Sesong to av True Blood endte med at et minimum av ro og orden ble gjenopprettet i Bon Temps. For alle andre enn mitt tidligere favorittpar på lerretet Bill og Sookie: Bill er borte, tatt vekk fra Sookie idét hun måtte en tur på badet for å fordøye frieriet fra Bill. Så spenningskurven stod jo litt bratt.
Midtpunktet Sookie er blitt en bifigur.
Varulver
Etterhvert kom promobildene fra sesong tre, og jeg forstod at det var noe enda mer dyrisk enn vampyrer inne i bildet. Varulver. Selvfølgelig. Jeg leser dessverre ikke bøkene til Charlaine Harris, men søstera mi gjør det, og hun holder spoilers for seg selv. Derfor vet jeg aldri hva jeg kan vente meg av True Blood, og sesong tre overrasket meg ved å gjøre meg mer kjent med figurer jeg trodde jeg kjente godt nok fra før.
LES: Filmpar vi elsker!
Anmeldelsen fortsetter under bildet.
Flere historier som gløder ujevnt
True Blood følger flere historier samtidig i sesong tre, og de store, svartøyde møljeknullene som sesong to brukte i overkant mye tid på, er borte. Nå er figurene jevnt fordelt på flere historier. Et knallbra valg. Men ikke alle historiene er engasjerende.
I det hele tatt er sesong tre i sumpen en tettere visitt hos figurer jeg kjenner fra før enn et møte med nye. Kjipt er det da å måtte melde at Bill er blitt uinteressant, Tara livstrøtt og Sookie skjøvet til siden. Sookie, som var hele seriens midtpunkt når jeg først ble med inn i Louisiana, er blitt en bifigur.
Sookie spesial
Den opprinnelige stjernetrioen Bill, Sookie og Eric har blitt omgitt av så mye maktkamp at oversikten min for lengst har tatt hatten og gått. Poenget er at vampyrdronninger og varulvkonger spiller ut sine kort i hytt og gevær mens undersåttene følger sin egen agenda, og en sjelden gang iblant kuliminerer det i at Sookie må ta frem spesialkreftene og sette alle skapene på plass.
– og hva er egentlig Sookie? Hun har jo krefter, det har jeg sett. Men hvorfor har hun disse kreftene? Det fikk jeg endelig svaret på i sesong tre. Svaret er noe jeg selv aldri hadde tenkt på, og det er kanskje da jeg koser meg mest. Men overnaturlige krefter til tross, det er det ekstremt uredde og fandenivoldske ved Sookie som styrer skuta.
Anmeldelsen fortsetter under bildet.
Flere krefter kommer til
Jason er langt på vei den herlige asfaltcowboyen han var i førstesesongen. Etter å ha lefla med religiøs fanatisme i toeren blir han tatt inn i varmen av Andy, og disse to teamer opp som sheriffkontorets Klabb og Babb i treeren. Men Jason viser også sin kanskje beste side hittil, i møte med en frøken fra skogen.
LaFayette skal gjennom litt av hvert, men ikke overraskende skal han bevege seg hakket lengre inn i det okkulte i møte med en kjekk sykepleier. Dessuten skal Arlene inn i et slags Rosemary’s Baby-opplegg mens Tara bare skyver i motbakke etter Eggs’ død.
ANMELDT: Vampire Diaries S01
I sesong to sa Sams adoptivmor at Sams familie var «bad people», og hvorfor får jeg et grundig svar på i sesong tre. Sams historie er ett av flere fokus i sesong tre, og Sam blir en figur jeg kan forholde meg til på en helt annen måte. Sams møte med familien lar meg møte Sam, om jeg kan si det slik. Og den gjengen der kreves det litt å møte.
Anmeldelsen fortsetter under bildene.
En utvidet serieopplevelse
Ekstramaterialet på Blu-rayen består av fire enhanced viewing-episoder, som sparer meg for mange turer på wiki. Helt enkelt betyr enhanced viewing at det dukker opp…
- …tilbud på skjermen underveis i episoden som sier at jeg kan velge å se tilbakeblikk for å friske opp hukommelsen min. Rett tilbake til episoden etterpå.
- …små videoruter nederst i høyre hjørne hvor en av rollefigurene forklarer situasjonen sett fra sitt ståsted. Mens den øvrige lyden tones ned, selvfølgelig. Alle disse minivideoene kan jeg også se for seg under ekstratittelen ‘Character perspective’.
- …bokser med tekst om ditt og datt som bare blir uinteressant sammenlignet med videomaterialet.
‘Postmortem’-sekvensen er en ørliten dokumentar om ulvene og ulvetrenerene, og er egentlig bare er en ekstremt trimmet versjon av dokumentaren ‘Anatomy of a scene’, som er en grundig innføring i CGI- og ulvearbeidet som gjøres før en episode som Bad Blood er ferdig.
I tillegg kommer to episoder med kommentarspor, Snoop Doggs «Oh Sookie»-video og ‘True Blood Lines’, en interaktiv meny hvor jeg kan surfe rundt og lese om alle vesenene i True Blood og hvem som er reltatert til hvem.
Sum: Forseggjort ekstramateriale uten det store marsipanlokket.
Såpeoperaens utskjelte verdi
Det introduseres også nye figurer i sesong tre, men de færreste av disse føles viktige. Sesong tre gjør fortsatt greia si riktig, og jeg koser meg med det jeg ser.
Alt er ikke helt på plass for at jeg kan si meg maksimalt fornøyd, men det trenger det heller ikke være i annen såpeopera. True Blood skiller seg ikke fra de andre storhetene i sjangeren når det kommer til å melke kua fra episode til episode uten å egentlig avsløre eller avslutte noe.
Poenget er at jeg ikke kaster bort tiden min på sesong tre, Bon Temps er jo et sted jeg bare liker å være!
True Blood leverer fortsatt min ukentlige gotiske virkelighetsflukt, og er fortsatt sexy selv om det har blitt mindre sex.
True Blood sesong tre er ute på dvd og Blu-ray 25.5.2011.
