Ta den ring var Jon Bing og Tor Åge Bringsværds andre sci-fi-serie etter Blindpassasjer. Fra den snedige og klaustrofobiske skildringen av stjerneskipet Marco Polo i 1978 fant sci-fi-duoen veien tilbake til jorden igjen i 1982. Nærmere bestemt til Oslo og etterhvert Trondheim.
(trykk på bildet øverst for å se første episode)
Felles inspirasjon
Ta den ring er historien om den selvsikre og verdensvante norsk-italienske professoren Roland Marco (Kai Remlov) som besøker Oslo for å delta på en kongress.
Etter at to personer dør under kongressen går det opp for Marco at han kanskje sitter med nøkkelen til å løse mysteriet, og han stikker til Trondheim for å nøste opp trådene.
Svaret på mysteriet er en hvilken som helst sci-fi-serie verdig, og jeg mistenker at Bing og Bringsværd og manusforfatterene til den aktuelle NBC-serien The Event har lest samme inspirasjonslitteratur.
NRKbeta: Les mer om kultserien fra 80-tallet her
Dette er åttitallet
Førsteinntrykket mitt er at Ta den ring er helt på høyde med Derrick i å skildre tidsånden. Kai Remlow går for eksempel rundt med verdens kuleste klær, og svenske Lena Bergquist kunne vært med i ABBA på alle slags måter. Bilene, kommunikasjonsmetodene, sjargongen: dette er åttitallet, hvis du tør å møte det igjen.
(anmeldelsen fortsetter under bildet)
Det er dessuten spennende å se hvordan en sånn serie blir løst her oppe i nord. For den inneholder alle elementene en sci-fi-thriller trenger: en hemmelig orden, mystisk teknologi, historisk perspektiv og romanse. Men den føles absolutt ikke som noen slik serie. Og det er ikke en dårlig ting, heller.
Nest etter den påfallende åttitallsinnpakningen er det først og fremst tempoet som utgjør den mest merkbare forskjellen på Ta den ring og nyere serier.
Satt på spissen kunne alle tre episodene blitt fortalt på én episode i dagens tempo, men det er samtidig noe veldig sjarmerende ved denne fortellerteknikken.
Overraskende holdbar
At skurkene er svenske, er for eksempel et komisk element i Ta den ring. Svensk er kanskje det språket som høres minst skummelt ut her i verden.
Og at deler av mysteriet løses ved allsang av barnesangen Ta den ring på et hotellrom, hører også til i den komiske kategorien.
Men jeg får aldri noen pinlig komisk følelse, serien holder komikken trygt innenfor rammene av sci-fi-thrilleren og er overraskende holdbar jevnt over.
Konspirasjonsteori #1
Med dagens serievante øyne er riktignok ikke Ta den ring mye til thriller, da. Jeg holdes ikke på noen som helst måte på nåler, selv om jeg lurer noe aldeles grenseløst på hva i alle dager det er slags installasjon jeg iblant ser klipp ifra. Dét skal Bringsværd og Bing ha: de slo på den store tromma for tretti år siden.
ALT OM: Sci-fi – film, spill og serier
Jeg vil ikke avsløre noen ting, men omstendighetene er omfattende på en slags Erich von Däniken-måte.
Nasjonalhelt
Spesialeffektene er enkle, men effektive. Ivo Caprino står bak, og han har gjort det han kan best med småskalamodeller.
Pluss en fet avslutningssekvens som ikke trenger å skjemmes for noe som helst. Caprino altså…en nasjonalhelt på høyde med Heyerdahl.
Ta den ring holder seg overraskende godt, og jeg anbefaler deg å sette av drøye to timer til å få sett alle tre episodene i påska. Som en slags hyggelig, norsk motvekt til all «en ung kvinne blir meldt savnet»-krimmen som går hver bidige kveld ellers.
Se alle episodene i nett-tv her:
- Episode 1 – tilgjengelig nå
- Episode 2 – tilgjengelig 22.04 kl. 15:25
- Episode 3 – tilgjengelig 23.04 kl. 15:40
Bør Norge (og NRK) lage mer sci-fi? Legg inn din kommentar under.
