klikk på bildet under for å se klippet jeg snakker om!

2012 er en av katastrofefilmene som får den tvilsomme æren av å være på ukas topp 5-liste. (Foto: Columbia Pictures)
2012 er en av katastrofefilmene som får den tvilsomme æren av å være på ukas topp 5-liste. (Foto: Columbia Pictures)
Hei! Les dette før du skriver en kommentar:
Vi vil gjerne ha engasjerte debattanter og setter pris på konstruktive bidrag til samtalen. Det er lov å være kritisk eller uenig, men hold deg til tema og vær saklig i dine begrunnelser (husk at det er lett å bli misforstått). Personangrep og trakassering er ikke greit - slike innlegg blir slettet. Vi vil også gjerne at du bruker ditt fulle navn når du kommenterer. Takk for dine bidrag, hilsen oss i P3 Filmpolitiet.