Topp 5: Spillduoer

Filmpolitiet har sendt to av sine konstabler til Comic-Con i San Diego for å dekke en av verdens største nerdekongresser. Comic-Con handler om tegneserier, spill, fantasy, science fiction, anime og ikke minst kostymer.

Min personlige favoritt er parkostymer, som Mario og Luigi eller R2-D2 og C-3PO. Selv om det hadde vært interessant med en topp fem liste over de peneste kostymekomboene, har jeg isteden fokusert på noe jeg føler meg mer egnet til, nemlig en personlig kåring av mine favorittspillduoer.

Vurderingene er basert på faktorer som bakgrunnsfortelling, dynamikk, synergieffekt, spillbarhet og konsept.

Den endelige avgjørelsen var meget vanskelig, og det var litt trist å se at noen av mine egne favoritter måtte strykes for å gi plass for duoer jeg på et rasjonelt plan fant mer beundringsverdige.

Zelda og Link, Lara Croft og Totec, Fenix og Dom, Ratchet og Clank og Diddy og Donkey Kong var noen av duoene som ble med helt til den siste avgjørelsen.

Her kommer listen. Er du uenig? Kom med din egen liste i kommentarfeltet.

Les også: Vi skal til Comic-Con!

Det første Half-Life-spillet var for meg en helt ny opplevelse. Som spiller deltok jeg i absolutt alt, og slapp at en hissig actionhelt prøvde å sjarmere meg med kule og sitatverdige kommentarer. Gordon Freeman var en sympatisk vitenskapsmann som gjorde alt det en ville forvente av en hvilken som helst helt, uten å måtte ty til oppmerksomhetssøkende atferd.

I Half-Life 2 introduseres datteren til forskeren Eli Vance, Alyx, en smart, hyggelig og sjarmerende jente i tyveårene.

Gordon og Alyx er ikke utvalgt på grunn av superkrefter, humoristisk sans eller heftige kommentarer, men fordi de er to genuint hyggelige personer. I motsetning til de fleste spillduoer som baserer seg på overdrevne kontraster eller ekstreme personlighetstrekk, er dette en duo som består av to personer jeg gjerne kunne hengt med på fritiden.

Selv om det tok en stund før jeg selv ble helt overbevist om at denne duoen fortjente en plass blant de fem beste, var det derens evne til å sjarmere hele spillverdenen gjennom god gammeldags folkeskikk som var den kvalifiserende bragden.

Les også: Topp 5: Spillheltinner – Dette er de tøffeste damene.

(Artikkelen fortsetter under bildet).

Ved første øyekast ser dette ut som en helt vanlig politiduo. Bikkja Sam spiller rollen som den ordentlige og rasjonelle konstabelen, mens Max er en gal sosiopat som må holdes i tøylene.

Men under overflaten er dette en veldig spesiell lagsammensetning som bryter med de fleste konvensjoner for snill purk/slem purk-samspill.

Sam er kvasi-intelektuell og prøver veldig hardt å fremstå som en seriøs aktør. Kaninvesenet Max er derimot hyperaktiv, selvdestruktiv og drives av primale lyster. Atferden deres kan til tider være radikalt forskjellig, men når Sams dyriske instinkter tar over, reverseres ofte dette forholdet, og Max inntar da rollen som den modne og omsorgsfulle figuren.

Se også: Lag din egen Adam Sandler-film.

Dette er en duo bestående av dynamiske figurer, som forandrer atferd avhengig av partnerens humør. Selv om Sam har lyst å være en ordentlig skikkelse, er han så knyttet til Max at han for lengst har gått over til galskapens domene. Dette er en duo som kun fungerer som en samlet enhet. I likhet med serier som Seinfeld og It’s Always Sunny in Philadelphia bor disse figurene i en virkelighetsfjern boble, styrt av en bisarr logikk.

Hver for seg hadde de vært to triste tapere, men sammen utgjør de en humoristisk og kapabel krimduo.

(Artikkelen fortsetter under bildet).

Under storhetstiden til den britiske spillutvikleren RARE kom de med to duoer som var med i min vurdering. Dessverre måtte Diddy og Donkey Kong vike for dette noe mer interessante zoologiske eksperimentet.

Helt siden jeg så Mad Max beyond the Thunderdome har jeg vært fascinert av sammensveisede Masterblaster-duoer.

Bjørnen Banjo med den dumsnille latteren står for det vanlige fotarbeidet, mens Kazooie tar for seg de litt mer ekstraordinære oppgavene fra den blå ryggsekken han kaller sitt hjem.

Litt av bakgrunnen for valget handlet også om det nære og tillitsfulle forholdet mellom bjørnen og fuglen. I spillet fungerer duoen om en samlet enhet, og de deler også hverandres gleder og sorger. Hopper Banjo utenfor et stup, så blir Kazooie med på det fatale fallet.

Banjo og Kazooie stikker av med tredjeplassen på grunn av sin sjarm, nærhet og fantastisk gode spillbarhet.

(Artikkelen fortsetter under bildet).

Disse kampsportekspertene har en relativt oppbrukt bakgrunnsfortelling. Som barn trente de under den vise mester Gouken, og utviklet et svært rivaliserende forhold til hverandre. Men i motsetning til andre rivaler som Shredder og Splinter fra Teenage Mutant Ninja Turtles, eller Naruto og Sasuke fra Naruto, endte de ikke opp som fiender.

Nei, Ken og Ryu er tvert imot bestevenner, som stadig hjelper hverandre ut fra dødelige situasjoner.

Deres kampteknikker er svært like, men når det kommer til personligheter er de rake motsetninger. Ryu er den balanserte bushido-krigeren, som finner mening og innsikt i kampens hete, mens Ken er en playboy som idoliserer det glamorøse Hollywood-livet.

Aktuelle konkurrenter var Jimmy og Billy Lee fra Double Dragon og Alex og Ryan fra Street Gangs (også kjent som River City Ransom), men disse duoene har for lengst blitt retrokultur, mens Ken og Ryu fremdeles holder det gående.

Denne duoen har fått en så høy plassering på grunn av heftige kampteknikker som hadouken og shoryuken, og fordi at de har klart å bryte med den typiske rivalklisjeen. At deres kjenningsmelodier er blant de kuleste jeg vet om, trakk heller ikke ned noe særlig.

(Artikkelen fortsetter under bildet).

Jeg har alltid elsket skitne og ryggdolkende figurer, og Wario er min desiderte favoritt. Han er selve manifestasjonen av de syv dødssynder, og styres kun av grådighet.

Wario er Marios slemme rival, og i tillegg til at navnet hans er Mario med en M snudd opp ned, er navnet også et ordspill på det japanske ordet wariu, som betyr slem. Navnet til Waluigi er en relativt billig løsning, og det tok derfor lang tid før jeg falt for denne figuren.

Begge figurene drives av de samme mekanismene, og har lyst penger, penger og enda mer penger. De er villige til å synke ekstremt lavt for å nå målene sine, og i Waluigis debuttspill Mario Golf, skryter han selv over sine overlegne jukseferdigheter.

Ifølge Charles Martinet, som har stemmen til Waluigi, er de bare to hyggelige slemminger som fant hverandre (Gamefaqs). Og de har flere ganger lurt og svindlet hverandre for egen vinning.

Til tross for slike episoder vil de alltid være en duo, for hvem skulle ellers orke å ha noe med de å gjøre? Dette triste samspillet minner meg veldig om skurkeduoen Harry og Marv fra Alene Hjemme, og det er deres samlede moralske forkastelighet som gjør at de raner til seg førsteplassen.