Jeg elsket den bisarre HBO-serien Carnivale, som handlet om et omreisende sirkus under den amerikanske depresjonen på 1930-tallet.
Vann til elefantene forteller en lignende historie, og skildrer miljøet på fortreffelig levende vis.
Her er et trekantdrama det sentrale elementet, og om det ikke fungerer fantastisk hele veien, er det likevel godt nok til å gjøre dette til en severdig film.
LES OGSÅ: 2011 byr på interessante filmatiseringer.
Benzini Brothers
Unge Jacob (Robert Pattinson) mister alt når foreldrene dør, og legger ut på landeveien.
Han kaster seg på et tog, som viser seg og tilhøre sirkuset Benzini Brothers. Jacobs sirkuskarriere skyter fart, og han får ansvaret for elefanten Rosie.
Samtidig forelsker han seg i sirkusstjerna Marlena (Reese Witherspoon), men hun er gift med den harde og farlige direktøren August (Christoph Waltz).
LES OGSÅ: Anmeldelsen av I Am Legend (regi: Francis Lawrence)!
Flørter med kjærligheten
Jeg elsker hvordan regissør Francis Lawrence levendegjør æraen. 1930-tallets forfall, forbudstid, fattigdom, depresjon og desperasjon tyter ut av hver billedrute.
Jeg liker også skildringen av sirkuset, med sine allsidige personligheter og eksotiske dyr.
Midt i dette står altså et knippe mennesker, som tillater seg å flørte med kjærligheten, noe de harde tidene og omgivelsene knapt innlater til. Det er en kontrast som gagner filmen stort.
LES OGSÅ: Anmeldelsene av Twilight-filmene Evighetens kyss, New Moon og Eclipse!
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Genuint talentfull
Robert Pattinson har mange mot seg, fordi han spiller i Twilight-filmene. Men bak hypen skjuler det seg en genuint talentfull skuespiller, noe han også viste i Remember Me.
Også her får Pattinson vist frem øyeblikk av godt skuespill, der smerten er lett å lese i Jacobs øyne.
Witherspoon gjør en god figur som kvinne som gjør det hun må for å overleve i en tøff tid, men jeg skulle ønsket meg mer gnist mellom filmens elskende. Jeg aner attraksjonen, men ikke hvorfor de tør risikere så mye for den.
LES OGSÅ: Anmeldelsen av Remember Me!
Den største stjerna
Christoph Waltz, som var så skremmende god som nazioffiser i Inglourious Basterds, er kanskje et halvt nummer for liten som August. Han utstråler en farlig aura, men blir ikke den karismatiske figuren August burde være.
Filmens bokstavelig talt største stjerne er elefanten Rosie, som etter hvert spiller en viktig rolle. Jeg mistenkte at elefanten var digital, for den gjør utrolige ting med upåklagelig timing.
Men det viser seg at Rosie spilles av en virkelig elefant som heter Tai. Kan elefanter vinne Oscar?
LES OGSÅ: Anmeldelsen av Inglourious Basterds!
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Sukkersøtt og sentimentalt
Jeg likte mye med denne filmen, først og fremst fremstillingen av tidsalderen historien er lagt til.
Når jeg likevel havner på en firer, er det på grunn av innslag av klisjéfylt dialog, og en litt for sukkersøt avrunding. Liker du sentimentalitet i store doser, vil du elske Vann til elefantene.
Jeg elsker deler av den og liker resten, så det er godt nok til å anbefale en kinotitt!
