Ironmaster er en fransk-italiensk samproduksjon fra 1983 med Umberto Lenzi ved roret.

Lenzi er en av italienerne som har hatt mest å si for kannibalsjangeren, og siden du er her hos Filmpolitiet er sjansen der for at du har hørt om Man from Deep River, Jungle Holocaust eller Eaten Alive – alle sammen pionérfilmer som har drevet horror-, zombie- og slashersjangeren fremover.

Actionsekvensene går ofte i fort film

Sensurert

Etter å ha blitt forbudt i 31 land med Make them Die Slowly, roet Lenzi seg ned med blant annet Ironmaster.

Her finnes det ikke spor av kannibalisme, her serverer tvert imot Lenzi primitive, men velartikulerte og gjennomtenkte hulemennesker. Ironmaster er en film som skildrer hvordan sverdet har skapt sivilisasjonen med en rekke herlige parykker som virkemiddel.

Noe av det første som slår meg, er at Ironmaster bruker naturen til fulle. Store landskapssekvenser dominerer filmen. Stort sett alt må da være spilt inn i en dyrehage eller et reservat? Bøfler på savannen, løver og villsvin i skogen, miniatyrmammuter som manipuleres på avstand for å se store ut – alle dyrene i Afrika og mer til er med i Ironmaster.

ANMELDT: 2019: After the Fall of New York

Anmeldelsen fortsetter under bildet av George Eastman i løvedrakt.

Ironmaster (Foto: VME)
Den italienskfødte Luigi Montefiori med artistnavnet George Eastman som Vood. (Foto: VME)
“Now I belong to Vood”

Den primitive stammen filmen spinner rundt, ledes av en eldre mann med skjegg som has ihjel veldig tidlig i filmen. Gjerningsmannen er også denne gangen George Eastman – en mann med klippekort i italienske B-filmer og ofte castet som slemming. Det er mye moro med George Eastman også i Ironmaster fordi figuren han spiller heter Vood, og sitatene strømmer på:

  • “Now I belong to Vood”,
  • “We need Vood to come to us”
  • “You won, Ala, but one day there will be another Vood” og så videre.
Ironmaster (Foto: VME)
Den fascinerende Sam Pasco som Ela. (Foto: VME)

ANMELDT: Sergio Martinos Hands of Steel!

Hår som et utstoppet dyr

Den egentlige hovedrollen er det Sam Pasco som har. Ikke hørt om ham? Ikke rart. Men heng med videre likevel.

Pasco spiller Ela, en blond og stadig mer solbrent muskelhelt med stivt blikk og hår som et utstoppet dyr. Pasco ser kjent ut men har ikke spilt i fler filmer enn Ironmaster, og du som ble nysgjerrig nå kan lese mer om Pasco her.

De øvrige figurene er voksne menn med normal kroppsbygning og parykker som ikke passer til skjeggveksten, damer i Wilma Flintstone-drakter, folk i apedrakter, dobbeltgjengeren til Lillebjørn Nilsen og en fyr som har i oppgave å passere menn som har en samtale for å lage bevegelse inn i menn-som-har-en-samtale-sekvenser.

Ironmaster (Foto: VME)
Under jakten på Vood søker gruppen tilflukt i en zombiehule. Dette byr på uventede problemer. (Foto: VME)
Stiv heks

Etter at Vood dreper høvdingen og blir fredløs, handler stort sett Ironmaster om folk som løper rundt i skogen og roper. Actionsekvensene går ofte i fort film, som avbrytes av blikk som møtes og sier fullstendig forskjellige ting.

Ironmaster (Foto: VME)
Elvire setter det lange blikket i Ela. (Foto: VME)

Sverdkampene ser iblant ut som stiv heks, der den som sneies borti stivner og detter om. Unntakene er Pasco og Eastmans sverdkamper, som er riktig bra utført. Dessuten kastes det mye stein.

Rett fram og forfriskende

Resten av filmen bruker utrolig mye tid på naturkrefter, stockfoto fra vulkanutbrudd, småskala vulkanutbrudd og savanne.

Musikken består av en melodi sunget av et mannskor som minner om “Don’t Cry For Me Argentina”. Til min store frustrasjon. Den eneste andre musikken er noe new age-uling.

Ironmaster setter seg på en god måte, kanskje ikke langvarig, men den har en måte å være på som er rett fram og forfriskende. Den gjør seg ikke mer episk enn den må, og tør å handle om noe veldig enkelt.

Trykk her for flere rett-på-dvd-anmeldelser!

Meninger? Værsågod, kommentér!

Om FILMEN

Ironmaster
  • Ironmaster
  • Slippdato:
  • Regi: Umberto Lenzi
  • Originaltittel: La guerra del ferro
  • Sjanger: Action, Eventyr, Historisk