En mann i San Diego begår et drap. På åstedet, hvor drapsmannen har forskanset seg, får en etterforsker gjenfortalt hendelsene som har ledet opp mot drapet. Så enkel er grunnstammen i My Son, My Son, What Have Ye Done, men den gjennomføres langt mer komplisert enn som så.
Jeg får umiddelbart Lynchfølelsen.
Det ‘Herzogske’
Werner Herzog har latt seg fenge av en sann historie står det i forteksten til filmen.
Jeg lurer på hva det egentlig har å si for det ferdige resultatet, siden Herzog i mine øyne alltid lager filmer som først og fremst er så tydelig ‘Herzogske’.
Noen regissører er bare slik, og to andre jeg kommer på i farten er Wes Anderson, Lars von Trier, Terrence Malick og David Lynch. Felles for disse fire og Herzog er at de klarer å formidle sin helt særegne visjon frem til mottageren.
På produksjonssiden har Herzog denne gang faktisk fått med seg nevnte Lynch, og dermed har to eksentriske regissører møttes i én og samme film. Det merkes, for maken til urovekkende forstadssekvenser er det lenge siden jeg har sett.
ANMELDT: En sær vikingfilm det kan være vanskelig å forstå.
Anmeldelsen fortsetter under bildet.
Umiddelbar Lynchfølelse
My Son, My Son, What Have Ye Done er nemlig skremmende uten særlig andre skrekkelementer enn musikken. Her lemlestes ingen, det er knapt nok blod. Fryktelige monstre er heller ikke å se, bortsett fra et par vanvittige skuespillerprestasjoner.
Den skremmende musikken i My Son, My Son, What Have Ye Done er musikk som virkelig ikke hører naturlig hjemme i situasjonene og varierer mellom folkemusikk fra flere kulturer, samtidsmusikk og viser. Jeg får umiddelbart Lynchfølelsen etter bare få minutter.
SE: Filmbonanzas Lynch-spesial
Handlingen i My Son, My Son, What Have Ye Done foregår ved at vitner og forskjellige bekjente av den hovedmistenkte gjenforteller diverse episoder som mer eller mindre ledet opp til drapet. Hvorvidt episodene faktisk er relevante eller hva som egentlig er relevant for motivet, blir helt opp til meg å tyde.
Siden jeg sitter og ser en Herzog/Lynch-film er jeg jo forberedt på å ikke skjønne alt med én gang.
Jeg kan kose meg med lekre tekniske gjennomføringer, forundre meg over hvor hinsides mye musikken har å si for filmopplevelsen og se fantastiske skuespillere i arbeid.
Anmeldelsen fortsetter under bildet.
Stjernelag
Grace Zabriskie er helt vanvittig skummel som Mrs. McCullum. Maken til urovekkende kvinnemenneske er det lenge siden jeg har sett på film. (topp fem psychobitches)
Brad Dourif gløder som onkel Ted. Det er helt tabu-hysterisk når han beskriver grekere og teaterfolk forøvrig i sin lille, men fantastiske birolle.
Michael Shannon fyller hovedrollen som Brad McCullum, og synes du han var rar i Revolutionary Road, skal du se på f@@n i My Son, My Son, What Have Ye Done.
ANMELDT: Thor
Willem Dafoe plankekjører rollen som etterforsker Havenhurst, Chloë Sevigny spiller Brads forlovede Ingrid helt greit og Udo Kier spiller Lee Meyers, en rar fyr med rar aksent, på en litt kjedelig måte.
Sekvensene med Sevigny og Kier mot slutten av filmen trekker dessverre helheten ned, og jeg må finne meg i å kjede meg litt.
Som skapt for Blu-ray
Jeg anbefaler deg å se My Son, My Son, What Have Ye Done dersom du er Herzog- eller Lynchfan. Filmen er nok akkurat for sær for kino, men den er som skapt for Blu-ray på en bra tv.
My Son, My Son, What Have Ye Done er ute på dvd og Blu-ray fra og med 20.04.2011.
