«It’s been a long, long time.»
Måneder, år eller tiår – det er vanskelig å si hvor lenge du har ligget i koma. Men plutselig våkner du, fanget i et enormt testlaboratorium.
Verden har gått under, eller har den det? Ut av fangenskapet må du, og da må du følge reglene.
En hard nøtt å knekke
Portal 2 er et førstepersons puslespill, hvor du må ta i bruk en portalpistol for å løse en rekke fysikkbaserte oppgaver.
Med høyre og venstre museknapp (høyre og venstre avtrekkerknapp på spillkonsollene) kan du lage to portaler som er forbundet med hverandre. Det fungerer på en måte som en magisk dør mellom de to.
ANMELDELSE: Utrolig iPad-spill – Swords & Sworcery
Vanskelig å forstå? Bare vent til spillet setter din forståelse av virkeligheten på prøve…
(sjekk illustrasjonen under for en annen forklaring, anmeldelsen fortsetter under)
Merkelige kompanjoner
I det du våkner fra komaen, vet du ingenting. Spillets mysterier avslører sakte, men sikkert underveis i fortellingen.
Historien drives frem av en søt og merkverdig robot – formet som et øye.
På tross av sine fysiske begrensninger er Wheatly en fullverdig figur, med et overraskende stort emosjonelt spenn.
Stemmen hans, som også er en av de få du får høre i spillet, tilhører Stephen Merchant – et navn som bør være kjent for tilhengere av Ricky Gervais og hans tv-serier.
Jeg liker at Merchant er et levende ankerpunkt i et ellers livløst spill (biologisk sett i hvertfall), og måten han som stemmeskuespiller skaper en god spillfigur.
Brist i logikken
Jeg tipper at mange anmeldere kommer til å bruke ord som «finslepen diamant» og lignende om Portal 2 – det er jo en klisjé, men det stemmer da også nesten.
Det er ikke mange feil å peke på i Portal 2, men en som har gjort meg litt irritert er et åpenbart logisk problem i starten av spillets fortelling (ta det med ro, jeg spoiler ingenting her altså).
I det spillet starter våkner hovedfiguren etter å ligget i en komatilstand i flere år, men hun har ikke noen symptomer på muskelsvinn!
En av mange utfordringer for personer som har vært sengeliggende i lang tid er at musklene vi bruker for å stå oppreist, gå og bevege oss ikke blir brukt.
LES: Gleder du deg til Game of Thrones?
Når den første tingen hovedfiguren gjør i spillet er å hoppe litt, blir jeg skeptisk – eller er jeg kanskje i overkant pirkete?
(anmeldelsen fortsetter under traileren)
Fokus på samarbeid
Spillstudioet Valve tar samarbeidsspilling på alvor, og de har gitt like mye oppmerksomhet til denne biten av spillet som til enkeltspillerdelen.
Det er ikke ofte jeg ser spillutviklere som forstår hvor sosialt spilling er.
Samarbeidsdelen i Portal 2 er tilgjengelig både lokalt og over nettverk, noe som betyr mange gode timer med en god venn i sofaen. Dette digger jeg!
Topp 5: Tåpelige katastrofefilmer
Fortellingen i samarbeidsdelen er unik og ulik enkeltspillerdelen, og gir deg ekstra spilletid og forståelse for den merkelige verdenen spillet befinner seg i.
Om alle spill fulgte Portal 2 sitt eksempel ville jeg blitt en særdeles lykkelig mann.
Perfekt? Nei, men nesten
Min kritikk kan oppsummeres slik: Det første Portal-spillet tok verden med storm og overrasket spillere – det er ikke tilfellet med etterfølgeren.
ANMELDELSE: Crysis 2 – spillteknisk knockout!
Valve hadde muligheten til å dytte grensene, likevel valgte de det trygge ved å la Portal 2 være meget lik eneren.
Jeg var klar for en opplevelse som tok pusten fra meg, det fikk jeg ikke – Gabe Newell har forspilt den sjansen nå.
I tillegg er det noen logiske brister i fortellinga, men de er ytterst marginale.
Det blir en sekser på terningen til dette førstepersons puslespillet. Portal 2 kunne vært mer overraskende og mer nyskapende, dette er ikke det perfekte spill. Kanskje er dette en svak sekser, men spillopplevelsen kommer til å følge meg i lang tid fremover.
Hva slags forhold har du til Portal? Legg inn din kommentar under!
